Telia om nødnummer-anbud: – Ingen sjanse til å konkurrere mot Telenor

Da digitaliseringsminister Karianne Tungs redegjorde i Stortinget om Telenor-problemene som i høst har ført til at nødnummertjenestene ikke har fungert, sa både hun og flere stortingspolitikere at det må vurderes å ha flere leverandører enn Telenor til disse tjenestene.

Men da Politiets Fellestjenester (PFT) i 2021 la ut håndteringen av Politiets nødnummer 112 på anbud, ble det gjort som en anskaffelse uten konkurranse.

PFT skriver i en epost til Digi at man valgte dette fordi Telia hadde gjort det klart at det ikke var aktuelt for dem å gi noe tilbud på oppdraget, som Politiets Fellestjenester karakteriserer som en «kritisk og komplisert tjeneste som skal fungere 24/7/365».

– Ville kreve mye

– Ved anskaffelsen ga Telia uttrykk for at det vil være en krevende oppgave for dem å håndtere 112-løsningen. Det vil kreve mye av organisasjonen og innebærer en vesentlig oppbemanning og endring av både eksisterende styringssystemer og driftsmodeller. Telia ønsket ikke å gjøre disse tilpasningene da, og opplyste på det tidspunktet at de ikke ville delta i en anbudskonkurranse, skriver PFT.

Kommunikasjonssjef Ellen Scheen i Telia skriver i en epost til Digi at da 112-tjenesten ble lagt ut på anbud i 2021 var pris det viktigste kriteriet.

– Da har vi ingen sjanse til å konkurrere mot Telenor som har hatt monopol på denne tjenesten i alle år.

Scheen mener at det er et svært alvorlig problem for alle mobilkunder i Norge at det er et nødnummermonopol i Norge.

– Det vil gi større trygghet og sikkerhet for alle landets innbyggere med større redundans på nødnummer, skriver hun.

Scheen mener imidlertid at nødnummertjenesten ikke bør legges ut på kommersielt anbud, og at det må være myndighetenes ansvar å legge forholdene til rette for at nødetatene kan velge å knytte seg til flere netteiere/leverandører.

– Det trengs vesentlige ressurser og investeringer for å få tjenesten på plass når man ikke har levert den fra før, og da bør myndighetene dekke dette, slik det for eksempel gjøres for kommunikasjonskontroll og nødposisjonering, skriver hun.

Ice ikke vurdert

PFT skriver at Ice den gang ikke ble vurdert fordi de ikke hadde et landsdekkende mobilnett, og at det derfor ikke var andre aktuelle aktører i markedet enn Telenor og Telia.

PFT forklarer at dette var årsaken til at anskaffelsen ble gjort uten konkurranse:

– Det ville vært bortkastede ressurser å gjennomføre en komplisert anbudskonkurranse når oppdragsgiver allerede på forhånd visste at det eventuelt kun ville komme ett tilbud som var fra eksisterende leverandør.

Telenors vederlag for 112-tjenesten er på drøyt 1,5 millioner kroner årlig i de fire årene kontrakten varer. Denne summen dreier seg imidlertid bare om nødetatens telefoniabonnement knyttet til nødnummeret.

PFT skriver at dersom markedssituasjonen endrer seg vil konkurranseutsetting vurderes dersom man ikke benytter seg av fornyelsesklausulene i kontrakten med Telenor, slik at det blir ny utlysning i 2026.

I 2026 kan Ice ha fått på plass et landsdekkende mobilnett, og PFT skriver at de vil bli vurdert på nytt ved en eventuell utlysning.

Telenor deler gjerne

Administrerende direktør i Telenor Norge, Birgitte Engebretsen, skriver til Digi at hun er positiv til forslaget om nødnummer-sentraler hos flere enn én teleoperatør.

– Vi ønsker debatten om hvordan dette kan organiseres best mulig fremover velkommen, men målet må være en modell som reduserer kompleksitet og øker robustheten, skriver hun.

Telenor mener at norske myndigheter har to hovedvalg dersom de skulle ønske å endre modell for nødmeldingstjenesten:

• Flere leverandører: Alle eller utvalgte tilbydere av taletjenester må ha tilsvarende infrastruktur som Telenor har for å rute nødsamtaler direkte til nødetatene.

• Myndighetene må overta ansvaret for å rute nødsamtaler til nødetatene. En slik modell benyttes blant annet i Sverige.

– Det er viktig å merke seg at alle tilbydere av taletjenester må kunne motta nødanrop uavhengig av hvilken modell man velger, skriver Telenor.

Tier om detaljene

Selskapet vil av sikkerhetshensyn ikke gi noen detaljert informasjon om hvordan de i dag drifter nødmeldetjenesten, men har kommet fram til at de kan dele dette:

– Telia og Ice mottar nødsamtaler for alle sine abonnenter, og konverterer til lokalt telefonnummer og relevant nødetat før disse samtalene sendes videre til Telenor. Telenor overtar ansvaret for å rute dem videre til rett lokalt mottak, holder på samtalene til de er besvart, eller sender dem videre til «sentralt mottak» dersom lokalt mottak ikke svarer.

Telenor ønsker ikke å si noe om hva slags infrastruktur som trengs for å rute nødsamtaler til nødetatene, eller gå nærmere inn på hvordan tjenesten er innrettet.

De skriver til Digi at de har gjort investeringer i infrastruktur og tjenester, men vil ikke gå inn på hvor mye penger som er blitt brukt på dette.