telekom

Tensio sier lovverket hindrer strømprioritering ved store utfall

Strømselskap sier lovverket hindrer mobilselskapene og Nødnett i å fortelle hvilke basestasjoner de skal prioritere å gi strøm til ved store utfall. Telenor er helt uenig.

Beredskapsleder Kenneth Brandsås i nettselskapet Tensio i Trøndelag sier at lovverket hindrer dem i å få vite hvor basestasjonene som bør få strøm først, ligger. Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor er uenig og sier de forteller hvor stasjonene befinner seg.
Beredskapsleder Kenneth Brandsås i nettselskapet Tensio i Trøndelag sier at lovverket hindrer dem i å få vite hvor basestasjonene som bør få strøm først, ligger. Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor er uenig og sier de forteller hvor stasjonene befinner seg.

Under ekstremværet Amy ble nettselskapet Tensio i Trøndelag flere ganger kontaktet av mobiloperatører med akutt behov for å få strøm til basestasjonene sine. Men når Tensio spurte om hvilke basestasjoner det var viktigst å få strøm til først, hadde ikke operatørene lov til å opplyse om det, skriver bransjenettstedet Energiwatch.

– Det er en håpløs situasjon, sier Kenneth Brandsås, som er beredskapsleder i Tensio og daglig leder i Tensio Nord Trøndelag.

Han forklarer at grunnen til at mobilselskapene og Nødnett ikke kan fortelle hvilke basestasjoner som bør i drift først, er at telekom-sektoren er underlagt sikkerhetsloven, mens strømselskapene er underlagt kraftberedskapsforskriften, som tilhører energiloven.

– Det hjelper ikke at vi har medarbeidere med sivil sikkerhetsklarering på nivå Hemmelig. Det er heller ikke mulig å gi dem informasjon om basestasjonene, sier Brandsås til Digi.

Han påpeker at samarbeidet med mobiloperatørene er godt, også i de situasjonene hvor de prøver å få ut informasjon.

– Vi opplever at de er like oppgitte som oss, sier han.

– Motarbeider hverandre

Han mener det er på høy tid at denne floken løses.

– Dette er noe vi har tatt opp i alle mulige sammenhenger i flere år. Mobiloperatørene vet om det, men vi har også snakket med Nkom, med DSB Nødnett og med NVE om dette problemet. Der møter vi stor forståelse, men det har likevel ikke skjedd noe ennå.

Den nøyaktige løsningen på problemet har ikke Brandsås. Men han mener at det må tas grep som gjør det mulig å dele informasjon om basestasjoner mellom strøm- og teleselskaper i krisesituasjoner, for eksempel ved at personell med høy nok sikkerhetsklarering kan få informasjonen.

– Vi kan i hvert fall ikke ha det sånn at to lovverk jobber mot hverandre i kriser, som nå under stormen «Amy», sier han.

Store utfall som under Amy er ikke helt sjeldne. Amy var tredje gangen i år Trøndelag opplevde strømstans i større områder på grunn av storm. Også i januar og i mars var mobilnett og nødnett nede fordi strømmen forsvant under uværet, forteller Brandsås.

Under Amy var på det meste 1200 basestasjoner i mobilnettene nede. I nødnettet var rundt 130 av 2100 basestasjoner nede. Trøndelag var hardest rammet. Blant annet sluttet hver fjerde nødnett-basestasjon å virke.

– I Holtålen kommune var alle basestasjoner, både i mobilnettene og Nødnett, nede, forteller Brandsås.

Han sier at erfaringene Tensio har gjort seg etter å ha samarbeidet med kriseledelsen i flere kommuner en rekke ganger, er at folk opplever det verre å være uten mobildekning enn å være uten strøm.

– I den løpende dialogen vi har med kommuneledelsene under slike strømutfall, får vi høre at en av de største utfordringene deres er problemene utfallet skaper for innbyggerne med trygghetsalarmer.

For lite reservestrøm

Brandsås tror dagens minstekrav til reservestrøm for basestasjoner er for lave.

– I dagens samfunn, hvor vi er så avhengig av mobilkommunikasjon, er det veldig lite beredskap i de to til fire timene som er minstekravet i dag. Det er kjærkomment med forsterket ekom (som gir 72 timers drift ved basestasjoner i 83 kommunesentre i dag, red. anm). Men det er behov for mer reservestrøm generelt, sier han.

Han forteller at det i de hardest rammede områdene etter Amy har tatt flere dager å reparere strømnettet, og han tror ikke det er realistisk å gi alle basestasjoner så lang reservestrøm-drift at det aldri blir nedetid ved strømstans.

– Men det hadde hjulpet mye om vi visste hvordan vi skulle prioritere så effektivt som mulig for å få mobilnettet raskt opp igjen, sier han.

Telenor: – Vi deler basestasjon-info

Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen sier til Digi at han ikke kjenner seg igjen i at lovverket gjør det vanskelig for dem å dele informasjon om basestasjoner med strømselskapene.

– Vi har vært i løpende kontakt med Tensio under Amy. Og når de kontakter oss for å spørre om hvor de skal sette inn støtet, opplyser vi typisk at i det og det området har vi x antall basestasjoner nede. Vi forteller dem hvor basestasjonene er og oppgir til og med målernummer på sitene.

Det eneste vi ikke kan utlevere, er kartene der basestasjonene er plottet inn, sier Amundsen.

Han synes det er merkelig at Tensio kommer med dette utspillet nå.

– Jeg opplever ikke at lovverket er til hinder for å utveksle nødvendig informasjon om hvor basestasjonene er. Jeg har tvert imot lyst til å skryte av Tensio fordi de har vært veldig proaktive, både nå under Amy og under stormen i januar. Vi synes samarbeidet har fungert godt, så jeg skjønner ikke kritikken.

Powered by Labrador CMS