telekom
Ti år siden nødstrømkravene kom – Nkom mener det er på tide å vurdere nye krav
Både Nkom-sjefen og digitaliseringsministeren er usikre på om basestasjonene i mobilnettene virker lenge nok når strømmen går.
Dagens minimumskrav til hvor lenge basestasjonene i mobilnettene skal virke hvis strømmen går, er to timer i tettbygde strøk og fire timer i områder med færre enn 20.000 innbyggere.
I sin ferskeste sårbarhetsrapport skriver Nkom at det må vurderes å øke disse kravene.
– Det er cirka ti år siden vi fattet vedtak om det reservestrømkravet som gjelder i dag. Vi mener det er på tide å se på det på nytt, sier Nkom-sjef John-Eivind Velure til Digi etter å ha overlevert årets sårbarhetsrapport til digitaliseringsministeren.
– For tidlig å være konkret
– Vi har en helt annen sikkerhetssituasjon i dag. Kravet om forsvarlig sikkerhet i lovverket gjelder jo fred, krise og krig. Så vi må se på om dagens krav står seg i 2026. I tillegg har teknologien på batterisida utviklet seg, så man kan gjøre andre ting i dag enn man kunne for ti år siden.
– Hva tenker du bør være nye minimumskrav?
– Det er for tidlig å si hva som er riktig nivå på det. Det er mange faktorer som spiller inn, og det vil kreve en grundig jobb å komme fram til svaret.
– Men litt mer enn bare å justere kravet med et par timer?
– Det er for tidlig å si noe konkret om det. Dette er det viktig at en jobber grundig med, for det er et tiltak som vil ha en stor kostnad. Og så er det svært viktig at vi setter inn tiltakene der de har størst effekt. Og det er ikke bare reservestrøm som er løsningen for å løfte sikkerheten. Vi er opptatt av å se på helheten.
– Er innføring av nytt nødnett i 2030 noen deadline for når nye strømkrav bør være på plass?
– Nei, per i dag har vi ikke noen slik deadline. Men sikring av digital infrastruktur i mobilnettene henger sammen med at vi skal løse nødnett i kommersielle nett. Da er oppetid og reservestrømsløsninger også en del av bildet. Men det er svært viktig at en har flere ben å stå på. Vi skal bruke alle tre mobilaktørene i det nye nødnettet. Det gir også økt redundans, og økt trygghet for at en har oppetid i nettet, sier Velure.
– Må se om det er nok
Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) sier til Digi at økte krav til reservestrøm er blant tiltakene myndighetene kontinuerlig må vurdere.
– Vi ser det gang etter gang når uværet kommer, at strømbrudd fører til at også den digitale infrastrukturen går ned. Og senest etter uværet Amy erfarte vi at noen få timers reservestrømkapasitet ikke nødvendigvis er nok. Det er derfor vi har vært tydelige på at vi ønsker oss minst tre døgn – om ikke for alle, så iallfall for noen basestasjoner, særlig de mest kritiske. For vi ser at det kan ta såpass lang tid å få gjenopprettet strømforsyningen.
– Et krav om 72 timer reservestrøm på alle basestasjoner blir vel litt voldsomt?
– Det er ikke sikkert det er nødvendig på alle, de ulike stasjonene kan ha litt ulik funksjon. Ekomprogrammet gir 72 timers drift i kommunesentre, sånn at man skal være i stand til å drive kriseledelse og håndtering av ekstremvær og andre ting. Vi øker også kapasiteten til opptil ett døgn på mange basestasjoner. Det er å gå et skritt lenger enn vi har gjort før.
Så må vi se om det vil være nok. For det er ikke tvil om at hele samfunnet hviler på skuldrene til den digitale infrastrukturen, og det gjør oss sårbare, sier digitaliseringsministeren.
Også Tung mener nye det er naturlig å se på eventuelle nye krav i lys av at nødnettet skal inn i de kommersielle nødnettene i 2030.
– Vi er i ferd med å starte arbeidet med nytt nødnett som eierskapsdepartement, og det er naturlig at vi ser porteføljen vi har fra før i sammenheng med det arbeidet. Så får vi se hvordan det spiller seg ut etter hvert.