Trøndelag-kommuner trenger 103 basestasjoner for god nok mobildekning

Da Trøndelag i forbindelse med sin økonomiplan ba kommunene i fylket melde inn hull i mobildekningen i områder der folk bor, jobber eller ferdes, fikk de inn beskrivelser av 103 dekningshull rundt om i fylket.

– Dekningshullene omfatter 1600 fastboende, 326 kilometer vei og cirka 150 bedrifter, forteller Petter By, som er rådgiver for digital infrastruktur i Trøndelag.

Han legger til at hytte- og turområder i liten grad er med i denne oversikten. Veistrekningene som er meldt inn, er veier som brukes til alminnelig ferdsel, for eksempel som omkjøringsveier når større veier er stengt.

– Mange av de som har meldt inn dekningshull på veistrekninger, forteller at de er bekymret for beredskapen, sier By.

– Heller mobil enn bredbånd

En grov gjennomgang fylket gjorde sammen med Telenor, skilte ut de 30–35 mastene som kom best ut med tanke på nytte og kostnadene ved å sette dem opp, men hittil har det ikke vært penger til å finansiere bygging av mastene.

– Ut over dette har ikke fylket ettergått dekningshullene kommunene har meldt inn, så vi vet ikke hvor kritisk behovet for å tette alle hullene er, sier By.

Han legger til at fylket har fått laget en kartleggingstjeneste for mobildekningen i Trøndelag, men at det foreløpig ikke er bevilget penger til å sette den i drift.

By forteller at signalene fra kommunene er at mange av dem er mer interessert i bedre mobildekning enn å få bygd ut høyhastighetsbredbånd til de siste adressene som mangler det.

– For de fleste gir bredbånd via mobilnettet god nok hastighet. I tillegg opplever mange at mobildekning gir trygghet, sier han.

– Det er viktigere for dem å ha kontakt med omverdenen utenfor huset enn å ha gigabit inne. Fiberbredbånd hjelper lite for en bonde hvis han er i traktoren når det skjer noe.

Så hvis kommunene skal prioritere midler, vil nok flere sette mobildekning på førsteplass, sier By.

Spleiselag

Mobilmastene som gjenstår å bygge i Trøndelag, er ikke kommersielt lønnsomme, og de må derfor finansieres med en form for spleiselag med det offentlige.

Tidligere har Trøndelag finansiert mobilmastbygging etter den såkalte Haga-modellen, hvor kommune og fylkeskommune står ansvarlig for oppføring av hytte og mast samt fremføring av strøm, mens operatørene monterte utstyret og driftet infrastrukturen.

Trøndelag har bygget cirka 50 mobilmaster med finansiering etter den modellen, forteller By.

For å tilfredsstille statsstøttekravene i EØS-avtalen har fylket imidlertid utarbeidet en ny finansieringsmodell. I praksis er ikke forskjellen stor – det offentlige bygger, mens mobilselskapene monterer og drifter. Den nye modellen er imidlertid er utformet for å oppfylle kravene i Gber-forordningen.

De to første prosjektene som er finansiert etter denne modellen er snart ferdige. Lyse/Ice får i drift en mast i Indre Fosen kommune, mens Telenor fikk oppdraget med å utstyre en mobilmast i på Storfjellet i Åfjord kommune.

Fylket har imidlertid ikke bevilget penger til flere Gber 52a-prosjekter i Trøndelag. Skal modellen finansiere tetting av noen av de 103 dekningshullene som gjenstår, må den offentlige delen av spleiselaget trolig hentes fra den statlige bredbåndsstøtten.

Digitaliseringsdepartementet åpnet nemlig i høst for at bredbåndsmidlene fra i år av skal kunne brukes til å bygge ut mobildekning langs viktige transportårer.

Departementet kappet imidlertid samtidig støttebeløpet fra fjorårets 415 millioner kroner til 125 millioner i 2026.

Det er derfor usikkert hvor mye Trøndelag får i bredbåndsstøtte i 2026, og enda mer usikkert hvor mange av de 103 dekningshullene i Trøndelag som kan tettes med støttemidlene.

Flere behov

Fra 2031 skal nødnettet i Norge inn som en del av de kommersielle mobilnettene. By sier til Digi at han håper regjeringen nå vil se på hvilke krav det setter til mobildekningen, samt vurdere behovene andre aktører, som Forsvaret og Statnett, har til dekning.

Han mener at disse behovene bør tas med i regnestykket når myndighetene framover skal vurdere behovet for statsstøtte til mobilutbygging.

– Det holder ikke at dekningsprosenten målt opp mot folketallet nærmer seg hundre. Når vi snakker om mobildekning er også arealdekninga svært viktig – ikke minst med tanke på beredskap, sier han.