Tror etterforskningen av Telenor Myanmar kan ta flere år

– Det bør ta mye mer enn ett år, for det er mange vitner og mye dokumentasjon. Etterforskningen er så vidt begynt, og mye kan endre seg underveis.

Advokat Line Gjerstad Tjelflaat ved advokatfirmaet Law i Bergen tror etterforskningen av Telenor Myanmars mulige medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten kan ta svært lang tid.

Hun har forsket på hvordan aktsomhetsvurderinger på menneskerettighetsområdet påvirker morselskapets ansvar for skade som forårsakes av andre selskaper i konsernet, og mener Kripos siktelse mot Telenor-konsernet på flere områder kan sammenlignes med tiltalen svensk Politi har tatt ut mot Lundin Oil for medvirkning til krigsforbrytelser i Sudan.

Den saken har pågått i 16 år, og Gjerstad Tjelflaat sier til Digi at vi må regne med at også etterforskningen mot Telenor Myanmar kan komme til å ta flere år før saken havner i retten.

Flere paralleller

Det svenske oljeselskapet Lundin ble i 2010 anmeldt for å ha bedt sudanske myndigheter om å beskytte oljefeltene deres mot lokale væpnede grupper, samtidig som de skal ha visst at regjeringsstyrker og regjeringsstøttet milits begikk grove overgrep mot sivilbefolkningen i området.

Dom i den saken er ventet tredje desember, etter en minst 11 år lang etterforskning og en rettssak som pågikk over to og et halvt år.

Gjerstad Tjelflaat mener Lundin-saken har flere paralleller til saken mot Telenor i Myanmar, og tror Kripos-etterforskerne vil møte mange av de samme utfordringene som svensk politi har hatt:

• I begge sakene er det mange vitner som skal avhøres og mye dokumentasjon som skal gjennomgås.

• I begge sakene vil mye av etterforskningen foregå i utlandet – samtidig som myndighetene der grunnlaget for siktelsen skal ha funnet sted, ikke kommer til å ville samarbeide med etterforskerne.

Gjerstad Tjelflaat mener de 1253 personene som står bak det sivile gruppesøksmålet mot Telenor viser at antall fornærmede kan bli høyt i Telenor-saken.

Hun peker også på klagen mot Telenor som sommeren 2021 ble levert til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv på vegne av 474 sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar.

– Det kan være Telenor-saken er litt mindre omfattende enn Lundin-saken. Lundin-saken var knyttet til mange temaer over flere år. Telenor-saken har trolig et kortere spenn – fra tiden rundt kuppet til selskapet trakk seg ut et drøyt år senere, sier hun.

– Men, legger hun til: – Etterforskningen er såvidt begynt. Det er mange ting som kan endre seg, og antall fornærmede vil kunne øke etter hvert som etterforskningen skrider fram.

Medvirkning kompliserer

Henrik Attorps som har ledet aktoratet i mesteparten av tiden Lundin-saken har pågått, peker på et tredje sammenfallende moment med Telenor-saken. 

Både i Sudan og i Myanmar er selskapene mistenkt for medvirkning til alvorlige menneskerettsbrudd. Attorps mener det har gjort etterforskningen av Lundin-saken mer komplisert.

– Du må bevise både hovedforbrytelsen og medvirkningshandlingene, sier han.

– Men er ikke selve krigsforbrytelsene så godt dokumentert at det forholdet er åpenbart?

– Det kan du kanskje si. Men det er ikke sikkert forsvarerne ser det på samme måte.

Gjerstad Tjelflaat tror ikke det blir nødvendig å ha egen bevisførsel for hovedforbrytelsen i Telenor-saken, men ser likevel ikke bort fra at medvirkningsaspektet kan bli en utfordring i etterforskningen.

– Norsk rett har egne straffebestemmelser for medvirkning, men den nedre grensen for medvirkning er lite avklart, sier hun, og tror Telenor-saken kan bryte nytt land på flere områder.

Hun peker på at Åpenhetslovens krav om å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer er så vage at det åpnes for skjønn, og sier at loven gjør det opp til virksomheten selv å vurdere hvilke tiltak den skal iverksette for å forebygge negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Åpenhetsloven trådte først i kraft i juli 2022, etter at Telenor hadde solgt Myanmar-virksomheten, og har heller ikke bestemmelser om straffansvar, forteller Gjerstad Tjelflaat.

Avhengig av hvordan Myanmar-saken blir utformet, tror hun likevel at den vil påvirke hvilke aktsomhetsvurderinger som kreves i situasjoner hvor man utsettes for press.

Grenser for nødrett

Da Kripos la fram sin siktelse 15. september, framholdt politiadvokat Espen Hjelmeland Hanken at man kan si at Telenor overførte risiko fra seg og sine ansatte til andre i sivilbefolkningen når de utleverte kundeinformasjon til militærstyret.

– Også i svært vanskelige situasjoner er det rammer for hva man lovlig kan foreta seg, og terskelen for nødrett i så alvorlige saker vil være høy påpekte han.

Gjerstad Tjelflaat tror Telenor-saken vil komme til å belyse grensene for lovlige nødrettshandlinger, og kanskje også ulike måter å bedømme ansvar på ved unnlatelser og aktive handlinger.

For eksempel sett opp mot om du unnlater å gjøre noe fordi å gjøre det kan påføre deg skade, sammenlignet med om du foretar en aktiv handling.

I Myanmar har Telenor hevdet at de hadde en pistol mot hodet, og at deres ansatte risikerte livet om de ikke gav ut kundedata til militærjuntaen. Men Gjerstad Tjelflaat tror det vil være stor forskjell på om dette er et bilde på hvilken trussel Telenor mente de stod ovenfor, eller om noen av deres ansatte faktisk hadde en pistol mot hodet.

Hun tror resultatet av etterforskningen Kripos og PST har satt i gang, vil påvirke forretningsjussen framover.

– Det kommer jo an på hvordan den ender, men jeg tror Telenor-saken vil få stor betydning uansett om det ender med henleggelse, eller saken går videre i rettssystemet.

– Langvarig etterforskning

Kripos opplyser til Digi at de regner med å bli ferdig med Telenor-etterforskningen på kortere tid enn man brukte i Lundin-saken. De vil likevel ikke si noe konkret om hvor lang tid de ser for seg at etterforskningen tar.

– Kripos' siktelse omhandler, som Lundin Oil-saken, et mulig medvirkningsansvar for internasjonale forbrytelser, knyttet til et selskaps virksomhet i utlandet. Samtidig forventes et kortere tidsforløp for Kripos' etterforskning, skriver Hjelmeland Hanken i en epost til Digi.

– Vi står likevel ovenfor en langvarig etterforskning med bred informasjonsinnhenting, som på en objektiv måte skal etablere et faktum som spørsmålet om straffeskyld skal vurderes mot, legger han til.

Han mener det ikke er mulig å gi noen nærmere tidsangivelse nå for hvor lang tid etterforskningen kommer til å ta, fordi det vil være flere faktorer som virker inn på fremdriften.