Tung lovet bredbåndsstøtte. – Tillitsbrudd, sier fylkesråd nå

Da Nkom-direktør John-Eivind Velure 12. august i år «grillet» digitaliseringsminister Karianne Tung under et arrangement på Arendalsuka, var hun tydelig på at gigabitmålet for bredbåndsutbyggingen sto fast og skulle følges opp med bevilgninger i statsbudsjettet. Det skulle ikke gå på bekostning av behovet for å forsterke ekomnettene.

Da regjeringen la fram statsbudsjettet to måneder senere var likevel bredbåndstilskuddet kuttet med 92 prosent. Årets 415 millioner kroner er krympet til 34 millioner i 2026. Kuttet begrunnes med at regjeringen ønsker å flytte midler fra utbygging til forsterkings- og sikkerhetstiltak.

– Det er et tillitsbrudd. Man sier noe i en valgkamp og gjør noe annet i budsjettet, sier Svein Øien Eggesvik, som er fylkesråd for næring i Nordland.

– Viktig å nå bredbåndsmålet

Nordland har lavest bredbåndsdekning i Norge. Ved utgangen av 2024 manglet 3,6 prosent av husstandene i fylket (rundt 4700 boliger om vi tar utgangspunkt i de ferskeste SSB-tallene) tilgang på 100 Megabit-bredbånd, mens 9,6 prosent (rundt 12.600 boliger) manglet tilgang på gigabitbredbånd.

Hvis Nordland får samme andel av bredbåndsmidlene for 2026 som de har fått tidligere (rundt 15 prosent) vil fylket få cirka 5,1 millioner kroner av neste års pott. Det rekker til cirka 65 adresser, om man regner ut i fra mediankostnaden på drøyt 85.000 kroner per husstand som fikk bredbånd for årets støttemidler.

Slik hørtes det ikke ut som det ville gå da Nkom-sjefen intervjuet digitaliseringsministeren om bredbåndsstøtten under Arendalsuka, et intervju som ble grundig referert av bransjenettstedet Telecom revy.

– Er det verd det å bruke så mye penger på å føre fram fiber til absolutt alle husstander i landet, spurte Velure.

Han viste til at det etter Nkoms beregninger vil kreve 9,6 milliarder kroner i statsstøtte å gi gigabitfiber til de 65.000 husstandene som det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut til.

Tung sa at hun ikke på noe som helst vis er innstilt på å avlyse målet, og at man må følge opp med bevilgninger i statsbudsjettet.

Hun la til at det på ett eller annet tidspunkt kan hende at diskusjonen om å prioritere mellom gigabitutbygging og forsterking av digital infrastruktur, tvinger seg frem. Men at planen er at man skal slippe å ta den.

– Jeg mener det er avgjørende at vi har et tydelig mål for å gi Nkom, fylkeskommunene og markedsaktørene tydelig retning å jobbe etter for å få det til, sa statsråden.

– Har ingen Sareptas krukke

Digi har spurt digitaliseringsministeren om hvilke vurderinger som har ført til den kraftige endringen i prioritering av bredbåndsutbygging.

Tung skriver i en e-post til Digi at under Arendalsuka hadde ikke regjeringen gjennomført budsjettkonferansen i august hvor midlene til ulike departement ble endelig fordelt.

– Å skulle kommentere regjeringens interne og løpende vurderinger før endelig beslutning vil være useriøst, da må vi forholde oss til vedtatt politikk og vedtatte bevilgninger, skriver hun.

På spørsmål om regjeringen fremdeles har som mål at alle husstander i Norge skal ha gigabitbredbånd ved utgangen av 2030, og hvordan målet i så fall skal nås, svarer Tung med å peke på at dekningen for 100 Mbit/s-bredbånd er økt fra 90 prosent i 2021 til 99 prosent i 2024, mens dekningen for gigabitbredbånd har økt fra 87 til 96 prosent.

– Vi har i denne perioden brukt om lag én og halv milliard kroner i statlige midler. I tillegg har mange kommuner bidratt, og tilbyderne har investert for flere titalls milliarder kroner. Av de statlige midlene er det mer enn 100 millioner kroner som ikke er brukt, og mange millioner som er i arbeid i form av kontrakter. Vi forventer derfor at dekningen vil øke ytterlige i årene fremover, skriver hun.

Hun legger til at den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, mer ekstremvær og samfunnets økende avhengighet av den digitale infrastrukturen, gjør at regjeringen har prioritert arbeidet med sikkerhet og beredskap i mobil- og bredbåndsnettene.

– Heller ikke i Norge har vi en «Sareptas krukke» med tilgang til uendelige ressurser, vi må prioritere det viktigste først, skriver hun.

– Nok til én kommune

Øien Eggesvik sier at Nordland fylkeskommune ikke hadde fått noen signaler om at bredbåndsmidlene kom til å bli barbert i statsbudsjettet.

Han tror bredbåndsutbyggingen i Nordland vil lide kraftig om kuttet blir stående.

– Får vi 5,1 millioner av årets bredbåndsstøtte, betyr det at bare én av kommunene i Nordland får støtte til sine omsøkte prosjekter, sier han.

Han forteller at i år hadde 14 Nordland-kommuner søkt om til sammen 146 millioner kroner til 39 bredbåndsprosjekter. De 62,8 millioner kronene Nordland fikk i bredbåndsstøtte for 2025 rakk til å gi 12 av disse kommunene støtte til 21 prosjekter.

Nordland har stående 5,4 millioner kroner i bredbåndsmidler fra tidligere år, fordi prosjekter er blitt kansellert eller billigere enn beregnet. Disse pengene vil også kunne brukes i 2026, men Øien Eggesvik, frykter likevel konsekvensene av kuttet.

– De vil være dramatiske for Nordland. I 2025 er folk er helt avhengig av å ha digital tilgang på på både statlige og kommunale tjenester. Og havbruk, som er en viktig næring i Nordland, er avhengig av høyhastighetsbredbånd i driften. Så for oss er det uhorvelig viktig at det er god tilgang på bredbånd med høy hastighet, sier han.

Øien Eggesvik som representerer Senterpartiet i fylkesrådet i Nordland, sier til Digi at de jobber for å få Sp sentralt til å ta opp bredbåndskuttet i budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet.

Bengt Fasteraune, Senterpartiets representant i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, er enig med partifellen i Nordland i at kuttet vil forsinke full bredbåndsdekning til boliger og bedrifter.

– At posten blir kuttet så kraftig, viser for oss at Ap-regjeringen ikke har ambisjoner om å sikre god tilgang til bredbånd til alle i Norge, skriver han i en e-post til Digi.

Han vil imidlertid ikke si om bredbåndsstøtten blir et av Senterpartiets forhandlingskort i budsjettforhandlingene.

– Senterpartiet jobber nå med sitt alternative budsjett, og vi vil vise våre prioriteringer der, skriver han.