Tung presenterte mild regulering av datasenternæringa

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung framførte nærmest en hyllest til datasenternæringa da hun fredag la fram en ny datasenterstrategi.

Hun startet med å trekke fram målet om at Norge skal være verdens mest digitaliserte land i 2030. For å nå målet er vi helt avhengige av datasentre. I forordet til strategien kaller hun datasentre for hjertet i den digitale grunnmuren.

– Vi er innom 40 ulike datasentre hver dag. Da er det viktig at vi har datasentre på norsk jord. Vi mener det styrker nasjonal kontroll og nasjonal autonomi når kritiske tjenester kan produseres nasjonalt, sa Tung, som presenterte den nye strategien på et møte med pressen under Internet Governance Forum 2025 på Lillestrøm.

Ingen nye reguleringer

På spørsmål fra Digi Telekom kunne hun fortelle at datasenternæringa ikke blir pålagt noen nye reguleringer i den nye strategien. Da selvsagt sett bort fra det midlertidige forbudet mot kryptoutvinning som regjeringen sist uke fortalte at de ønsker å innføre.

Tvert imot ønsker regjeringen å sikre næringen forutsigbare rammebetingelser, for dette er en næring som ønskes velkommen av ministeren.

– Vi har et tydelig standpunkt i at vi ønsker å styrke etableringen av datasentre i Norge. Regjeringa ønsker datasenteretableringer som bidrar til verdiskapning. Vi har naturgitte forhold til etablering i landet og skal være attraktive, sa Tung og gjentok flere ganger forståelse for industriens behov for stabile rammevilkår.

Her kan du lese departementets pressemelding om saken.

Nasjonal kontroll

Selv om det ikke er noen direkte nye reguleringer i strategien, ligger det noen interessante signaler her. Tung understreker behovet for nasjonal kontroll på dataene. Blant annet vil de utrede behovet for flere datasentre med norsk majoritetseierskap, noe Lysne III-utvalget pekte på behovet for.

Ei setning verdt å merke seg, er i et avsnitt om data i krise og krig. Der står det blant annet at: «De mest kritiske digitale tjenestene skal bli levert fra datasentre i Norge eller fra datasentre hos allierte.»

På spørsmål om dette er et svar på lærdommer fra Ukraina-krigen, der de ved krigsutbruddet flyttet ut av landet digitale tjenester, svarte Tung delvis bekreftende.

Hun fortalte at regjeringen snakker mye om den geopolitiske situasjonen, og ønsker en fleksibilitet ved å kunne lokalisere data i land vi har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Men først og fremst understreker hun at det er viktig med datasentre i Norge som kan levere kritiske nasjonale tjenester.

I strategien står det enda klarere: «…dagens sikkerhetspolitiske situasjon har vist hvor viktig det er å ha en sterk digital infrastruktur, å ha geo-redundans og å raskt kunne emigrere datasentertjenester ut av landet.»

Strategi i tre deler

Tung konstaterte at datasenternæringa er markedsdrevet og har gode vekstforhold. Det liker hun og har ikke tenkt å endre på, annet enn at det er satt i gang et arbeid for å veilede kommunene med tanke på å få raskere saksbehandling for etablering.

– Næringa har gode vekstforhold. Vi ønsker også framvekst av en leverandørindustri, og det har vi gode forutsetninger for, med god tilgang på ingeniører og fagarbeidere, sa Tung.

Den andre delen av strategien handler om det vi omtalte over, at datasentre og datasentertjenester skal bidra til Norges trygghet og beredskap i fred, krise og krig.

Den tredje delen av strategien handler om at datasenternæringa i Norge skal være bærekraftig og skal ha lavt klima- og miljøfotavtrykk.

Overskuddsvarme – en het potet

Strategien problematiserer bruk av overskuddsvarme fra kjølingen av datasentrene. I sentrale strøk er det relativt greit å levere fjernvarme som biprodukt, mens det mange steder er for langt fra boligbebyggelse.

– Det vil kreve omfattende etablering av kompatibel virksomhet med stort varmebehov om det skal bli mulig å bruke en vesentlig del av overskuddsvarmen fra store datasentre, skriver regjeringa i strategidokumentet.

Tung ble under pressekonferansen konfrontert med at strategien ikke tar inn over seg avtalen med SV om revidert nasjonalbudsjett, der det er tatt inn et krav til utnyttelse av overskuddsvarme i industri, datasenter og nye virksomheter. Til det sa Tung at strategien nok var formulert før den avtalen var på plass.

Fiber følger datasentrene

Tung pekte også på at opprettelsen av datasentre har ført til en kommersiell utbygging av undersjøiske kabler ut og inn av Norge. Strategien lister opp ni store sjøkabel-prosjekter de siste årene som er realisert på grunn av behovene datasenterbransjen har.

Sjøfibersamband i drift:

• Altibox – Skagenfiber, Larvik–Hirtshals (Danmark)

• Altibox – NO–UK, Stavanger–Newcastle (England)

• Altibox – landfiber, Stavanger–Oslo
• Bulk – Havfrue, Kristiansand–New Jersey (USA)

• Bulk – Havsil, Kristiansand–Hanstholm (Danmark)

• Bulk – Inter-City Ring, Oslo–Kristiansand–Stavanger–Bergen

• N0r5ke – N0r5ke Viking I, Bergen–Trondheim

• Tampnet – Egersund–Ula–Aberdeen (Skottland)
• Tampnet – Norfest, Stavanger–Oslo–Sverige

Sjøfibersamband under planlegging:

• N0r5ke – N0r5ke Viking II, Bergen–Oslo–Trondheim
• Far North Fiber – Noreg/Irland–Japan via Nordvestpassasjen
• Polar Connect – Noreg–Asia via Polhavet
• Bulk – Leif Erikson, Kristiansand–Canada