Tung vil ha Nato-penger til digital infrastruktur: – Har lista mi klar

Det var under en annonsert «grilling» av digitaliseringsminister Karianne Tung under Arendalsuka at hun nevnte lista si. Grillmester var hennes undersått, direktøren for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, John-Eivind Velure. Det var mest sola som stod for grillingen på båten Solrik. Samtalen ble holdt i en munter tone, selv om innholdet nok var betydelig mer dystert.

I forsvarsløftets fem-prosent-mål er det antydet at 1,5 prosent kan benyttes til totalforsvaret. Om det betyr at man eksempelvis kan benytte dette til å gjøre digital infrastruktur mer robust, er ikke helt avklart.

Digital infrastruktur i bånn

Velure pekte på forsvarsløftet og spurte minister Tung om bruk av investeringer her til sivile formål.

– Jeg har lista mi klar på hva som kan gå inn under sivile formål, om det er anledning til å bruke midlene slik under Nato-målet. Forsvaret og sivilsamfunnet fungerer på grunn av digital infrastruktur, på samme måte som strøm- og vannforsyning, sa Tung.

Hun gjentok flere ganger at denne infrastrukturen er bygd av private aktører som myndighetene utøver nasjonal kontroll over og setter lovkrav til.

– Jeg titter hen mot Nato-målet, om det er lov å si det, sa hun.

Sikkerhetsplan kommer snart

Ministeren fortalte også at departementet snart skal legge fram en nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur.

– Vi ser alle at digitale tjenester må fungere i krise og krig. Den må være robust og redundant. Infrastrukturen må være sikker og ha mange alternative veier. Vi er i sluttspurten på denne planen, lovte hun.

Da Velure spurte om hun kunne røpe noe fra planen fortalte hun at sikkerhetsplanen systematisk vil ta for seg digital infrastruktur.

– Vi er innom bredbånd, datasentre, ser på beredskapen i regionene. Det er viktig at det er dekning enten det skjer sabotasje eller ekstremvær. Vi ser også at vi trenger flere føringsveier til basestasjoner.

– Det er alvorlig når du som ordfører ikke har oversikt over en femtedel av befolkninga. Å jobbe systematisk for å sikre oppetid for kritisk infrastruktur, er kjempeviktig. Da må vi ha oversikt, også regionalt, sa Tung.

Hun sier planen vil være systematisk og beskrive tydelige tiltak til hvor det må følges opp med penger og investeringer.

– Planen er bygd i et veldig godt samarbeid med markedsaktørene. Den planen blir også viktig slik at vi får mest mulig ut av de offentlige pengene og de pengene markedsaktørene investerer, sa hun.

Drahjelp fra Ukraina

– Den største sårbarheten i kommuner og statlige virksomheter og i næringslivet er at vi ikke er klar over den avhengigheten vi har, fordi det funker. Helt til det plutselig ikke funker lenger, sa hun.

– Å være klar over den avhengigheten, hvem som har IT-ansvaret, vite hvor kablene går inn i bygningen, hvilket nett trygghetsalarmene går på – håper ingen bruker 2G til det fortsatt, for å si det sånn. Der er det et stykke å gå, i å kartlegge sårbarheten som ligger rundt om kring i landet.

Tung viste i flere debatter i Arendal til den sikkerhetspolitiske situasjonen som bakteppe for diskusjoner om robusthet.

– Det er synd å si det, men vi har fått hjelp fra den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i. Bevisstheten har dessverre økt, fordi vi ser at hendelser kan skje, både villet og ikke villet, sa Tung.

Velure kommenterte at å bevisstgjøre de som faktisk skal løse kriser nok er en jobb de aldri blir ferdig med.

Et farligere sted

Han startet forøvrig samtalen med ministeren med å konstatere at verden er blitt et farligere sted, og henviste til blant annet forstyrrelser av satellittnavigasjon (GNSS).

– Vi lever i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Jeg tror vi alle kjenner på mer uforutsigbarhet. Vi er litt spente hver dag vi logger oss inn på en nettavis for å se hva som har skjedd, sa Tung.

Hun pekte på sabotasjehendelser som under OL i Paris, men også hendelsene i Spania og Portugal, der hele Spania og deler av Portugal mistet strømmen.

– Dette viser hvor avhengige vi er av den digitale infrastrukturen, og hvor mye av samfunnet den digitale infrastrukturen bærer på sine skuldre, sa hun og trakk fram digital svindel som er blitt vanskeligere å møte på grunn av at kunstig intelligens er blitt lettere å bruke.