Tusenvis av samtidige angrep: – Skjer hver eneste dag

Tallinn: Bak lukkede dører på et hotell i Estlands hovedstad pågår det som beskrives som verdens største cyberforsvarsøvelse. Rundt 4000 eksperter fra over 40 nasjoner trener denne uken på det som stadig oftere omtales som et realistisk worst-case scenario: Koordinerte digitale angrep mot samfunnskritisk infrastruktur.

Øvelsen heter Locked Shields og arrangeres av Nato-senteret Nato Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCDCOE). Forsvarslag må beskytte blant annet strømnett, 5G-nett og digitale valgplattformer mot tusenvis av samtidige cyberangrep.

– Et slikt angrep er svært realistisk. Det skjer allerede hver eneste dag. Spørsmålet er om vi har ferdighetene og menneskene som trengs for å forsvare oss, sier direktør Tõnis Saar til Digi.

Han legger ikke skjul på hva som står på spill dersom angriperne lykkes.

– Telefonen din virker ikke, strømmen er borte, og det er ikke vann eller oppvarming. Så enkelt er det.

Digital krig

Locked Shields har blitt arrangert årlig siden 2010, og regnes som en av de viktigste møteplassene for vestlig cyberberedskap. Øvelsen er lagt opp som en digital krigssituasjon der deltakerne må håndtere både tekniske angrep, desinformasjon, juridiske dilemmaer og krevende beslutninger under tidspress.

Årets scenario handler om den fiktive øystaten Berylia i Nord-Atlanteren, som utsettes for omfattende angrep fra nabolandet Crimsonia. Angrepene rettes mot både sivile og militære systemer, og skal speile dagens geopolitiske virkelighet.

Deltakerne må forsvare alt fra strømnett og vannrensing til satellitter, luftforsvar og digitale valgsystemer. Nytt av året er nettopp et eget valgkomponent, utviklet for å trene på beskyttelse av demokratiske prosesser.

Skal ikke bare stoppe hackere

Det er de såkalte blå lagene som utgjør hovedstyrken i øvelsen. Seksten multinasjonale lag sitter spredt i ulike land og forsvarer systemene sine mot et rødt lag som spiller angriperne. Samtidig overvåker andre team kommunikasjon, operativ ledelse, etterforskning og juridiske vurderinger.

Det betyr at Locked Shields ikke bare handler om å stoppe hackere. Like viktig er evnen til å prioritere ressurser, kommunisere med offentligheten, håndtere presse og ta raske beslutninger når situasjonen eskalerer.

Samarbeid er viktig

Det norske laget deltar sammen med Nato NCIA og Island, og er i år som i fjor samlet på Jørstadmoen ved Lillehammer. Rundt 150 personer deltar fra forsvar, offentlige etater og næringsliv.

Erik Kursetgjerdet, Norges representant ved Nato CCDCOE, sier det viktigste er at norsk personell får kjenne på kroppen omfanget og kompleksiteten som kreves for å håndtere større nasjonale hendelser.

– For Norge, som er et av verdens mest digitaliserte land, er dette en viktig mulighet til å øve på realistiske scenarioer sammen med allierte. Samarbeid kan ikke bygges midt i en krise, det må være på plass fra før, sier Kursetgjerde.

Automatisering og KI

Direktør for CCDCOE, Tõnis Saar, peker på kunstig intelligens som en av de største endringene siden øvelsen startet.

– Alt det manuelle analysearbeidet man tidligere gjorde med menneskelige øyne, kan nå gjøres svært enkelt av KI, sier han.

Under øvelsen genereres millioner av logger og hendelser som må analyseres. Automatisering og KI-verktøy gjør det mulig å oppdage mønstre og reagere raskere enn tidligere.

Men teknologien hjelper ikke bare forsvarerne.

– KI brukes også offensivt. Det er mye man kan gjøre på angrepssiden, sier Saar.

– Vi er bedre forberedt

Selv om trusselnivået øker, mener Saar at Europa står sterkere enn tidligere.

– Vi er bedre forberedt nå enn for fem år siden. Samarbeidet mellom landene er blitt mye bedre, investeringene er større og kompetansen har økt betydelig.

Han trekker særlig frem samarbeidet mellom myndigheter og privat sektor som avgjørende. Mye av infrastrukturen som må forsvares eies og driftes av kommersielle selskaper, ikke staten.

Dermed må også forsvarsarbeidet deles.

– Vi må snakke sammen

Likevel mener Erik Kursetgjerde at Norge fortsatt har et stykke å gå.

– I Europa mangler vi en «sense of urgency», og særlig i Norge mangler vi en forståelse for hvorfor dette haster. Totalforsvarskonseptet kan ikke bare være på papiret, sier han.

Direktør Tõnis Saar peker på at land som Norge særlig bør prioritere å beskytte kritisk infrastruktur – men også være mer åpne når noe går galt.

– Mange synes det er pinlig å innrømme at de er blitt hacket. Men vi må snakke om det som skjer. Når man deler informasjon, kan andre lære av det og hjelpe, sier Saar.

Det er nettopp denne tankegangen Locked Shields bygger på: At ingen land kan stå alene når digitale angrep rammer samfunnets viktigste funksjoner.