Undersøkelse: Sjåførene utløser nesten alle falske Ecall-alarmer

En rapport DSB fikk laget i mars i fjor om hvilke konsekvenser håndteringen av Ecall har for 110-sentralene i Norge, slo fast at 96 prosent av Ecall-samtalene som ble ringt inn til nødsentralene i 2023, var falske alarmer.

Nå viser en analyse nederlandske myndigheter har fått laget, at det er bilførerne – og ikke automatiske oppkall fra bilene – som står for de aller fleste feilmeldingene.

Analysen foreslår at man begynner å sperre Ecall-numre med mange falske alarmer, for å unngå at gjengangerne skal belaste nødsentralene unødig.

Langt flere manuelle feil

En gjennomgang av 2150 Ecall-anrop i Nederland i desember 2023 viser at nesten 88 prosent av anropene – 1884 stykker – var manuelle oppringinger, gjort av bilføreren, mens drøyt 12 prosent av anropene – 266 stykker – var automatiske oppringinger gjort av bilene.

77,8 prosent av de automatiske anropene ble ansett å være reelle nødstilfeller, mens det samme gjaldt for bare 11,9 prosent av de manuelle anropene. I sum betyr det at 20 prosent av den totale mengden Ecall-anrop ble regnet som reelle nødstilfeller.

Analysen som ble offentliggjort i november 2024, viser altså at det er mange flere manuelle Ecall-oppringinger enn automatiske, og at en langt større andel av de manuelle oppringingene er falske alarmer.

Når Digi spør Trond Brenden, som er daglig leder ved Nasjonalt kommunesamarbeid for 110-sentralene, om dette er et bilde man kjenner igjen fra 110-sentralene i Norge, sier han at det korte svaret på det er «ja».

– Det ser ut som om Ecall-knappen også brukes til andre ting enn det som hører inn under nødetatene, for eksempel til å be om vanlig veihjelp.

I DSB-rapporten fra 2024 står det at ifølge 110-sentralene kommer så mye som 70 prosent av Ecall-anropene fra bilister som tror de kan bruke SOS-knappen for å få vanlig veihjelp.

Fungerende seksjonssjef Dag-Erik Lauritzen i DSB skriver i en e-post til Digi at de ikke har tall på hvor mange av de norske Ecall-anropene i 2023 som var reelle nødstilfeller, men skriver at det er dokumentert at det også i Norge er flere manuelt utøste Ecall-anrop enn automatiske.

I 2023 var 67,6 prosent av anropene automatiske, mens 26,6 prosent var automatisk utløst. For 5,8 prosent av anropene mangler det data.

Vil sperre serieringere

I den nederlandske analysen var 686 Ecall-anrop – i all hovedsak manuelle oppringinger – tatt ut fordi det manglet ulike typer data om oppringingen. Disse er altså ikke med i utvalget på 2150 Ecall-anrop.

Nesten alle disse 686 anropene kom fra bare tre simkort, og dermed sannsynligvis også fra bare tre biler. I tillegg er rundt 120 av anropene som er med i analysen fra numre som har ringt inn til nødsentralene fire ganger eller mer i løpet av måneden.

At så mye som 28 prosent av alle Ecall-anropene i desember 2023 kommer fra gjengangere som åpenbart ikke har reelt behov for hjelp fra nødetater, har fått analyseforfatterne til å foreslå regler for når man skal sperre numre fra å ringe inn manuelle Ecall-anrop:

Manuelle Ecall-oppringinger skal sperres hvis samme nummer har utløst Ecall, uten at oppringingene er blitt klassifisert som reelle nødstilfeller:

• Mer enn fem ganger i løpet av den siste halvtimen.
• Eller mer enn ni ganger i løpet av de siste 14 dagene.

Sperringen innebærer at man i stedet for å få snakke med en operatør, får spilt av en melding som ber innringeren bruke en annen telefon til å ringe nødnummeret med hvis det likevel er et nødstilfelle. Tilbakeringing fra nødetatene til sperret bil skal imidlertid være mulig etter en time.

Automatiske ecall-oppringinger skal føre til sperring hvis det har vært en automatisk ecall-oppringing fra samme nummer mindre enn 24 timer tidligere.

Forslaget sier ikke noe om hvor lenge et nummer skal være sperret fra å foreta Ecall-anrop.

Vurderer norsk Ecall-siling

Dag-Erik Lauritzen skriver at det ikke foreligger noen planer om å sperre numre for Ecall i Norge. Han forteller at DSB kjenner til at det har forekommet serieoppringinger i Norge også, men at dette ikke har vært noe stort problem.

– Man har i få tilfeller stoppet gjentagende Ecall som man har avklart at har vært unødige, i kontrollrommets systemer. Det betyr ikke at nummeret er sperret på samme måte som du refererer at det foreslås i den nederlandske rapporten, skriver han.

I Norge kan 113-sentralene (Ambulansesentralene) komme til å overta håndteringen av Ecall-anropene i Norge fra 110-sentralene. I den forbindelse ser man også på om Ecall-oppringingene ikke lenger skal rutes automatisk til nærmeste 113-sentral, slik de blir i dag.

– DSB er i samarbeid med politi og helse i ferd med å vurdere en silingsfunksjon for Ecall i Norge. Det vil si at en annen mottakssentral siler ut alle Ecall-anrop som ikke medfører behov for utrykning. Da vil heller ikke belastningen på nødsentralene bli mer enn de reelle Ecall-anropene som kommer inn, skriver Lauritzen.

Han poengterer at det ikke er tatt noen endelig beslutning om dette.