telekom
USA slipper satellitt-bredbånd inn til pengesekken
Bredbåndsstøtten på 42,45 milliarder dollar kan nå også brukes på ulisensiert fast trådløst bredbånd og lavbanesatellitter. Men det er malurt i begeret.
Bredbåndsoperatører som ønsker støtte fra programmet «Broadband Equity Access and Deployment (BEAD)», kan snart løse de aller dyreste og vanskeligst tilgjengelige husstandene med lavbanesatellitter (LEO) fra Starlink eller andre. De kan også ta i bruk fast trådløst bredbånd i ulisensierte frekvensbånd. Dette går fram av et høringsforslag fra «National Telecommunications and Information Administration (NTIA)».
Dette er noe blant andre Starlink har sagt de ønsket seg, men forslaget kan også føre til at enkelte bredbåndsplaner ikke får støtte. Analytikere som nettstedet Fierce Network har snakket med, sliter med å forstå hva konsekvensene av høringsforslaget innebærer.
Ved en kjapp gjennomlesning av høringsforslaget, er det lett å forstå usikkerheten. For på samme tid som forslaget gir ulisensiert fast trådløst bredbånd og satellitt et godkjent-stempel som godt nok bredbånd, kan det se ut til at tilstedeværelsen av slike tilbud kan føre til at det ikke kan gis statsstøtte til enkelte prosjekter.
Fra fiber til satellitt
Forklaringen er at BEAD-programmet deler inn bredbånd i flere klasser. Fiber til hjemmet er best og klassifiseres som «pålitelig bredbånd», sammen med kabel-TV-nett (HFC – hybrid fiber/koaks), lisensiert fast trådløst bredbånd og telefonledning-basert bredbånd ved hjelp av DSL (kobberbasert bredbånd, nedlagt i Norge).
Nytt nå er innføringen av alternative teknologier for bredbånd, som ikke er definert som «pålitelige bredbåndstjenester». Her finner vi ulisensiert fast trådløst bredbånd (ULFW) og LEO-satellitter. Begge må oppfylle minimum hastighets- og svartidskrav for å kunne få støtte. Kravet er minst 100 Mbit/s nedlastning, 20 Mbit/s opplasting og en forsinkelse/svartid mindre enn eller lik 100 millisekunder.
En teknologi som ikke er berettiget til støtte er geostasjonære satellitters bredbåndstjenester.
For dyrt? Skift teknologi
Når operatørene skal søke støtte, er det satt opp grenser for hvor mye penger som kan brukes på hver enkelt oppkobling. Om en fiberforbindelse overstiger grensen, må andre teknologier tas i bruk. Og blir det for dyrt med alle de «pålitelige» teknologiene, kan operatøren velge de «upålitelige» teknologiene, altså satellitt eller ulisensiert fast trådløst bredbånd.
Ifølge utregninger gjort av Vernonburg Group, vil rundt to prosent av husstandene som kan få BEAD-støtte (142.000) kunne bli dekket av satellitt, til en pris på 315,8 millioner dollar.
Fast trådløst bredbånd kan dekke 29 prosent (2,1 millioner husstander) til en pris på 13,7 milliarder dollar.
Totalt regner Vernonburg Group at det er 7,1 millioner husstander i USA som har for dårlig bredbånd eller ikke bredbånd i det hele tatt. De opererer med en anslått pris for å levere bredbånd på 61,7 milliarder dollar.