Uvær tar mobildekninga: Digitaliseringsministeren vurderer å gi basestasjonene mer batteri

Da Nkom la fram risikoanalysen for ekom-infrastrukturen i Trøndelag ble det trukket fram hvordan kommunesenteret i Rørvik nord for Namsos beholdt mobildekningen under uværet Ingunn, mens områdene rundt mistet dekningen.

Grunnen til det er at Rørvik er omfattet av Forsterket ekom-programmet, slik at basestasjonene på stedet har fått utvidet batterikapasitet, og kan holde det gående i 72 timer ved strømbrudd.

For basestasjonene som falt ut under uværet, er det myndighetenes minimumskrav som gjelder. De sier noe forenklet at stasjonene skal ha fire timer reservestrømkapasitet i grisgrendte strøk, og minst to timer i tettbygde strøk.

Det tar imidlertid ofte mer enn fire timer å få tilbake strømmen, og da Digi snakket med digitaliseringsminister Karianne Tung under rapportframleggelsen i Trondheim sa hun at regjeringen vil vurdere kravene til batterikapasitet på basestasjonene.

Kan komme med digitaliseringsstrategien

– Det er krevende at vi får stadig mer ekstremvær. Det kan bli kritisk, og vi må arbeide for å forbedre løsningene slik at infrastrukturen blir så sikker som mulig. Hvordan basestasjonene har virket, er noe av det vi vil se på, sier Tung.

Hun sier at basestasjonene vil være et tema i arbeidet med regjeringens digitaliseringsstrategi, som skal legges fram senere i år.

– Når vi jobber med digitaliseringsstrategien, er den digitale grunnmuren noe av det vi vil arbeide med. I den forbindelse vil det være naturlig å også vurdere om det er hensiktsmessig å øke batterikapasiteten til basestasjonene, sier Tung.

Dagens krav til reservestrømkapasitet – som i de fleste tilfeller vil være synonymt med batteridrift – ble innført i 2014, men Telenor, Telia og Ice har hatt åtte år på å gjennomføre de nødvendige oppgraderingene, som dermed skulle være fullt gjennomført i løpet av 2022.

– Strømmen er hovedproblemet

I de aller fleste tilfeller er det strømbrudd, og ikke feil ved telekom-utstyr som fører til at mobildekningen forsvinner når uværet herjer.

Likevel blir ikke standarden på kraftlinjer og annen infrastruktur knyttet til strømforsyning omtalt konkret i risikoanalysen for ekomnettene i Trøndelag. Både i kapittelet om kraftleveranse og punktet om sårbarheter knyttet til kraftforsyning, er det behovet for nok reservestrøm det fokuseres på – i tillegg til et generelt behov for samarbeid mellom ekom- og kraftsektoren.

Georg Svendsen, leder for infrastruktur i Telia, tror ikke det mest hensiktsmessige tiltaket er å øke kravene til batterikapasitet ved basestasjonene.

– Jeg mener vi er på ville veier hvis mobiloperatørene må investere veldig mye ekstra i batterier, når det grunnleggende problemet er at strømkabler henger på stolper som ikke tåler storm, eller at høyspentlinjer faller ned fordi kapasiteten på skogrydding langs kraftlinjene er redusert, sier han.

– Burde disse sidene ved elforsyninga fått mer plass risikovurderingene rundt ekomnettene?

Svendsen svarer bekreftende på det, og mener han har gode eksempler på at innsats for å gjøre kraftnettet mer robust, viser seg i økt oppetid i ekomnettene.

– I Agder ser vi hvor mye bedre det er blitt etter at man har lagt ned en større innsats i å holde linjene rene, sier han.

– Sammenligner vi nedetiden som følge av høststormene i 2019 med nedetiden under uværet i 2022, for eksempel, så ser vi stor forskjell. Det skyldes rett og slett at man har blitt bedre på linjerydding og andre tiltak.

Trekker frem Eidsiva

Svendsen gir honnør til statsforvalteren i Agder, som har lagt konkrete planer for å gjøre strømnettet mer robust, og fått til et godt samarbeid mellom teleoperatører og kraftselskaper.

Svendsen mener det er forskjeller på hvor flinke kraftselskapene er til å håndtere strøm og bredbånd i sammenheng.

– Noen av operatørene som er involvert i både fiber og strøm, er veldig flinke til dette, sier han, og trekker fram Eidsiva som et eksempel.

At det er slike forskjeller, er også en grunn til å ha et mer konkret fokus på strømnettene i risikoanalysene for ekom, sier Svendsen.

Investerer i batterier

Telias leder for infrastruktur sier til Digi at selskapet har investert en del i økt batterikapasitet og at de vil måtte fortsette å investere på batterisiden, uavhengig av om myndighetene endrer på kravene til batterikapasitet for basestasjonene.

– Vi har stadig mer trafikk i nettene, og det krever mer batterikapasitet, sier Svendsen.

Han legger til at batteriene ved basestasjonene uansett har en begrenset levetid, og typisk skiftes ut etter syv år.