Vestlig etterretning: – Kabelkuttingene i Østersjøen har trolig vært uhell

De tre hendelsene med lasteskip som har kappet gassrør, strøm- og telekabler på bunnen av Østersjøen de siste månedene, er trolig uhell og ikke russisk-bestilt sabotasje.

Det mener amerikanske og europeiske etterretningskilder avisa Washington Post har snakket med.

Avisa skriver at embedsmenn fra tre av landene som er involvert i etterforskningen av kabelkuttingene, heller mot at uerfarne sjøfolk og nedslitte skip er årsaken til de tre hendelsene der ankere som er dratt over sjøbunnen har ødelagt viktig undersjøisk infrastruktur:

• 8. oktober 2023 kappet det Hongkong-registrerte konteinerskipet New New Polar Bear gassrørledningen Balticconnector mellom Finland og Estland, teleselskapet Elisas fiberkabel, «Finland Estonia Connection» og svenske Arelions fiberkabel «EE-S1».
• 17. november og natt til 18. november 2024 kappet det kinesiske lasteskipet Yi Peng 3 Arelions fiberkabel BCS East-West Interlink mellom Gotland og Litauen og det finske selskapet Cinias fiberkabel C-Lion1, som går mellom Helsinki og Rostock i Tyskland.
• 25. desember 2024 kappet det russiskhyrede tankskipet Eagle S strømkabelen Estlink2 mellom Finland og Estland, og fire fiberkabler: Cinias C-Lion1-kabel ble nok en gang ødelagt. Også telekabelen «Baltic Sea Submarine Cable» til det kinesiske selskapet Citic og to av Elisas fiberforbindelser mellom Finland og Estland ble kappet.

Avlyttet kommunikasjon

Helt siden den første hendelsen har mange mistenkt Kina og ikke minst Russland for å stå bak kabelødeleggelsene, og før jul rettet man pekefingrene mot Russland helt opp på regjeringsnivå.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius og Finlands president Alexander Stubb, var blant dem som hevdet at Yi Peng 3 og Eagle S var blitt brukt til sabotasje og at Russland måtte være involvert.

Washington Posts etterretningskilder – som har uttalt seg under løfte om anonymitet – hevder imidlertid at materialet som er blitt samlet inn hittil i etterforskningen, ikke tyder på dette.

De sier til avisen at blant annet avlyttet kommunikasjon fra fartøyene øker sannsynligheten for at ødeleggelsene er uhell forårsaket av uerfarne sjøfolk om bord på dårlig vedlikeholdte fartøyer.

Det er imidlertid flere som mener hendelsene i Østersjøen passer for godt inn i mønsteret av russiske sabotasjehandlinger mot Europa og at det, til tross for fellende bevis, er for mye som tyder på at Russland må være involvert også nå.

– Rent pisspreik

Pekka Toveri, en tidligere generalmajor som gikk inn i politikken etter Russlands invasjon i Ukraina, og som representerer Finlands i Europaparlamentet, mener at kabelkuttingene er ledd i «en typisk hybridoperasjon» fra Russland.

– Russlands sikkerhetstjenester kan ha lyktes i å ikke etterlate «bevis som ville holde i retten», sier han. – Men å konkludere med at hendelsene er ulykker, er rent pisspreik.

Toveri og andre peker på uregelmessigheter i seilasen til de involverte fartøyene samt bevis på at Russland i flere tiår har brukt omfattende ressurser på å kartlegge vestlig havbunnsinfrastruktur og identifisere sårbarheter.

Minst to av de mistenkte kabelkutterne ser ut til å ha dratt ankrene sine 160 kilometer (100 miles) eller mer over havbunnen. Et skip der ankeret hadde gått ved et uhell, sa Toveri, ville umiddelbart bli dratt så merkbart ut av kurs at mannskapet hadde grepet inn for å få stoppet fartøyet, slik at skaden kunne undersøkes.

Mike Plunkett, marineekspert ved den anerkjente forsvars- og sikkerhetsanalyseselskapet Jane’s, påpeker at «ankerkjettingen vil lage mye støy når den farer ut gjennom trossehullet.» Han beskriver sjansene for at det har vært tre uhell med ankere som har falt til bunns i Østersjøen siden 2023, som «forsvinnende liten», men ikke null.

– Men det er ekstremt vanskelig å bevise forsettlig sabotasje, sier han til Washington Post.

For og imot

Også i vurderingen av tidspunktene for de siste kabelkuttingene er det forhold som taler både for og imot sabotasje, mener forsvarseksperter.

At de to siste hendelsene rammet strømkabler i november og desember, faller sammen med at de baltiske landene er i ferd med å koble strømnettene sine fra det russiske nettet. Det er et argument for at Russland står bak.

På den annen side vil gjentatte kabelkuttinger øke faren for at Nato-landene griper inn mot den russiske skyggeflåten som Russland nå er avhengig av for å få transportert oljen som er så viktig for å finansiere krigen i Ukraina.

Finsk skepsis

Den finske avisen Helsingin Sanomat har bedt finske eksperter kommentere artikkelen i Washington Post. De er skeptiske til å henge seg på ulykkesteorien.

Tapio Frantti, som er professor i cybersikkerhet ved universitetet i Jyväskylä, sier til avisen at han tror det kan være umulig å bevise hvem som står bak kabelkuttingene.

– Dersom det er gjort som ledd i hybrid krigføring, vil det være utført av fagfolk som vet hvordan de skal sørge for at det hersker usikkerhet rundt hendelsene de organiserer, sier han.

Joel Linnainmaki, som er forsker ved Utenrikspolitisk institutt i Helsinki, mener både amerikanske og europeiske etterretningstjenester i et anspent sikkerhetspolitisk klima kan ha interesse av å ville berolige sine lands innbyggere.

– Når det gjelder hendelsen med Eagle S, holder jo finsk politi fortsatt på med sin etterforskning, påpeker han.

Men også Linnainmaki sier at det det ligger i hybridoperasjonenes natur at det vil være svært vanskelig å bevise hvem som er skyld i eventuelle aksjoner.