Vil ikke slå sammen prosjektene for bedre nettdekning og ny togradio

Jernbanedirektoratet har siden i sommer ventet på en utredning om hvorvidt det ville være lurt å slå sammen de store mobilbaserte jernbaneprosjektene til ett felles prosjekt.

Nå er utredningen overlevert Samferdselsdepartementet, kraftig på overtid, og den konkluderer med at planleggingen av bedre nettdekning langs jernbanen og innføringen av nytt togradiosystem skal fortsette som separate prosjekter.

Utrederne mener imidlertid at prosjektene vil ha bruk for den samme infrastrukturen i jernbanetunnelene, og anbefaler at Bane Nor allerede nå begynner å montere utstyr med kapasitet nok til både togradio og passasjer-wifi på en rekke togstrekninger.

Skulle vært klar før februar

I november 2022 skrev samferdselsminister Jon-Ivar Nygård til Stortinget at utbyggingsplanen for milliardprosjektene som skulle gi togene bedre nettdekning fra 2027, kom til å være klar i løpet av 2023.

Da lå prosjektet «Bedre nettdekning langs jernbanen» inne i Nasjonal Transportplan med investeringer på 2,6 milliarder kroner mellom 2022 og 2027, og var prosjektet Jernbanedirektoratet hadde satt helt øverst på sin prioriteringsliste fordi det var den klart mest lønnsomme av jernbaneinvesteringene.

Prosjektet ble imidlertid tatt ut av den siste utgaven av Nasjonal Transportplan, som strekker seg fram til 2036, og i sommer fikk Jernbanedirektoratet beskjed fra Samferdselsdepartementet om å utrede en sammenslåing av nettdekningsprosjektet og prosjektet for å bytte ut det gamle 2G-baserte togradiosystemet GSM-R med det heldigitale, 5G-baserte FRMCS.

Utredningen skulle vært klar innen februar, men foreligger først nå.

Bør gjøres hver for seg

Den første planen for bedre nettdekning til togreisende ble lagt fram i 2019, mens konseptvalgutredningen for FRMCS ble lagt fram i 2023. Både utbedringen av nettdekningen og FRMCS-prosjektet har imidlertid vært pauset i påvente av den mulige prosjektsammenslåingen.

Utredningen har også sett på muligheten for å samkjøre togradio og nettdekning med utbyggingen av nytt nødnett, siden alle de tre prosjektene er avhengig av mobildekning, og kan bruke mye av den samme infrastrukturen.

Konklusjonen til Oslo Economics, som har laget den supplerende utredningen om ny togradio og bedre nettdekning, er at prosjektene videreføres hver for seg.

Samkjøring i tunnelene

Konsulentselskapet anbefaler imidlertid at man samkjører de to prosjektene der det kan gi fordeler. Det gjelder særlig når tunneler skal oppgraderes med nytt utstyr.

Utrederne mener at når Bane Nor bygger ut togradio-infrastruktur i tunneler, bør det samtidig tilrettelegges for nødvendig infrastruktur for bedre nettdekning. Det betyr i praksis at det installeres nok strålekabler og signalforsterkere til at det er kapasitet til også å gi togpassasjerene et bra wifi-tilbud.

I dag opplever nemlig mange togpassasjerer at internettet forsvinner når toget ikke lenger er i friluft.

Oslo Economics anbefaler Bane Nor å bygge ut kapasitet nok til både togradio og passasjer-wifi i jernbantunnelene for:

• Lokal- og fjerntogtrafikken på Østlandet
• Fjerntogene på Bergensbanen
• Fjerntogene på Dovrebanen
• Lokal- og regiontrafikken på Jærbanen, Vossebanen og Trønderbanen
• Flåmsbanen

På resten av jernbanestrekningene foreslås det at man bare installerer signalforsterkere for kommersielle mobilfrekvenser i tillegg til de strålekablene og annet planlagt utstyr som skal monteres for FRMCS-togradio.

Vil lage hull i metallfilmen

Det vil bety at kapasiteten i tunnelene på disse strekningene stort sett vil begrense seg til enkel mobilaktivitet.

Utenfor tunnelene foreslår Oslo Economics og Jernbanedirektoratet at mobildekningen i togene forbedres ved å lage åpninger i den varmeisolerende – og mobilsignalhindrende – metallfilmen på togvinduene, og å montere signalforsterkere i de togene som ikke har det.

I tillegg mener de at 5G fra lavbanesatellitter bør vurderes der det ikke finnes ordinær mobildekning. En slik løsning testes for tiden av flere togselskaper, blant annet av Go-Ahead mellom Stavanger og Kristiansand.

Utredningen sier ingenting om når togpassasjerene i Norge kan regne med å ha mobildekning overalt. Mye tyder imidlertid på at det vil gå mange år. Blant annet må tilgang til å stenge spor i tunnelene bestilles 3-5 år før arbeidene gjennomføres.

Neppe ulovlig statsstøtte

Det er totalt 687 togtunneler i Norge. Kostnadsrammen for å få mobildekning i alle, ble i 2023 beregnet til 2,7 milliarder kroner.

Om kostnadsberegningen fra 2023 fremdeles gjelder, er tvilsomt. Oslo Economics mener Bane Nor må få i oppdrag å beregne hva det vil koste å montere utstyr kun for FRMCS-togradio, og hva det vil koste ekstra å montere utstyr med kapasitet nok til at også togpassasjerene kan ringe og bruke internett.

Differansen på de to kostnadsberegningene vil være det som kreves i ekstra investeringsmidler fra staten, i tillegg til midlene som allerede er bevilget til fornyelser og oppgraderinger.

Jernbanedirektoratet har vært i tvil om det vil være et brudd på ESAs statsstøtteregler å bevilge penger til bedre mobildekning på togene, ettersom det er kommersiell mobilutbygging på mange av stedene der disse togene går.

Etter flere møter og samtaler med ESA mener direktoratet at ESA tolker slike bevilgninger til å være innenfor, siden togpassasjerene ikke kan benytte seg av mobildekningen i området, fordi det ikke er dekning i toget.