Vil innføre stort depositum for å stå i strømkø

Ett av forslagene er å kreve et depositum som er knyttet til størrelsen på strømsøknaden for å få lov til å søke om strøm. Felles regler over hele landet er også et ønske.

På et åpent medlemsmøte i Norsk Datasenterindustri under en konferanse i Construction City på Økern nord i Oslo presenterte jurist Bård Standal seks tiltak myndighetene kan gjøre for å få bedre bruk av det strømnettet som allerede finnes. Standal er partner i advokatfirmaet Schjødt og har jobbet for foreningen med rapporten.

Resultatet er forslag til helt konkrete reguleringer myndighetene kan gjennomføre for å skape kapasitet i strømkøen for alle store effektuttak, ikke bare datasentre. Forslagene gjelder kødisiplin, trinnvis tildeling av strøm, kapasitetsinformasjon, bedre bruk av eksisterende strømnett og markedsbasert fleksibilitet.

– Det er viktig å minne om at køen ikke er et mål i seg selv. Det er arbeidsplassene, verdiskapingen og samfunnsnytten vi forsøker å realisere. Målet er ikke den lengste eller korteste køen, men den mest verdifulle. Fordi ressursene gir bare avkastning når de faktisk tas i bruk. Forslagene i notatet er vårt bidrag til å få det til raskt nok til at verdiene ikke forsvinner til andre land mens vi venter, sier Reynir Johannesson, daglig leder i Norsk Datasenterindustri.

Hva myndighetene bør gjøre:

1. Faseinndelt modenhetsstandard: Bygg videre på NEM-forskriften og Statnetts høringsforslag. Still økende dokumentasjonskrav gjennom prosjektløpet
2. Kapasitetsdepositum: La knapp kapasitet ha en kostnad. Gi krone-for-krone motregning ved realisering. Innfør standardisert betaling for nettselskapenes DF-utredning og administrasjon.
3. Gradvis tilknytning: La store prosjekter reservere og ta ut kapasitet i trinn. Gjør ubrukt reservert kapasitet tilgjengelig i mellomperioder, med kontraktsfestet rett til opptrapping etter avtalt plan.
4. Nasjonal kapasitetsportal: Samle kapasitetsanslag, køstatus, planlagte nettiltak, flaskehalser og forventet tid til kapasitet i én nasjonal flate med felles datamodell.
5. Forsert utnyttelse av eksisterende nett: Forsér temperaturoppgradering, dynamiske strømgrenser, sensorer, digital drift og andre nettoptimerende tiltak i områder der køen stanser modne prosjekter.
6. Markedsbasert fleksibilitet og felles kapasitet i industriklynger: Utvikle fleksibilitetsmarkeder på alle nettnivå. Bruk gruppebasert kapasitet i havner, næringsparker, datasenterparker og batteriklynger der samlet samtidig effekt ligger lavere enn individuelle topper.

Gode regler, dårlig praksis

– Utgangspunktet i norsk rett er godt. Energiregelverket gir allerede modenhetsvurdering, tilknytningsplikt, anleggsbidrag, kapasitetsinformasjon og avtaler om tilknytning med vilkår. Behovet ligger i praktisering, standardisering, betalingsmodell og bedre bruk av eksisterende nett, sier Bård Standal, partner i Schjødt.

Forslagene handler ikke om særbehandling for datasentre. Strømkøen rammer også tradisjonell industri, forsvarsindustri, elektrifisering, batterier, hydrogen, havner og ladeinfrastruktur. Fellesnevneren er store effektuttak som trenger mer forutsigbarhet.

I arbeidet med dokumentet har Standal og en gruppe i foreningen sett på hvilke løsninger andre land har tatt i bruk. Noe har overføringsverdi til Norge, annet passer ikke her, ifølge Standal.

Samfunnsverdien

Rapporten heter «Fra kø til kapasitet», og noe av bakteppet er nok at datasenterindustrien føler seg litt bakpå i samfunnsdebatten. Standal oppfordret industrien til å bli gode på å forklare samfunnsverdien av det de holder på med.

Han konstaterte at diskusjonene ikke vil være over med det dokumentet han presenterte, rett og slett fordi strømnettet er en begrenset ressurs, som det vil være rift om.