Åtte A-krimvarsler mot telebransjen i år - slik avslører du useriøse leverandører

Åtte av de 223 varslene Fairplay Bygg har jobbet med i år involverer selskaper med tilknytning til telebransjen. Det opplyste Fairplay Bygg under en konferanse om seriøsitet og arbeidslivskriminalitet i telekombransjen mandag.

I tillegg er teleselskaper blant kreditorene som er rammet i enkelte saker der selskaper har blitt brukt til å hente ut varer og tjenester for store summer uten at man gjør opp for seg før selskapet slås konkurs.

Blant selskapene som har utløst varsler, finner vi både store og seriøse selskaper – og små selskaper som trolig har blitt startet først og fremst med kriminell virksomhet for øye.

Mange ulike varsler

To av varslene i oversikten til Fair Play Bygg dreier seg om HMS-avvik som følge av farlig arbeid. I det ene tilfellet har et lite selskap utført arbeid på et tak uten at arbeiderne var sikret.

Det andre tilfellet omhandler CTS Nordics, Green Mountains hovedentreprenør på byggingen av «Tiktok-datasenteret» som snart åpner på Vang utenfor Hamar.

Der ble en arbeider bragt til sykehus med bruddskader i august, etter at et 850 kilo tungt aircondition-aggregat veltet da det skulle løftes på plass. Denne ulykken er tidligere omtalt i mediene, men de andre selskapene ønsker ikke Fair Play Bygg å gå ut med navnet på.

Daglig leder Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo og Omegn sier han heller ikke regner slike HMS-varsler som arbeidslivskriminalitet så lenge det ikke dreier seg om systematiske og gjentatte brudd som det ikke ryddes opp i.

De andre varslene omfatter ulovlig innleie av arbeidskraft, lønnstyveri, svart arbeid, skattesvindel og grov utnyttelse på grensen til menneskehandel, forteller Mamen.

I to tilfeller har selskaper som har framstått som bemannings- eller rekrutteringsbyråer, lokket arbeidskraft til Norge fra Romania og Moldova ved hjelp av falske jobbannonser. Når arbeiderne kom til Norge viste det seg at de ikke var ansatt i selskapene slik de trodde, men ble sittende uten lønn og vente på at de skulle leies ut – blant annet til selskaper i telebransjen.

I et annet tilfelle ble et teleentreprenør-selskap opprettet ved å overta organisasjonsnummeret til et annet selskap, en relativt vanlig svindelmetode, forteller Mamen.

I det innvarslede tilfellet var det et reisebyrå som lå delvis brakk, som ble brukt. Byrået hadde vært drevet i tre år uten betalingsanmerkninger, og dermed var det godt egnet til å brukes for å få kreditt hos leverandører.

Under konferansen fortalte Mamen at selskapet hadde drevet nokså stort, med en omsetning på på rundt 40 millioner kroner, men med en rekke betalingsanmerkninger.

– Dette er et selskap som har operere i telemarkedet, og kanskje dere har brukt dem. Nå har skatteetaten iverksatt tvungen pant, og selskapet går mot konkurs, fortalte Fair Play-sjefen til de rundt 45 frammøtte.

Mamen ser ikke bort fra at det kan være urapporterte saker i tillegg til varslene som er kommet inn fram til utgangen av oktober, ettersom Fair Play Bygg er ikke etablert som en varslingskanal i telebransjen ennå.

Kan være mørketall

– Det er nok noen flere saker enn de åtte, men jeg vil understreke at vi ikke anser telebransjen som noen problembransje når kommer til arbeidslivskriminalitet. Bransjen preges av få og store oppdragsgivere og entreprenører, som gjør et godt arbeid med onboarding av underentreprenører.

Under avslutningen av konferansen var det flere av deltakerne som tok til orde for mer samarbeid for å unngå useriøse underleverandører. Mamen sier at Fair Play Bygg nå fortsetter arbeidet med å få på plass et formalisert samarbeid med telebransjen.

– Vi håper å etablere et forum, gjerne fasilitert av oss hvor bransjen kan dele erfaringer og løfte i flokk for å få felles standarder og sikre at ingen konkurrerer på useriøsitet. Vi fikk mange positive tilbakemendinger under konferansen, og det gledet meg, sier han.

Råd mot useriøsitet

Under konferansen delte Mamen og Fair Play Byggs fagleder for a-krim, Hanna Kjemprud, en rekke råd for selskaper som vil unngå useriøse underleverandører og utnytting av arbeidere i sine prosjekter:

• Se på historien til selskapet. Har ledelsen konkurser eller inkassosaker bak seg?
• Se på økonomien. Har selskapet flere årsregnskaper godkjent samtidig? Er det mismatch mellom omsetning og antall ansatte?
• Se på hvor lenge de ansatte i selskapet har bodd i Norge. Har selskapet mange nyankomne, er det en varselklokke. De kjenner ikke lover og regler, og rettighetene sine, og er lettere for useriøse aktører å utnytte. Det samme gjelder hvis selskapet har mange arbeidere som pendler til Norge.
• Se på innkvarteringsforholdene til arbeiderne. Er det brannvarsling og rømmingsveier? Er det trekk på lønnsslippen relatert til innkvartering? Er det norsk standard slik du kjenner det igjen fra andre bedrifter, eller sover ansatte 6-7 på hvert rom og blir trukket 6-7000 kroner i måneden for det?
• Gjør tilsyn på anleggsplassene, og snakk med arbeiderne. Det er ikke nok å sjekke dokumenter, for de kan forfalskes og tilpasses.
• Husk at det tar tid å bygge tillit. Det er ikke bare å komme inn og forvente at ansatte skal fortelle om sine bekymringer i det første møtet. Arbeidere som blir utnyttet risikerer gjengjeldelse hvis de varsler om dårlige forhold. De kan miste jobben, bli sendt hjem, eller til og med oppleve trusler og vold mot seg selv eller familien i hjemlandet.
• Det er viktig å ikke sette arbeiderne i en situasjon hvor varselet kan spores tilbake til de som ble intervjuet under tilsynet. Har man en mistanke om useriøse arbeidsforhold, så ta inn mange til intervju, ikke bare en eller to. Trengs det tolk, så sørg for at tolken ikke er en arbeidsleder eller en kollega.