telemedia

Musikkstrømming blir allemannseie

Teleoperatørenes aggressive bundling bringer musikkstrømming ut til folket. Men bruken står ikke helt i stil.

Aspiro Music-sjef Per Einar Dybvik har utsatt å utvikle Wimp for Symbian, men nå setter de i gang.
Aspiro Music-sjef Per Einar Dybvik har utsatt å utvikle Wimp for Symbian, men nå setter de i gang.

Norge leder an i utviklingen av musikkstrømming. Hele 61 prosent av befolkningen, tilsvarende tre millioner nordmenn, har nå tilgang til denne typen tjenester.

Det er såvidt høyere enn i Sverige, og i en annen divisjon enn i Danmark og Tyskland der kun 35 og 16 prosent oppgir å ha slik tilgang.

- Teleoperatørene har spilt, og spiller, en viktig rolle for å gi økt tilgang og senke terskelen for å ta i bruk ny teknologi som strømming, skriver Wimp-sjef Per Einar Dybvik til Inside Telecom.

Bak disse tallene ligger historien om hvordan Canal digitals Wimp-avtale har gitt hver tredje norske husholdning tilgang til denne tjenesten.

Også Teliasoneras avtale med Spotify og Altibox' avtale med Beat sikrer god tilgjenglighet i det norske markedet.

Dybvik mener disse modellene skaper gjenklang også i utlandet.

- Norge ligger veldig langt framme, og samarbeidet mellom Wimp og Canal digital spesielt er et eksempel mange ser til i resten av verden, sier Dybvik.

...men kun halvparten bruker

Tallene kan indikere at de fleste voksne nordmenn nå har tilgang til strømmingstjenester. Trekker en fra den millionen nordmenn som er enten under 10 år eller over 70 år, har 75 prosent av alle nordmenn tilgang til slike tjenester.

Haken ved undersøkelsen, er at kun halvparten av de som oppgir å ha tilgang faktisk oppgir å ha brukt tjenesten den siste uken. En forklaring på dette kan være at de norske brukerne får tilgang gratis gjennom teleoperatøren som på sin side betaler Wimp.

- Når det gjelder kundene fra Canal digital ser vi også at det er en stor andel som velger å oppgradere for å få tilgang til Wimp også på mobil eller for å få familieabonnement med tre kontoer, sier Dybvik.

På dette området er svenskene hakket ivrigere enn nordmenn.

Bruken er imidlertid betydelig forbedret fra forrige undersøkelse da kun 20 prosent oppga å ha brukt denne typen tjenester siste uka.

Unge vil betale - plateselskap vil ut

Likevel forventer nå 64 prosent av den norske befolkningen at strømming vil være den dominerende distribusjonsformen for musikk om to til fire år.

Kun tyskerne tror fortsatt nedlasting vil dominere.

Mer enn halvparten av unge svensker og nordmenn hevder at økt bruk av strømming fører til mindre piratkopiering.

Blant de unge under 30 år er bruken enda høyere:

  • 86 prosent av unge svensker har tilgang til streamingtjenester.
  • 61 prosent av unge svensker oppga at de brukte strømmingstjeneste sist uke.
  • 67 prosent oppgir at de godtar å betale for strømmingstjenester

Enkelte plateaktører motsetter seg imidlertid fortsatt utviklingen. Kirkelig kulturverksted bestemte seg i går for å trekke mesteparten av sitt nyere materiale fra strømmingstjenestene.

– Vår eneste mulighet i en slik situasjon er å la nyheter være tilgjengelige på formater som genererer inntekter, sier selskapets sjef, Erik Hillestad, til Klassekampen.

Også Grappa-sjef Helge Westbye er kritisk.

– Det er flere som stusser over at én million strømminger ikke gir mer enn 100 kroner i royalties, sier Westbye.

Powered by Labrador CMS