Sigve Brekke om Myanmar-salget: Kampen om kundedataene var tapt da militæret overtok makten i landet

Telenors konsernsjef Sigve Brekke inviterte pressen til ti minutters serieintervjuer etter at det fredag ble klart at Myanmars militærregime har godkjent salget av Myanmar-virksomheten til libanesiske M1 Group, som vil eie virksomheten i et joint venture-foretak sammen med det lokale industrikonglomeratet Shwe Byain Phyu (SBP), som er kjent for å ha nære bånd til regimet i Myanmar. Godkjenningen skal ha skjedd tirsdag, men ble ikke kjent før nå. Når M1 og SBP har gjort opp seg i mellom, vil SBP eie 80 prosent av foretaket.

Telenor får ikke mer enn 900 millioner kroner for Myanmar-divisjonen, etter at de skrev ned verdien av virksomheten med 6,5 milliarder kroner i fjor. Og selskapet har også vært tydelige på at de har stått i en skvis når det kommer til de ansattes sikkerhet og hvordan militærregimet kan komme til å bruke samtalelogger og andre data fra sine rundt 18 millioner kunder i Myanmar i kampen mot demokratiforkjempere og aktivister.

Så Telenor har ikke lagt opp til noe seiersintervju i forbindelse med at den regulatoriske godkjennelsen av salget nå er i boks. Likevel virker det nærliggende å spørre Brekke om hva han føler nå.

– En trist dag

– Jeg synes det er veldig trist at dette flotte landet som vi har vært en del av i mange år, har havnet i en sånn situasjon. Og så synes jeg selvsagt det er trist at Telenor ikke lenger kan være på bakken og gjøre en forskjell slik vi har gjort i disse årene. Så det er en trist dag.

Så vil jeg også si at det Telenor har stått i det siste drøye året, uten sidestykke har vært den mest krevende situasjonen i selskapets historie - selv om det selvsagt er enda mer krevende for innbyggerne i Myanmar. For oss som sitter trygt og fredelig her i Norge, er det nesten umulig å forestille seg den brutale hverdagen som folk i der opplever.

Telenor har stått i en masse dilemmaer gjennom dette året, og vurdert mange alternativer. Og jeg føler meg sikker på at det minst dårlige alternativet, er det å selge. Jeg kan ikke se at vi kunne håndtert dette på noen særlig annen måte. Så det er vel egentlig følelsen.

Norsk ansatt ute av Myanmar

– Får den norske Telenor-ansatte som ikke har fått forlate Myanmar, nå reise ut?

– Heldigvis har vi allerede greid å få den personen ut, og det er jeg veldig glad for. Det skjedde like før vi fikk denne avgjørelsen. Sånn sett så var nok godkjenningsprosessen, og det at han ikke fikk utreise, koblet sammen. At han nå er ute betyr at Telenor ikke lenger har noen på bakken i Myanmar som ikke får forlate landet.

– Hvilken posisjon var det vedkommende hadde i Myanmar?

– Jeg tror ikke jeg vil gå i detalj om det enda. Vi står fortsatt i en krevende situasjon inntil salget er fullstendig gjennomført.

– Hva mener du med at dere fremdeles står i en krevende situasjon?

– Vi har jo fått godkjennelse av salget. Men vi har ikke overlevert aksjene og fått oppgjør, så det kommer til å ta noen dager før salget er endelig gjennomført. I den perioden er det derfor fortsatt ting vi ikke kan snakke om.

– Er det egentlig hensynet til denne norske lederen dere har hatt i tankene når dere har snakket om at sikkerheten til ansatte må være deres høyeste prioritet i denne saken?

– Nei. Vi har hatt i tankene 730 ansatte. Til å begynne med hadde vi enda flere utlendinger i Myanmar, som vi etter hvert har tatt ut. Men vi har definitivt hatt alle våre ansatte i tankene. Det har vært ekstra krevende med de utlendingene som ikke har fått reise ut. Men det har vært på toppen av den generelle bekymringen vi har hatt rundt sikkerheten.

– Militærmyndighetenes ansvar

– Hva skjer nå med metadataene og avlyttingssystemet Telenor hittil har avvist å ta i bruk?

– Først vil jeg bare si at kampen om kundenes sikkerhet og kundedataene ble tapt da militæret overtok makten i Myanmar for litt over et år siden. Og forholdene rundt disse tingene er militærstyrets ansvar. Det vil jeg ha sagt ganske klart. Så til spørsmålet: For oss har det vært veldig viktig å ikke aktivere avlyttingsutstyret på tross av at vi har fått flere henvendelser fra militærregimet om det. Og per i dag har vi fortsatt ikke aktivert det.

Når vi nå selger virksomheten i Myanmar, så er det med de kundedataene vi har. Vi har pålegg om å bevare kundedata i flere år, så vi har ikke annet valg enn å inkludere dem i salget. Vi har måttet forholde oss til veldig klare pålegg og krav, og vi kan ikke sette oss opp mot dette under et militært regime uten å sette de ansattes sikkerhet i fare.. Og da kommer hensynet til de ansattes sikkerhet igjen inn som et viktig argument. Det har imidlertid vært veldig viktig for oss å gjøre noe med det vi kan gjøre noe med, og derfor har vi satt oss imot å aktivere avlyttingssystemet.

– Telenor er meldt inn til Datatilsynet og anmeldt til politiet, og det er hevdet at installeringen av avlyttingssystemet fra Utimaco i Myanmar er et brudd på EUs eksportrestriksjoner - i tillegg til at jurister innen internasjonal rett mener både Norge og Telenor kan bli anklaget for medvirkning til brudd på menneskerettighetene selv om de skjer etter salget. Tror du salget av Myanmar-virksomheten kommer til å forfølge Telenor framover?

– Det vet jeg jo ikke. Vi mener at koblingen mot GDPR er tatt helt ut av sin sammenheng, og vi kan ikke forstå at GDPR har noe med dette å gjøre. GDPR-reguleringer gjelder ikke i Myanmar. Vi har god dialog med OECDs kontaktpunkt, og den dialogen kommer vi til å fortsette med. Når det gjelder politianmeldelsen, så har vi ikke hørt noe mer fra politiet om det. Og vi mener at anmeldelsen er gjort på fullstendig uriktig grunnlag.

Overgangsfase i seks måneder

– Hva skjer framover nå? Hva innebærer det at virksomheten vil fortsette å operere under merkenavnet Telenor Myanmar i fire måneder og ha en overgangsserviceavtale med Telenor i seks måneder?

– Først skal jo selve transaksjonen gjennomføres. Og det praktiske rundt det vil ta noen dager. Når det er gjort, har vi solgt virksomheten, og er sånn sett ute av Myanmar. Men i en overgangsfase vil de nye eierne kunne bruke merkenavnet vårt, og det vil være en periode hvor vi bidrar med administrativ support. Men det er midlertidige ordninger, og vi vil avvikle dem så fort som mulig.

– Betyr det at dersom metadata brukes til å forfølge demokratiforkjempere i løpet av de første fire månedene etter salget, så vil det skje i Telenors navn?

– Nei. Telenor som eier er ute av Myanmar når vi har closet avtalen. Så da har vi ingenting med driften eller forholdet til myndighetene å gjøre. Overgangsperioden handler rett og slett om at de nye eiere trenger tid til å få skiftet ut Telenor-logoene med sine egne.

– Har dere snakket med M1 Group om bruken av kundedata? Og vil de videreføre Telenors holdning til aktiveringen av avlyttingssystemet?

– M1 Group om er jo klar over de reguleringene og påleggene myndighetene har kommet med. Men hvordan de har tenkt å håndtere det, må du nesten spørre dem om.

– Dere har ikke snakket med dem om det?

– Nei, det har ikke vært en del av dialogen mellom oss og M1 Group.

Til Nettavisen sier M1 Groups administrerende direktør Azmi T. Mikati at selskapet forplikter seg til å opprettholde menneskerettigheter og respektere lovene i landet selskapet opererer i.

– Vi vil også fremme regulering av forbrukerbeskyttelse, og spesielt når det gjelder datasikkerhet- og robusthet, personvern, tilkobling, roaming og internettilgang, sier Mikati.