– Myanmar var syv år kontinuerlig læring

Da Telenor-konsernet la fram årsresultatet for 2021 i begynnelsen av mai, var mye av det som hadde hengt i luften i forbindelse med telekonsernets Asia-operasjoner endelig landet.

Det omstridte salget av Myanmar-operasjonen til den regimekontrollerte konstellasjonen M1 Group/Shwe Byain Phyu var endelig gjennomført, og i Thailand var fusjonen mellom Telenor-eide Dtac og den konkurrerende mobiloperatøren True godkjent av selskapenes styrer.

Da Inside Telecom spurte konsernsjef Sigve Brekke om disse prosessene tyder på at det har blitt vanskeligere å være et internasjonalt mobilselskap med base i Norge, måtte han tenke seg om.

– Hva skal jeg si?Det er mer og mer krevende å operere i noen av de vanskelige markedene, det må jeg innrømme. Det er jo fordi vi hele tiden har hevet våre standarder for hvordan vi skal operere som et ansvarlig selskap.Her lærer vi hele tiden, og i de syv årene vi var i Myanmar var det en kontinuerlig læring, sier Brekke.

Brekke trekker ikke bare fram krisehåndteringen under militærregimet når han skal fortelle om lærdommene fra Myanmar, men sier at det er mange ting rundt det å komme inn som mobiloperatør i det markedet som var lærerikt, og som Telenor kan bruke i de andre asiatiske markedene selskapet opererer i.

– Eksploderte over natta

– Det ene er at vi virkelig har lært hvordan vi skal drive kostnadseffektivt. Grunnen til at den virksomheten ble så lønnsomt så fort, var at vi la oss på et helt annet nivå i måten vi jobbet i sammen med partnere på, det være seg IT-partnere, nettverkspartnere, leverandører, callsentre og så videre. Og vi greide å lage en operasjon som i dag består av rundt 730 mennesker, og som tar seg av 16 millioner kunder. Det er et operasjonelt oppsett som er ekstremt kostnadseffektivt.Det er noe vi kan lære av.

Brekke sier Myanmar-operasjonen også har lært Telenor mye om å utvikle nye markedskonsepter.

– I Myanmar eksploderte jo mobilmarkedet over natta og ble veldig konkurranseutsatt og prissensitivt. Det var to operatører som kom inn samtidig, og statsoperatøren som var der fra før, fikk nye eiere. I tillegg fikk man en fjerde operatør. Alt det skjedde på veldig kort tid, og det ble en revolusjonerende utvikling. Vi ble utfordret til å tenke ukonvensjonelt rundt mye av det vi vi kunne før; distribusjonssystemer, hvilke prismodeller vi skulle ha og så videre.

Det siste jeg vil trekke fram er at vi systematisk har jobbet med de tingene som dreier seg om ansvarlighet.Det var vi veldig bevisst på da vi begynte i Myanmar, og det handler om alt fra hvordan vi jobber med barnearbeid, hvordan vi kan heve helse- og miljøstandardene, hvordan vi skal hindre korrupsjon, altså alle de tingene som du er utsatt for rundt den type markeder. Det er noe vi kontinuerlig har forbedret oss på og lært av.

Vil utgjøre en forskjell

– Men har dere hatt bruk for noe av lærdommene fra Myanmar i Thailand og Malaysia, som ikke har vært like krevende å operere i?

– Det korte svaret på det er ja, men på forskjellige måter. Alt rundt for eksempel helse, miljø og sikkerhet er noe som vi jobber systematisk med også i de landene.Å sørge for at vi har helt klar policy på korrupsjon er et annet eksempel og å fremme ytringsfrihet et tredje. Så ja, dette er ting vi tar med oss inn i de operasjonene.

– Kan Telenor være en øy i disse landene når det kommer til å håndheve slike standarder, eller jobber dere for å heve de standardene også i samfunnene rundt dere?

– Det gjør vi. For å ta noen eksempler: Vi jobber med titusener av leverandører, og hvis du skal være leverandør for Telenor i dag, så må du undertegne det vi kaller en ABC-avtale som inneholder punkter om helse- miljø, sikkerhet, nulltoleranse for korrupsjon og så videre. Gjennom det er vi med på å trene opp en stor leverandørkjede, og slik har vi også en indirekte effekt for å endre arbeidsvilkår i de landene.

Brekke sier at Telenor også jobber veldig bevisst mot myndighetene for å få fram hva som er selskapets standarder rundt gaver, at de ikke tillater verken å gi eller ta i mot gaver og donasjoner.

– Så jeg mener at vi definitivt er med på å utgjøre en forskjell i de landene, sier Brekke.

Ville nærmere Asia

I hvilken grad er avstanden fra Norge til de markedene dere opererer i i Asia et problem?

– For to år siden valgte vi å bygge opp en større Telenor-tilstedeværelse i Singapore. Det dreier seg rett og slett om å minske den geografiske avstanden sånn at vi på en enda bedre måte skal kunne følge opp det operative i landene i regionen, men også de tingene vi har snakket om rundt ansvarlighet.

– Kan erfaringene dere har og har hatt i Asia kan brukes her hjemme?

– Arbeidet med kundenærhet kan vi lære av, og mange av kostnadselementene vi har med oss fra Asia, kan vi definitivt bruke også i den nordiske virksomheten, sier Brekke.

I tillegg har Asia-virksomhetene gitt Telenor flere nye medarbeidere, også ved hovedkvarteret i Norge, hvor rundt 19 prosent av de ansatte kommer fra land utenfor Norden, forteller Telenor-sjefen.

– Det er mange med ikkenordisk opprinnelse som jobber her på Fornebu som følge av at vi har kunnet rekruttere fra en base med mange gode talenter.