Regler og restriksjoner gjør det umulig med 5G nær grensen mot Russland

Rett før påsken i år satte Telenor Norge i gang en ny basestasjon på Brattlifjell i Pasvikdalen i Sør Varanger kommune. Stasjonen har imidlertid kun 4G, på 900, 1800 og 2100 MHz-båndene. Å rulle ut 5G her er uaktuelt på grunn av nærheten til Russland. Årsaken til det er at det er en rekke restriksjoner på hvordan frekvensene kan brukes til mobiltelefoni så nær grensen til Russland - Brattlifjell ligger bare 4-5 kilometer fra grenselinja.

Restriksjonene handler ikke om 5G i seg selv. Men avtalene Norge har inngått med Russland om bruken av 700 MHz og 800 MHz-båndene og de særskilte vilkårene Nkom har satt for tildeling av spektrum i 3600 MHz-båndet – som er frekvensbåndene 5G-senderne først og fremst bruker – gjør det umulig for teleoperatørene å rulle ut 5G-nettene sine nær grensen mot Russland.

– Det er mange regler, medgir Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen. – I denne delen av Øst-Finnmark får vi blant annet ikke bruke 3,6 GHz-båndet. og i Sør-Varanger heller ikke 800 MHz fordi det er en militær frekvens i Russland. Det er også andre begrensninger, blant annet på 700 MHz-båndet, sier han, og henviser til Nkom for detaljene.

Mangler avtaler med Russland

Mobiltelefoni i grenseområdene mellom to land er omfattet av internasjonale avtaler og regler. For å holde orden på detaljene inngås det imidlertid gjerne såkalte koordineringsavtaler mellom enkeltland. Norge har inngått en rekke slike avtaler med Sverige, Finland og Russland som regulerer det meste rundt bruken av de ulike frekvensbåndene til mobiltelefoni langs Norges grense mot disse landene.

Med Russland har Norge egne koordineringsavtaler om bruken av 700, 800, 2100, 2300 og 2600 MHz-båndene. For 450, 900, 1500, 1800 og 3600 MHz-båndene er det ikke inngått noen avtaler, men avdelingsdirektør John Eivind Velure i Nkoms spektrumsavdeling sier at det ikke er noe dramatisk i det.

– Det er ikke alle frekvensbånd det er nødvendig med egen koordineringsavtale for. Og noen tilfeller kan det også være vanskelig å få til en avtale. Da må man koordinere enkeltvis for hver basestasjon, og det går stort sett greit når det gjelder Russland, som vi har en relativt kort og grisgrendt grense mot.

Koordineringsavtalene med Russland omfatter typisk hvor stor tetthet av basestasjoner Norge kan ha i grenseområdene og hvor sterke senderne kan være. koordineringsavtalen for 800 MHz-båndet slår dessuten fast at det må koordineres særskilt for alle basestasjoner øst og sør for noen fastlagte punkter, eller hvis basestasjonen er nærmere grensen enn 10 kilometer.

Skal beskytte forsvarsanlegg

I tillegg er det et eget kapittel om bruken av 3600 MHz-båndet ved grensen mot Russland i Nkoms oversikt over de særskilte vilkårene som gjelder for dette båndet - som Norge og Russland altså ikke har noen koordineringsavtale for. Disse vilkårene innebærer blant annet at det er opprettet en såkalt eksklusjonssone i den østligste delen av Finnmark.

Sonen ligger øst for en linje som starter ved utløpet av Båtsfjorden midt på Varangerhalvøya. Innerst i Båtsfjorden skjærer linja vestover til innerst i Tanafjorden, og fortsetter sørover til Tanaelva, ved det kjente strykpartiet Storfossen langs grensen til Finland.

Det er ikke tillatt å etablere basestasjoner med 3,6 GHz-sendere innenfor denne sonen. Dessuten er det begrensninger for hvor sterke signaler basestasjoner utenfor sonen kan sende inn i den.

Ingen av de særskilte vilkårene for tildeling av 3600 MHz-båndet er satt som følge av Russlands angrep på Ukraina og restriksjonene som er innført etter invasjonen, forteller Velure.

– Vilkårene ble vedtatt i 2021, og er først og fremst utformet for å beskytte norske installasjoner, som radarer, satellittstasjoner og forsvarsanlegg.

Minimal kontakt med Russland

Det krigen i Ukraina imidlertid har ført til, er at Norge i dag har en langt mer begrenset kontakt med Russlands telemyndigheter enn før.

– Bortsett fra noe praktisk koordinering rundt enkeltsendere er den på et minimum, sier Velure.

Når det gjelder basestasjonen Telenor har satt opp i Pasvikdalen sier Velure at det vanligvis ville vært naturlig at Telenor tok kontakt med den russiske reguleringsmyndigheten, via Nkom.

Bjørn Amundsen forteller til Inside Telecom at de i dagens situasjon i ikke har kontakt med Russland, men i stedet holder seg rigid til reglene, og Velure sier at regelverket er så tydelig at man stort sett kan være trygg på når en basestasjon kan settes opp uten at det er behov for å koordinere dette med Russland.

Velure legger til at det blir satt vilkår om koordinering mot naboland hver gang det blir delt ut frekvenstillatelser.

– Noen ganger fører internasjonale regler til at det er behov for begrensninger eller justeringer, særlig hvis det brukes andre systemer i nabolandet, eller det er helt forskjellig bruk av frekvensene på hver side av grensen - noe som ofte er tilfelle mellom Norge og Russland.

– Gigantisk oppgradering

Selv om Telenors nye basestasjon i Pasvikdalen bare får bruke 4G i tre frekvensbånd, blir det nok mobildatafart for både fastboende, hyttefolk og trafikanter langs fylkesvei 8850 som går gjennom området, forteller Amundsen til Sør-Varanger Avis .

– Båndene skal gi mer enn nok mobildatakapasitet for de som ønsker det. Målingene viser hastigheter på nedlink mellom 275 Megabit per sekund og 441 Megabit per sekund, opplyser han.

Amundsen betegner den nye basestasjonen som viktig i den nye sikkerhetspolitiske situasjon i denne del av Øst-Finnmark, og mener etableringen viser at Telenor tar sitt samfunnsansvar. Han opplyser at Telenor også kommer til å sette opp mer utstyr i området.

– Dette er kun en liten del av en gigantisk oppgradering og modernisering av vårt mobilnett i Sør-Varanger-regionen. Målet vårt er å bli ferdig med Sør-Varanger kommune i år, sier han.