Sikkerhetsdirektør: – Telenor bør få en formell plass i totalforsvaret

Totalforsvarets cybersikkerhetskonferanse på Lillehammer i forrige uke ble innledet med at Telenor Norges sikkerhetsdirektør for bedriftsmarkedet, Hanne Tangen Nilsen, presenterte selskapets ferske rapport om digital sikkerhet i Norge. På direkte spørsmål fra Telenor Norges etterretningssjef, Storm Jarl Landaasen, som ledet arrangementet fra scenen, sa Tangen Nilsen at Telenor Norge bør få en formell plass i totalforsvaret.

Hun presiserer at det ikke handler om at Telenor vil ha spesifikke posisjoner i fora som er viktige for totalforsvaret i dag.

– Det er ikke sånn at vi krever å få jumpe inn rundt bordet et sted. Vi har alltid vært en del av totalforsvaret, og samarbeidet mellom myndigheter og Telenor er ikke ikke-eksisterende i dag. Men det kan og bør videreutvikles, sier Tangen Nilsen.

Vil sitte i et totalberedskapsutvalg

Telenor peker i sin rapport på flere anmodningsvedtak Stortinget har kommet med etter at regjeringen la fram Samfunnssikkerhetsmeldingen, og Tangen Nilsen trekker særlig fram at Stortinget ber regjeringen etablere et fast totalberedskapsutvalg som rapporterer til regjeringen hvert år. Utvalget skal sikre en koordinert ledelse av totalforsvaret, og gode trusselvurderinger, og Stortinget vil at både beredskapsmyndigheter, samfunnets organisasjoner og næringsliv skal være representert i utvalget.

I dette utvalget mener Tangen Nilsen det er naturlig at Telenor sitter.

– Det er viktig for oss å være tettere på diskusjonene. Dette og de andre forslagene fra Stortinget kan være med på å dra Norge i riktig retning mot et enda bedre formalisert samspill mellom offentlige og private infrastruktur-eiere. Det vi er opptatt av, er at de sentrale aktørene skal være en del av et formalisert samarbeid på strategisk nivå, slik at vi både er med på å utvikle totalforsvaret og på å vurdere konsekvensen av trusler og hendelser, sier hun.

Hun påpeker at Telenor eier mye samfunnskritisk infrastruktur, og dermed har mye kunnskap om samfunnskritiske og statskritiske funksjoner. Det gjør selskapet til en sentral aktør i en krise- eller konfliktsituasjon, mener hun.

I dag har Telenor Norge sin naturlige myndighetskontakt gjennom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), og Tangen Nilsen anser at også dialogen med departementer, direktorater og andre myndighetsetater er god.

– Nkom er veldig aktive med å involvere oss og de andre telekomaktørene, men det handler om å få konsensus om risikoforståelsen og samfunnskonsekvensen. Og det er lettere å kalibrere innsatsen når man løfter den fra enkeltsektorer og opp på toppnivå. Da ser man konsekvensene på tvers av samfunnet, og ikke bare på ens eget område, sier hun.

– Også andre bransjer bør inn

– Er det like naturlig å gi Telenor en plass i et totalberedskapsutvalg dersom staten selger seg ned i eller ut av Telenor?

– Dette handler ikke om statens eierskap i Telenor. Det er flere private virksomheter som anser seg som en del av totalforsvaret, fordi de har et betydelig ansvar, og som sitter på kompetanse, kunnskap og risikovurderinger som er viktig i et samfunnssikkerhetsperspektiv, sier Tangen Nilsen.

Hun mener at ikke bare de store telekomaktørene må sitte i totalberedskapsutvalget, men at også sentrale samfunnskritiske virksomheter i andre bransjer bør få en plass der.