Telenor behøver ikke vente til 2025 med å rydde bort tomme kobbersentraler

Nkom har vedtatt å redusere Telenors plikt til å opprettholde teleaktørenes tilgang til kobbernettet, slik at selskapet kan legge ned sentraler med fem eller færre oppkoblinger. Det betyr at Telenor kan begynne å rive rundt 3500 av de ca. 4500 sentralene de har i kobbernettet, og kobberlinjer tilknyttet disse sentralene.

Telenor vedtok i 2020 at de komme til å legge ned kobbernettet fra andre september 2025, og har ikke selv noen kunder igjen i kobbernettet. Men selskapet er pålagt en såkalt tilgangsplikt som innebærer at de skal sørge for at andre teleaktører har tilgang til kobbernettet slik at ikke konkurransen i telemarkedet skal påvirkes negativt av nedleggelsen.

Nkom vedtok allerede i april 2022 at Telenor kunne starte rivingen av rundt 1000 kobbersentraler som bare har vært brukt til telefoni - og ikke bredbånd, og selskapet har allerede begynt arbeidet med å fjerne sentraler, stolper og kobberledninger.

Det nye vedtaket gjør det mulig for Telenor å effektivisere arbeidet med å rydde bort kobbernettet, forteller Telenors moderniseringsdirektør Arne Quist Christensen.

Kan rive mer effektivt

– Vi har allerede inngått landsdekkende avtaler med fire entreprenører om å rive og rydde bort kobberinfrastruktur. I og med at vi nå også kan begynne å rive den delen av kobbernettet hvor det er liten eller ingen bredbåndsbruk, kan vi intensivere dette arbeidet, og gjøre det mer effektivt ettersom vi kan ta ned større deler av nettet samtidig, sier han.

Det er noe overlapp mellom de rundt 1000 kun telefoni-sentralene som allerede er vedtatt revet og de ca. 1800 helt ubrukte sentralene som omfattes av det nye vedtaket. I tillegg kan Telenor legge ned rundt 1400 sentraler med fem eller færre oppkoblinger, dersom de sørger for å tilby kundene som berøres, erstatningsprodukter med minst like god kapasitet og tekniske egenskaper som de har hatt i kobbernettet.

Til sammen er det derfor nå rundt 3500 sentraler som Telenor kan begynne å rive, mens det gjenstår rundt 1000 sentraler som fremdeles vil være i drift.

Det er ellers rundt 142.000 kilometer kobberledninger og flere hundre tusen telefonstolper som skal fjernes.

Bruken av kobbernettet er raskt synkende. Nkom opplyser at det ved årsskiftet var ca. 37.000 gjenværende kunder i nettet. Quist Christensen forteller at Telenor nå har registrert rundt 30.000 aktive aksesser.

Det har ikke vært noen stor motstand mot å utvide Telenors fritak fra tilgangsplikten, etter at Nkom begynte å se på dette. Bare Globalconnect og det heleide datterselskapet deres, XFiber, hadde innvendinger da Nkom bad bransjen om høringsinnspill i fjor høst.

Nkom mener imidlertid at kravet om at berørte kobberkunder må få erstatningsprodukter for eksempel på fiber eller fast trådløst bredbånd, sikrer at også multilokasjonskunder i bedriftsmarkedet – som var kundene Globalconnect var særlig opptatt av i sitt høringsinnspill – ivaretas på en god måte.

Nedleggelser må varsles

Telenor får ikke lov til å legge ned sentraler over natta. Nkom-vedtaket innebærer at sentraler som har stått tomme siden før 1. juli 2022 kan legges ned med en måneds varsel, mens det må gis tre måneders varsel før man kan starte riving av sentraler som har blitt tømt etter denne datoen.

I varslingsperioden skal tilgangskjøpere kunne bestille ny aksess til disse sentralene hvis de har behov for tilgang. Det er imidlertid veldig sjelden at det blir bestilt nye tilganger til sentraler som står tomme. I 2022 skjedde det ifølge Nkom ikke en eneste gang.

Telenor må legge ut en oversikt på sine grossist-nettsider over sentralene som nå kan rives.

Arne Quist Christensen sier til Inside Telecom at det nye kobbervedtaket også kan komme til å påvirke utbyggingen av bredbånd.

I noen tilfeller vil man nå kunne ta ned kobberlinjer i stedet for å forsterke stolper for å kunne strekke bredbåndsfiber i dem. Det vil gjøre fiberutrullingen billigere på disse strekningene, og kan i noen tilfeller påvirke hvordan Telenor prioriterer fiberprosjekter.