Telenor møtte pressen etter ransaking

Tirsdag formiddag ble det kjent at norske påtalemyndigheter har åpnet etterforskning og tatt ut siktelse mot Telenor. Det bekreftet selskapet selv i en børsmelding. De understreket at ingen enkeltpersoner er siktet eller under etterforskning.

Kort tid etter ble det klart at PST og Kripos ville gjennomføre en felles ransaking ved teleselskapets hovedkontor på Fornebu.

Ransakingen skjer til tross for at Telenor, som de skriver i børsmeldingen, allerede har overbragt svært omfattende dokumentasjon og informasjon til norske påtalemyndigheter.

Klokken 13 møtte konserndirektør for kommunikasjon i Telenor, Thomas Midteide, pressen.

– Vi ble orientert i dag morges om at Telenor er siktet for to saker. Begge sakene er knyttet til vårt datterselskap i Myanmar og virksomheten vi hadde der for en del år siden, sa Midteide.

Han sa at Telenor har hatt masse dialog med norske myndigheter om saken over tid, og at det for så vidt ikke er noe nytt i saken, slik Telenor ser det.

– Dette er saker som har vært politianmeldt, behandlet og blitt henlagt flere ganger tidligere. Så må vi registrere at politiet har kommet til en annen konklusjon nå.

Par timers møte med politiet

Nå har Telenor vært i timelange møter med PST og Kripos, hvor de redegjorde for saken fra sin side.

– De fortalte at det var en del dokumenter de ønsker å få, i forbindelse med etterforskningen.

Veldig mye av dokumentasjon de etterspør, har Telenor oversendt til politiet tidligere, i forbindelse med tidligere saker, sa Midteide.

– Men det kan være ytterligere dokumenter de ønsker å ha i forbindelse med denne etterforskningen. Det var det møtet gikk ut på, en lang gjennomgang av dokumenter som er relevante for politiet å se på. Det de ikke har av dokumenter, skal vi legge til rette for at de får.

Han sier videre at Myanmar-saken har vært veldig vanskelig for Telenor og deres ansatte. Tidligere tirsdag beskrev selskapets informasjonssjef, David Fidjeland, situasjonen overfor Digi:

– Militærkuppet var en tragedie for folket i Myanmar, der vi opplevde å bli satt i en umulig situasjon uten noen gode alternativer. Ansatte risikerte fengsling, tortur eller dødsstraff dersom militærmyndighetenes pålegg ikke ble etterkommet. Vi opplevde at vi ikke hadde et reelt valg, og at vi kunne ikke sette våre ansattes liv i fare.

Midteide gjentok dette under pressebriefen i ettermiddag.

NRK har tidligere skrevet at 1300 mobilkunder i Burma fikk sine trafikkdata utlevert, eller telefonen blokkert, etter krav fra kuppmakerne. NRK har også omtalt interne analyser i Telenor som indikerte at nesten 500 kunder sto i fare for å bli arrestert dersom Telenor delte de sensitive dataene.

– Det var en helt ekstrem situasjon

– Vi skal gjøre alt vi kan for å gjøre etterforskningen så lett for politiet som mulig, sa Midteide.

Etter pressebriefen snakket Digi med kommunikasjonsdirektøren.

– Hva er det politiet har gjort her i dag?

– Vi har hatt et totimers møte med politiet der de har gått gjennom siktelsen, og også forklart hvilke dokumenter de er interessert i å få. Da er det vår jobb å finne dem og overføre dem til politiet.

– Hvorfor må det gjennomføres razzia hvis dere har overlevert så mye allerede?

– Du kan kalle det hva du vil. Det er en dokumentbegjæring, hvor det spørres om å få dokumenter. Da overleverer vi det de trenger. Alt er elektronisk, så de må plugge seg på systemene våre. Det er det vi jobber med nå.

Foreløpig er det bare elektroniske dokumenter politiet har bedt om, ifølge Midteide.

– Er det noe dere kunne gjort annerledes i denne saken?

– Det er veldig vanskelig å si. Det var en helt ekstrem situasjon hvor vi havnet midt i et brutalt militærkupp. Vi gjorde det beste vi kunne i en umulig situasjon uten gode alternativer. Det var helt forferdelig, rett og slett. Mest for de som bor i Myanmar, men også for våre ansatte, sier Midteide.

– Krevende etterforskninger

Senere tirsdag holdt også Kripos og PST pressekonferanse.

– Vi står overfor lengre og krevende etterforskninger. Begge sakene reiser flere vanskelige spørsmål, sa politiadvokat Espen Hanken i Kripos ifølge NTB.

Kripos-siktelsen gjelder perioden fra militærkuppet 1. februar 2021 og fram til salget av datterselskapet Telenor Myanmar 25. mars 2022. PSTs siktelse handler om at salget inkluderte sanksjonert overvåkningsutstyr uten tillatelse fra Utenriksdepartementet.

– Kripos mener det er et grunnlag for å plassere et eventuelt straffansvar hos Telenor ASA. Det innebærer at vi anser det som sannsynlig at personer på ulike nivåer i både Telenor Myanmar og i Telenor ASA var involvert i behandlingen av regimets anmodninger om kundeinformasjon, sa Hanken.

Verken Kripos eller PST er i tvil om at Telenor sto i en krevende situasjon, samtidig påpeker Hanken at spørsmålet om nødrett er komplekst.

– I en så alvorlig sak vil terskelen for nødrett være svært høy. Andre spørsmål må få sin avklaring gjennom en etterforskning, sa politiadvokaten.