Telenor: Uforholdsmessig og ulovlig at vi tvinges til å holde kobbernettet åpent

Det er snart fem år siden Telenor i januar 2019 sendte sine første klager på den delen av bredbåndsreguleringen som pålegger Telenor å holde kobbernettet åpent til 2025.

Hittil er ingen av klagene behandlet – til tross for at departementets egen klagebehandlingsfrist ikke er på mer enn to måneder. Og nå er Telenor i ferd med å miste tålmodigheten.

I et debattinnlegg i dag skriver Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen at reguleringen pålegger Telenor å drive kobbernettet med et tap på flere hundre millioner kroner fram til det kan legges ned.

– Dette er totalt uforholdsmessig, og vi mener det også er ulovlig, skriver hun.

– Appellerer til fornuften

Telenor utelukker ikke at de vil gå til rettslige skritt for å få opphevet kobberreguleringen.

På spørsmål fra Inside Telecom om Telenor vurderer dette, svarer Engebretsen på SMS at «Vi må håpe og tro at det ikke skal bli aktuelt, og appellerer til KDDs fornuft».

Når vi spør om eventuelle rettslige skritt vil dreie seg om å få opphevet reguleringen, eller om det også kan være aktuelt å kreve erstatning for økonomiske tap som følge av at Telenor har vært pålagt å holde kobbernettet åpent, skriver Telenor at selskapets fokus nå er å få opphevet reguleringen.

I dagens debattinnlegg krever Engebretsen at Kommunaldepartementet vurderer forholdsmessigheten og rimeligheten i påleggene om å holde kobbernettet åpent, og om det i det hele tatt finnes hjemmelsgrunnlag for summen av pålegg på Telenor i kobbermarkedet.

– Etter Telenors syn bør kobberreguleringen avvikles uten ytterligere forsinkelser, konkluderer hun i innlegget.

Pengene renner ut

Telenor har i dag færre enn 20.000 grossistaksesser i kobbernettet, og mener det burde vært uproblematisk for disse grossistkundene å flytte sluttbrukerne sine over på fiber og mobil.

Telenor peker på at de selv har gjort dette for 500.000 kunder fra 2019 og til de siste Telenor-kundene ble flyttet ut av kobbernettet i fjor. Selskapet mener det bare er de gunstige betingelsene dagens regulering gir grossistkundene, som gjør at de blir sittende i kobbernettet.

Engebretsen skriver at pristaket Nkom har fastsatt for grossisttjenestene ligger langt under nivået til enhver kostnadsstandard, inkludert ren inndekning av bortfallskostnader.

– Pengene renner ut. Vi tvinges til å bruke penger på en utdatert teknologi – midler vi burde benyttet til fiber og 5G, skriver hun, og mener misforholdet mellom kostnader og inntekter blir stadig verre.

Har hatt mer akutte oppgaver

Engebretsen mener det er svært problematisk at ikke Kommunaldepartementet har behandlet noen av klagene Telenor har levert på Nkoms reguleringsvedtak siden januar 2019.

Heller ikke noen andre av de de til sammen 18 klagene ulike mobilaktører har levert inn på bredbåndsreguleringen de siste fem årene, er blitt behandlet av departementet.

Mange, men ikke alle, av de 18 klagene omhandler kobbernettet.

Avdelingsdirektør Christina Christensen i Kommunaldepartementets seksjon for ekom medgir at klagebehandlingen har tatt mer tid enn ønskelig.

– Årsaken er først og fremst at departementet har måttet prioritere mer akutte oppgaver knyttet til konsekvenser av pandemien og sikkerhetssituasjonen i Europa, skriver hun i et epost-svar på spørsmål Inside Telecom stilte departementet før Birgitte Engebretsen gikk ut med sitt krav om at kobberreguleringen må oppheves.

Christensen svarer nokså knapt på spørsmål om departementet vil rekke å behandle disse klagene før den nye bredbåndsreguleringa er på plass, og før kobbernettet er helt nedlagt høsten 2025:

– Departementet tar sikte på å ferdigbehandle klagene så raskt som mulig.

Vi får nøyaktig samme svar når vi spør om det er mulig at noen klager ikke blir behandlet fordi de er irrelevante når kobbernettet er lagt ned og den nye reguleringen er trådt i kraft.

– Overholder Forvaltningsloven

Christensen avviser at den lange saksbehandlingstiden på disse klagene betyr at Kommunaldepartementet har brutt Forvaltningsloven – som blant annet sier at klager skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold.

– Vi overholder forvaltningsloven, og arbeider så raskt vi kan innenfor de rammene vi har, skriver hun.

Departementet har imidlertid også egne tidsfrister for klagebehandling. Disse ble vedtatt i 2004, da Nkom het Post- og Teletilsynet, og det var Samferdselsdepartementet som var klageinstans.

I disse «veiledende regler for saksbehandlingsfrister på vedtak» går det fram at Nkom skal oversende sin innstilling til departementet senest to måneder etter at de har fått klagen, og at departementet deretter skal avgjøre eller avvise klagen to måneder etter det igjen.

I og med at 17 av de 18 klagene på bredbåndsreguleringen som ligger ubehandlet i Kommunaldepartementet, ble levert inn mellom 23. januar 2019 og 3. juni 2022, er det klart at disse veiledende fristene er grundig overskredet.

Det er imidlertid en rekke unntaksbestemmelser i reglene som åpner for at fristene kan overskrides, for eksempel hvis det er nødvendig å skaffe til veie mer informasjon, hvis det er en stor og uventet økning i saksmengden eller hvis vesentlige endringer i bemanningen gjør det vanskelig å overholde tidsfristen.

Christina Christensen vil ikke si om de påberoper seg noen av disse unntaksbestemmelsene i forbindelse med de 18 bredbåndsklagene.

Inside Telecom bad torsdag om kommentar fra Kommunaldepartementet på utspillet til Birgitte Engebretsen om å avslutte kobberreguleringen, men departementet hadde ennå ikke svart oss på det da denne saken ble publisert.