Telia håper ny lov fjerner «meningsløst» system for salg av brukte mobiltelefoner

Mandag meldte næringsminister Jan Christian Vestre at nærings- og fiskeridepartementet starter arbeidet med å skrote brukthandelloven fra 1999, og erstatte den med et oppdatert regelverk i løpet av neste år.

Det nye regelverket skal motarbeide bruk og kast-samfunnet, og gjøre det lettere å gjennomføre de mange brukthandelinitiativene som har kommet med det grønne skiftet. Et slikt tiltak er mobiloperatørenes salg av brukte mobiltelefoner, og i Telia hilser de lovendringen velkommen, forteller Siv Færø som er leder for salg og kanalstyring.

Salg av brukte mobiltelefoner har blitt en stor gesjeft for Telia. Siden den spede starten i 2014 har de solgt drøyt 100.000 telefoner gjennom Telias og Onecalls salgskanaler. I Telia-merkevaren Onecall selger de nå like mange brukte som nye telefoner, opplyser Færø.

Brukte telefoner utgjør rundt 13 prosent av det totale mobilsalget til Telia Norge. Det gjør dem til bestemann i Telia-konsernet.

– Vi mener selv at vi har hatt suksess, og for tiden vi har en større bruktetterspørsel enn det vi klarer å dekke inn, forteller Telias salgsdirektør.

– Tungrodd og meningsløst

– Vil en ny brukthandellov gjøre det enklere å selge brukte mobiltelefoner?

– Vi håper virkelig det! Dagens lov er utydelig, og opp gjennom årene har vi brukt mye tid på å tolke lovteksten. Det har vært mange utfordringer, og flere ganger har vi måttet sette salgsinitiativer på pause for å få oppklart stadig nye forhold, sier Færø.

Sammen med jurist Randi Punsvik, som forfattet Telias svar da forslaget om å oppheve brukthandelloven ble sendt ut på høring i juni 2019, forteller hun Inside Telecom om plunder og heft helt fra den første tidkrevende prosessen med å få bevilling for bruktsalg - Telia var i dialog med politiet i et halvt år for å tilfredsstille lovkrav.

– I tillegg er det en 14 dagers oppbevaringsplikt for varer som gjør at vi er nødt til å ha et lager for brukte telefoner ved hvert enkelt av de 54 utsalgsstedene våre. Vi hadde selvsagt ønsket å sende de brukte telefonene vi selger, fra vårt sentrallager i Sverige på samme måte som vi gjør med alle andre varer vi sender ut til kundene, forteller de.

Også kravet om føring av en politigodkjent protokoll - den såkalte skraphandlerboka - har skapt problemer. Telia måtte argumentere grundig bare for å få dispensasjon til å føre protokollen over alle mottatte telefoner elektronisk.

Måtte si opp ansatte

Brukthandellovens krav om vandelssjekk av alle ansatte er også noe Telia gikk hardt ut mot i høringssvaret sitt i 2019. Det er noe man ikke må gjennom om man jobber i for eksempel kles- eller blomsterbutikk, og for å få den første bevillingen til å selge brukte telefoner, var Telia nødt til å si opp medarbeidere som ikke hadde tilfredsstillende vandelssjekk.

– I tillegg til å innebære tilflyt av potensielt sensitive personopplysninger fra politiet til Telia når Telia får avslag for navngitte ansatte dersom vandelen ikke er i orden, vil kravet gjøre det vanskelig å ansette butikkmedarbeidere som trenger en ny sjanse, skriver Punsvik i Telias høringssvar.

Siv Færø legger til at det uansett er krevende med vandelssjekk av alle ansatte i en bransje med så stor turnover som det er blant butikkmedarbeidere i detaljhandelen.

I høringssvaret oppsummerer Punsvik Telias erfaring med brukthandelloven med følgende salve: Dette har bydd på svært mange utfordringer, vært kostnadsdrivende, tungrodd, ganske meningsløst og uegnet for den virksomhet Telia bedriver.

Telia vil bli tatt med på råd

Randi Punsvik sier at Telia er enig i intensjonen i brukthandelloven, om å hindre videresalg av stjålne varer, men forteller at Telia har rutiner rundt sitt salg av brukte mobiltelefoner som de mener sikrer at ikke tyvegods omsettes av Telia.

– Alle mobiler har et unikt Imei-nummer. Hvis en telefon blir meldt stjålet skal skal dette nummeret sperres og registreres som sperret i det internasjonale EIR-registeret som driftes av GSMA. Telias systemer er koblet opp mot dette registeret, forklarer hun.

– Vestre gjør rett i å ta tak i brukthandelloven, og vi ser fram til å bli tatt med på råd for å gi innspill til hvordan det nye regelverket kan understøtte sirkulærøkonomien, sier Færø.

Næringsdepartementet opplyser at de kommer til å ta bransjen med på råd. Etter nyttår vil departementet invitere til innspillsmøte med både kommersielle og frivillige aktører.

For bra til å skrotes

Telias kommersielle salg av brukte mobiltelefoner begynte i 2018 med at selskapet opprettet en panteordning for kunder som skulle bytte ut sin gamle telefon - før dette hadde selskapet siden 2014 hatt en testordning med videresalg av telefoner som ble levert tilbake av kunder etter angrettloven . Da oppdaget man at mange av telefonene som ble byttet ut var av så god kvalitet at Telia ikke syntes det var riktig å skrote dem.

I begynnelsen var de fleste brukttelefonene som ble solgt, slike pantetelefoner. Nå er imidlertid etterspørselen blitt så stor at mesteparten av vareutvalget kommer fra store internasjonale aktører innen service og reparasjon av elektronikk - som Foxway i Estland og CTDI i Spania.

Færø mener at prisen er en viktig driver for brukttelefonkundene. I dag er gjennomsnittlig utsalgspris for bruktmobilene Telia og Onecall selger, omlag 4000 kroner. Den desiderte storselgeren er Iphone 8.