tomra connect
Tomra: – Vi har holdt på med IoT siden midten av 1990-tallet
ASKER (digi.no): Tomra Systems er kjent for selskapets innovative bruk av sensorteknologi i pantemaskinene. Blant annet tok selskapet tidlig på 1990-tallet i bruk sensorteknologi for brus- og ølkasser, som tilsvarer den som i dag gjerne brukes i kollisjonssensorene i blant annet biler.
Men selskapet var også tidlig ute med å ta i bruk teknologier som i dag minner mye om det som gjerne kalles som Internet of Things (IoT) eller tingenes internett.
Allerede på 1980-tallet begynte selskapet å sende oppdateringer og databaser til mange av maskinene, samt å laste ned loggfiler og statistikk. Dette ble gjort via oppringte forbindelser. På 1990-tallet ble dette erstattet med IP (Internet Protocol) og nettverk. Dermed var man i praksis i gang med tingenes internett og IP-basert maskin-til-maskin-kommunikasjon.
«Skunkworks»
– Vi har nå 26 000 maskiner tilkoblet våre miljøer, forteller Aleksander Mortensen, senior visepresident for forretningsområdet Tomra Collection Solutions Digital, som ble opprettet som et slags «skunkworks»-avdeling i Tomra Systems i 2014.
– Denne gruppen har som mål å bygge opp en programvarevirksomhet som har betydning i vår sammenheng, og som gjør Tomra-maskinene mer elsket, sier Mortensen.
– Det handler om å skape rom for å tenke litt annerledes, samtidig som at man har med seg arven sin.
Det handler om å skape rom for å tenke litt annerledes, samtidig som at man har med seg arven sin.
Ett av resultatene fra denne gruppen skal lanseres i denne uken, og selskapet har som mål at dette vil bidra til at antallet tilkoblede maskiner økes til 40 000 allerede innen utgangen av året. Globalt er det drøyt 75 000 Tomra-pantemaskiner i bruk.
– Stort sett alle maskiner i Norge er koblet til. Men det er butikkene som eier dem og som bestemmer om dette skal gjøres, sier Mortensen. Her i landet er det Infinitum, tidligere Norsk Resirk, som eier pantehåndteringssystemet.
Sikkerhet
Han forteller at Tomra hele tiden har vært veldig bevisste på sikkerheten, ikke minst fordi maskinene gjerne er koblet til butikknettverket og fordi det går pengedata gjennom systemene. Dette blant annet fordi det ikke er nok med papirkvitteringen for å få utbetalt beløpet. Kvitteringen må også valideres.
– Vi ønsker at maskinene skal kommunisere over det åpne internett, men med tilstrekkelig lag av sikkerhet. Maskinene tar alltid kontakt med våre systemer, ikke omvendt, og kommunikasjonen skjer via VPN, forteller Mortensen.
Maskinene tar kontakt med infrastruktursystemene til Tomra minst hvert 180. sekund, for å sjekke om det er noe den må forholde seg til. I tillegg overfører pantemaskinene data hver gang de brukes eller har feil.
Inntil nylig har Tomra hatt tre systemer, hvorav to hostes av Tomra selv i Asker, mens et tredje befinner seg i Amazons nettsky. Nå har selskapet etablert to systemer til hos Amazon, som infrastruktur for de nye tjenestene.
– Her bruker vi mye «managed services» i AWS (Amazon Web Services, journ. anm.), som både interne og eksterne folk har bygget videre på. Det skal være vår IoT-motorvei, sier Mortensen.
Digitale tjenester
Hva er det så Tomra skal lansere, som skal gjøre det mer attraktivt både å eie og bruke en panteautomat?
Det ene er en ny mobilapp som nok både butikkansatte og kunder vil kunne sette pris på. Den kalles for Tomra Connect Notify + Assist og vil rett og slett kunne varsle de ansatte på deres smartmobil eller andre enheter, om at pantemaskinen har behov for tilsyn.
Målet er at man skal slippe å forholde seg til maskinen utover det man faktisk må.
– Det fungerer slik at butikken oppretter en butikksjefbruker, som kan utlevere en referansekode for butikken til de ansatte, som legger denne inn i appen de har lastet ned. Deretter får de dette godkjent av butikksjefen og kan bruke den så lenge det er nødvendig, sier Mortensen, som understreker at Tomra ikke har noen innsikt i antallet lokale brukere.
Det vil selvfølgelig være mulig for de ansatte å skru av varslene når de ikke er i butikken.
Blant det appen skal kunne varsle om, er at pantemaskinen snart er full. Dermed kan de ansatte skifte ut oppsamlingsbeholderne før maskinen stopper opp og begynner å pipe.
– Målet er at man skal slippe å forholde seg til maskinen utover det man faktisk må, forteller Mortensen.
Hjelp fra appen
Assist-delen av løsningen er en tilleggsdel til Notify. Med denne vil ikke de ansatte bare få beskjed om at maskinen har behov for tilsyn, men også tilgang til et grafisk brukergrensesnitt hvor de får beskjed om hva som er galt og ikke minst hjelp til hvordan problemet kan løses, eventuelt om det er noe som det er behov for teknisk service.
– Det er mange deltidsansatte og feriehjelper som jobber i butikk, og som har begrenset erfaring med å rette opp feil i pantemaskiner. Appen skal kunne gi dem en tryggere opplevelse, sier Mortensen.
– Fungerende pantemaskiner er kritiske for butikken, ikke minst når det er mest trafikk, slik som lørdager, forteller han.
Også for forbrukere
Appen er en del av et større produktportefølje som heter Tomra Connect. Her er det også løsninger som skal kunne bidra til større forbrukerengasjement.
Siden i fjor høst har Tomra, sammen med den amerikanske butikkjeden Meijer, rullet ut en løsning som ifølge Mortensen tilbyr brukerne av pantemaskiner å identifisere seg og å ta med seg panteaktiviteten sin over i et digitalt univers.
– Siden 1972 har panteopplevelsen stort sett vært den samme for brukerne, sier Mortensen. Men mye tyder på at dette er i ferd med å endre seg.
Tomra begynte for en tre-fire år siden å se på en løsning hvor pantingen ikke bare resulterer i en pantelapp man går i butikkassen med. I tillegg vil hvert pantede objekt gi et poeng i det som kalles for Tomra ReAct, og disse poengene kan løses inn i gavekort, donasjoner eller produkter.
I første runde forsøkte man med QR-koder på pantelappene, som kunne leses av en mobilapp som altså er tilgjengelig allerede for Android og iOS. Men senere valgte man i tillegg å utstyre appen med en strekkode som kan leses av pantemaskinene. Andre muligheter for identifisering er via NFC-basert kommunikasjon eller at brukerne taster inn mobilnummeret sitt på skjermen til pantemaskinen.
Dialogpunkt
I de omtrent 50 butikkene som ReAct er tilgjengelig nå, har det til sammen blitt generert rundt ti millioner poeng. I utgangspunktet får man ett poeng per panteobjekt.
Vi er helt åpne for at kjedene gjør noe med det selv. Det er jo det aller beste
– Det handler mest om å gjøre gjenvinningsaktiviteten relevant også i årene som kommer, men vi håper at det også vil bli en attraktiv kanal for våre partnere når vi har fått millioner av brukere. Mottakelsen i USA har vært god. Pantemaskinene står tidlig gjerne tidlig i butikkopplevelsen og har muligheter til å skape et dialogpunkt mot kundene, mener Mortensen.
– Dette kommer til andre land senere. Vi vil tilby dette som en standardtjeneste som man kan takke nei til, forklarer han, før han understreker at det ikke behøver å være Tomra og selskapets ReAct-tjeneste som profileres.
– Det kan like godt være et system butikkene har selv, for eksempel et lojalitetssystem. Vi er helt åpne for at kjedene gjør noe med det selv. Det er jo det aller beste, sier han.
En nyhet som Tomra kommer med denne uken, er en løsning som skal gjøre det enkelt for butikkene å bruke skjermen og kvitteringene til pantemaskinene til å kommunisere med kundene, også dem som ikke er registrerte.
– Kunder har etterspurt en løsning for administrasjon av innholdet. Både videoer og bilder vil kunne styres gjennom kampanjeverktøyet i Tomra Connect, sørger for at alt blir konvertert til riktig format og sendes ut til maskinene i henhold til en kampanjekalender. Dette kan gjøres av butikken selv eller for hele kjeden på en gang, forklarer Mortensen.
Big data
Selv uten de nye løsningene samler Tomra inn store mengder data om hvordan maskinene fungerer, gjennom Tomra Connect. Det skal dreie seg om rundt to millioner brukerøkter hver dag.
Basert på dette kan Tomra bruke analyseverktøy til å tilby butikkene mer innsikt i driften av pantemaskinene.
– Denne innsikten man brukes til å redusere køene, tilpasse bemanningen og forbedre praksisen for tømming, vasking, og så videre, forteller Mortensen.
– For eksempel kan man se hvor mange som har måttet vente i kø. Dette kan man koble sammen med at man for eksempel tilbyr doble pantepoeng til dem som bruker maskinen i rolige perioder, legger han til.
Man kan også få rapporter om hvor lang tid det går fra maskinen varsler at den er full, til at noen begynner å erstatte de fulle beholderne, antallet tilfeller med litt treg responstid, tidspunkter for dette, og lignende.
I tillegg kan man se når maskinen sist ble skikkelig vasket.
– Vasking er det viktigste man gjør for å sikre stabil drift, forteller Mortensen.
Disse rapportene har blitt tilbudt butikkene en stund allerede, men da i et system som butikksjefen eller andre må aktivt oppsøke. Nå skal rapportene i stedet sendes per epost, noe som ifølge Mortensen vil gjøre dem mer tilgjengelige, men også fungere som en påminnelse for mottakerne.
Prediktiv analyse
Tomra Collection Solutions Digital har også startet opp et prosjekt hvor man ønsker å studere gamle data for å se etter kjennetegn på når en komponent i pantemaskinene begynner å svikte, slik at komponenten kan byttes før den går i stykker. Ifølge Mortensen kan et tegn på dette for eksempel være økt effektbruk som følge av økt motstand.
– Vi kan bygge et bilde ved å sammenstille disse dataene med sensordata. En servicetekniker kan da få en liste over steder hvor de bør innom for å gjøre preventive ting, sier Mortensen.
Han forteller at dette vil kreve at Tomra må jobbe med noen hypoteser og lage noen algoritmer som man så får se om treffer virkeligheten.
– Det er ikke noe vi kan lage et produkt av umiddelbart, men noe vi nå begynner å se på fordi vi har data og ressurser (les nettsky, journ. anm.) og tjenester til faktisk å gjøre det.
– Målet er å kunne gi en landssjef i USA eller Tyskland en liste over steder hvor printerne i automatene kommer til å gå i stykker innen tre måneder, avslutter Mortensen.
Leste du denne? Etter 70 år satser den norske teknologibedriften helt nytt med maskinlæring (Digi Ekstra)