Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

- Vi kommer til å samle 10 PB med data i måneden om noen år. Vi trenger folk som kan data ut og inn

Vegvesenets kontorer ligger nærme sentrum av Trondheim, og har glimrende kollektivforbindelser.
Vegvesenets kontorer ligger nærme sentrum av Trondheim, og har glimrende kollektivforbindelser. Foto: TUM Studio
Del
Produsert av TUM Studio

En gang i 1973 ble det opprettet et veiregister av Statens vegvesen. Det skjedde fordi man trengte et system for å holde orden på veiene i Norge. 

I dag, litt over 50 år senere, har registeret blitt til Nasjonal vegdatabank (NVBD), en oversikt over alle veier i hele landet.

Bruken av Nasjonal vegdatabank har vært et paradigmeskifte, sier Espen Sveen. <i>Foto:  TUM Studio</i>
Bruken av Nasjonal vegdatabank har vært et paradigmeskifte, sier Espen Sveen. Foto:  TUM Studio

Espen Sveen, seksjonsleder for Transportdata i Vegvesenet, forteller om et paradigmeskifte de siste fem-ti årene, der data er i stadig større fokus: 

– Fra å være et register for internt anliggende, har NVBD gått til å bli en datakilde for alle våre kunder. Selve bilen er blitt en kunde, med førerstøttesystemer, adaptiv cruisekontroll og andre løsninger som bruker dataene våre.

– Vi ser at all dataen brukes annerledes enn før. Tidligere var det kanskje drift og vedlikehold som hadde behov for å vite hvor det og det skiltet befant seg. Nå flyter dataene ut i en verdistrøm som vi trenger å få bedre kontroll på.

Store endringer for etaten

Bjørn Broum er basert i Trondheim og jobber som fagdirektør Datastrategi og Enterprise dataarkitektur, i enhet Data, innsikt og analyse i Veidirektoratet. Han utdyper hvordan data gir en stor mulighet til å ta gode, informerte beslutninger og måle utviklingen av Statens vegvesen. 

– Etaten er 165 år, og har gått gjennom transformasjoner og endringer gjennom tiden. Vi har landsdekkende divisjoner som holder på med veldig mye; Vi gir ut førerkort og sjekker biler, og vi fører tilsyn over bilverksteder. Vi er byggherre for store veiprosjekter og vedlikeholder og drifter riksveiene.

– Samtidig tar vi i bruk AI-baserte kameraer for å detektere om det mangler bolter i autovern, og bruker LiDAR-data til å beregne spordybde og siktlinjer i kurver. Vi har også optiske kabler for å detektere om det går ras, og sensorer som registrerer forurensning i luft og vannavrenning i tunneler. 

Bjørn Broum går god for både spennende oppgaver i Vegvesenet og et godt, tverrfaglig miljø. <i>Foto:  TUM Studio</i>
Bjørn Broum går god for både spennende oppgaver i Vegvesenet og et godt, tverrfaglig miljø. Foto:  TUM Studio

– Dette er noen eksempler på hva som er dataene våre, og vi må jobbe integrert med fagmiljøene og divisjonene og legge til rette for at vi effektiv samler inn, lagrer og gjør data tilgjengelig for handlingsbar innsikt og måling, sier han.

– Derfor er Data, innsikt og analyse- enheten satt i rollen hvor vi skal få på plass et godt fundament for data gjennom å etablere dataplattform, data governance, kultur og kompetanse i samarbeid med fagmiljøene. Vi skal være et solid kompetansesenter, og jobbe på tvers for å styrke tilgangen til data for innsikt, analyse og måling i etaten, forteller Bjørn.

Fagdirektøren påpeker at på sikt vil Statens vegvesen samle inn enorme 5 til 10 petabyte med data i måneden. Det sier seg selv at det vil være krevende å bygge opp kompetanse og tekniske miljøer for å skalere dette på en bærekraftig måte, og at behovet nå er stort for flere ansatte som kan bidra med kunnskapene sine rundt data.

Les mer om oss og se ledige stillinger »

Må ha kontroll på data

Unn E. Huse er konstituert avdelingsdirektør Data governance, og er også i basert i Trondheim. Hun utdyper mer om hvordan data brukes i Vegvesenet:

– Vi er en av landets største dataeiere og forvaltere. Våre data er for oss en verdifull eiendel som må forvaltes og styres godt. Det betyr blant annet at må vi ha god oversikt over dataene våre. Vi må vite hvilke hjemler vi har for opplysningene, hva kan vi bruke dem til, hvilken datakvalitet de forskjellige opplysningene har.

Hun er opptatt av at kunnskapen om data i etaten blir demokratisert. I stedet for at noen få systemforvaltere har kontroll på hvilke data som er i hvilken tilstand, bør informasjonen om dataene håndteres mer oversiktlig, slik at hele organisasjonen kan bruke data i sine analyser.

Med så mange datakilder, er man helt avhengig av et felles data governance-rammeverk som en grunnmur for effektiv og trygg samhandling og bruk av dataene.

– Vi skal veilede og gi råd om hvordan jobbe både med å få oversikt over data, men også hvordan få dataene til å bli bedre. Det er der hvor data oppstår at man må jobbe med datakvalitet, forklarer Unn.

Vis mer

Spennende prosjekter på gang

Det er lyst og moderne hos Vegvesenet i Trondheim. <i>Foto:  TUM Studio</i>
Det er lyst og moderne hos Vegvesenet i Trondheim. Foto:  TUM Studio

Bjørn retter blikket mot Vegvesenets oppgaver i årene fremover, og skisserer opp tre viktige satsninger hvor riktig bruk av data, analyse og måling kan gi stor verdi: 

– Framover kommer intelligente transportsystemer for fullt, og løsninger som støtter mer automatisert kjøring. For å gi forutsigbar fremkommelighet så må vi vite langt mer om den reelle situasjonen for framkommeligheten hvor brøytebilene har vært, hva er friksjonen på veien, værforhold og hva er prognosen for stenging helst i sanntid.

– Et annet viktig samfunnsmål er nullvisjon – reduksjon av antall hardt skadde og drepte i trafikken. Vi har lyktes svært godt så langt, men for å komme videre så må vi bruke nye data og skaffe oss tilgang til data om nestenulykker fra bilene.

– Og så skal vi bidra til å realisere Norges bærekraftsmål. Spesielt med uværet «Hans» friskt i minne, er det viktig å forstå hvordan klimapåvirkning påvirker robusthet, redundans og restitusjon av transportsystemet.

Forutsigbar fremkommelighet, trafikksikkerhet og klimapåvirkning er altså tre viktige pilarer for bruk av data i Vegvesenet, ifølge Bjørn.

Vi trenger flere kolleger »

Slik bruker Vegvesenet data

Gjermund Clements Jakobsen innrømmer at han er glad i kart, og brenner for best mulig kvalitet på norsk kartdata. <i>Foto:  TUM Studio</i>
Gjermund Clements Jakobsen innrømmer at han er glad i kart, og brenner for best mulig kvalitet på norsk kartdata. Foto:  TUM Studio

Vegvesenet har bilder av hele det norske veinettet, som er fulle av informasjon. Det finnes også et referansesystem som er langs alle veiene. Det knytter alle veiobjektene til en referanse, noe som kan være veldig spennende for alle som ønsker å utvikle tjenester, for eksempel Google, Here eller Tom Tom.

Gjermund Clements Jakobsen, digital forretningsutvikler veg- og transportdata, forklarer mer om verdikjeden for data:

– Veitrafikksentralene får informasjon fra folk som ringer inn. De ser på webkameraene, værstasjonene, hele trafikkbildet. Det kommer informasjon inn om når og hvor det pågår bilberging. Det gjør at operatørene på veitrafikksentralen kan forholde seg til denne informasjonen digitalt, og slippe å få masse telefonsamtaler.

– Jeg er selv «kartnerd». Jeg har jobbet mye med kart og bilnavigasjon. Jeg har tidligere jobbet for en av tjenesteleverandørene. Nå får jeg være med og utvikle tjenestene enda mer. Med nye kolleger får vi enda bedre muligheter til å påvirke og gjøre løsningene bedre, sier Gjermund.

Nå som DIA i Trondheim søker etter nye kolleger, er det klart at det følger et samfunnsansvar med jobben. Det er Vegvesenets datasett som gir beslutningsgrunnlag til politikerne på Stortinget eller i Samferdselsdepartementet.

– Vi har en nasjonal oppgave. Har du en komplett digital versjon av det fysiske infrastrukturen, blir du mer effektiv på vedlikehold og planlegging. Det ultimate målet er at kvaliteten på dataene skal alltid gå oppover, sier Gjermund Clements Jakobsen.

Verdens beste datagrunnlag

Sosial sone hos Vegvesenet i Trondheim. <i>Foto:  TUM Studio</i>
Sosial sone hos Vegvesenet i Trondheim. Foto:  TUM Studio

Bjørn Broum er klar på at Nasjonal vegdatabank, og alle de andre statiske og dynamiske tjenestene til Vegvesenet, er i verdenstoppen. For å forbli der, trenger DIA flere flinke datahoder.

– Etaten har aldri tenkt data på tvers før nå. Det er ofte stor avstand fra å snakke at man skal bli datadrevet, til å faktisk bli det. Derfor må vi investere i mennesker og teknologi, sier Bjørn.

Unn legger til: – Vi er veldig opptatt av at vi skal jobbe smidig. Vi skal jobbe sammen med resten av organisasjonen vår, og teste ut hvilke løsninger som passer hos oss og som stimulerer til økt bruk av data. Mange snakker om å bli datadrevet, og det er jo egentlig ikke et valg, det er noe vi er avhengige av.

Etaten trenger et bredt spekter av personer som har interesse for data.

– Vi ser etter både erfarne sluggere og yngre talenter. Datautviklere, datascientists, data governance-personell, informasjonsarkitekter, analytikere, UX-ere, forretningsutviklere. Vi skal etablere hybrid dataplattform og anskaffe offentlig sky. Vi må bygge opp kompetansen for det som skjer i 2028. Vi kommer til å jobbe med «cutting edge» teknologier og ganske avanserte caser.

– Vi tror på at suksessen måles i transportsystemet! Samfunnsoppdraget til Statens vegvesen, jobben vi gjør for innbyggerne i Norge, det tverrfaglige samarbeidet vi har, og håndtering av data, alt dette gjør at vi trenger nye kolleger, avslutter Bjørn Broum

Vil du bryne deg på et stort samfunnsoppdrag og komplekse data? »