Superdatamaskinen vokste 50 prosent på få måneder: Nå søker Sigma2 tung KI-kompetanse 

800 meter inne i en nedlagt olivingruve på Vestlandet står supercomputeren Olivia. Nå rigger Sigma2 seg for et nasjonalt KI-løft. Og enda en supercomputer. 

– Det er få steder som gir like mye rom til å eksperimentere. Som ingeniør er det utrolig artig at jeg kan sette opp modeller og kjøre simuleringer på de råeste ressursene som finnes her i landet, sier Basir Sedighi.

Han er KI-ekspert i Sigma2, som drifter den nasjonale infrastrukturen for tungregning og datalagring. Med etableringen av en norsk KI-fabrikk skal superdatakraft og KI-tjenester gjøres tilgjengelig for langt flere. For å få det til, lyser selskapet ut flere tekniske stillinger.

Kjersti Strømme, kommunikasjonsleder i Sigma2, understreker at de jakter på sjelden kompetanse. 

– Vi har ansatte flere steder i landet, men for de nye rollene håper vi å bygge et enda sterkere fagmiljø i Teknobyen i Trondheim. Vi ser etter trivelige og teamorienterte folk som kan jobbe i skjæringspunktet mellom HPC, sky og KI, sier hun.

GPU-kapasiteten utvidet 

Hjertet i den nye satsingen er superdatamaskinen Olivia i Lefdal Mine Datacenter. Etter at den kom på plass i juni 2025, har etterspørselen vært så massiv at GPU-kapasiteten nylig ble utvidet med ca 50 prosent, bare måneder etter at maskinen kom i drift.

– Olivia representerer et enormt løft. KI-beregningsevnen er 25 ganger større enn det samlede nasjonale tilbudet vi i Sigma 2 hadde inntil nylig, forklarer Sedighi.

Med 64 512 x86-kjerner, 32 256 ARM-kjerner og 448 NVIDIA Grace Hopper-superchiper åpnes det for en helt annen måte å utvikle KI på. 

For å sette det i perspektiv: En jobb som Olivia gjør unna på to dager, ville krevd flere hundre år med uavbrutt regning fra en toppspesifisert MacBook Pro M3 Max.

Det er ikke bare den rå kraften som er imponerende, men hvordan komponentene snakker sammen. Tradisjonelt må data flyttes over en begrenset bus mellom CPU og GPU, noe som skaper en flaskehals.

 I Olivias Grace Hopper-arkitektur er disse sveiset sammen og deler et felles minneområde (Unified Memory). Resultatet er at ventetiden elimineres; dataene er allerede der de trengs. Dataflyten blir så effektiv at prosessorene aldri går på tomgang mens de venter på neste instruksjon.

– De store språkmodellene krever enorme ressurser å trene. Med Olivia kan vi gjøre eksperimenter og finjustere modeller i en skala som tidligere ikke har vært tilgjengelig for de fleste norske virksomheter, sier Sedighi.

Kapasiteten til å kjøre tunge prosesser på kort tid betyr at man raskt kan skape mer spesialiserte KI-modeller til konkrete formål.

– Du kan bruke superdatamaskinen i startfasen, og så ta modellen med deg og kjøre den lokalt etterpå.

Havvind-simuleringer, analyser av arvestoff, industriell prototyping; bare fantasien setter grenser for bruksområdene.

Skal muliggjøre innovasjon

Målet med den nye KI-fabrikken er å senke terskelen for brukere i offentlig sektor og næringslivet.

– Hittil er det mest forskningsmiljøer som har benyttet superdatamaskinen. Vi jobber mot at du skal kunne gå inn via et API eller et brukergrensesnitt som er lettere tilgjengelig, sier Sedighi.

– Vi er et statlig eid selskap. Sigma2 skal ikke tjene penger, vi skal muliggjøre innovasjon og løsninger for samfunnet, understreker Strømme. 

Fra uker til timer

Et eksempel på verdien av supercomputere for næringslivet er agritech-selskapet DigiFarm. Gjennom satellittdata hjelper de landbruket med blant annet presisjonsgjødsling.

– De bruker en segmenteringsmodell som analyserer hvert enkelt piksel i et satellittbilde for å finne nøyaktige åkergrenser, forklarer Sedighi.

– Tilgangen til Olivia gjør at utviklingssyklusen kortes kraftig ned. Det som tidligere kunne ta uker eller måneder, kan nå gjøres på timer. Dette endrer fundamentalt hvordan man jobber med modellutvikling.

DigiFarm er i dag den nest største GPU-brukeren på systemet, bare slått av Universitetet i Oslo.

Lagring på norsk jord

Et kritisk aspekt ved Sigma2s oppdrag og mandat fra myndighetene er datasuverenitet. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket trenes norske og samiske språkmodeller på Olivia.

– Vi ser også på muligheten for å tilby modeller til utdanningssektoren via Sikt, forklarer Sedighi.

– Det betyr at elever og lærere vil kunne bruke KI-tjenester og vite at dataene aldri forlater Norge. Det er den trygghetsbiten som ofte mangler i dag. 

Ambisjonen om hjemhentingen av data gjelder også klimaforskning. Sigma2 har nylig fått midler til å flytte sårbare klimadata fra amerikanske servere til trygg lagring i fjellhallene på Vestlandet. Lagringssystemet NIRD er nå utvidet til 75 petabyte for å sikre norsk kontroll over nasjonale data.

Bygger neste generasjon infrastruktur

For første gang har Sigma2 også fått fast plass på statsbudsjettet, med 380 millioner kroner bevilget over de neste to årene. Det gir forutsigbarhet for fremtiden, innkjøp av en ny superdatamaskin er allerede under planlegging. 

– Den skal i større grad rettes mot tungregning enn KI, og har mer til felles med Olivias “søstermaskin” Betzy. Men spesifikasjonene blir selvsagt noe helt annet, smiler Strømme. 

Der Olivia “bare” veier 15 tonn, er Betzy en gigant på 30 tonn som siden 2020 har stått i kjelleren til NTNU i Trondheim. I tillegg har Sigma2 enda en supercomputer på norsk jord, og tilgang til ytterligere datakraft via EU-samarbeid. 

– Vi er en del av et europeisk løft innen superdatakraft, KI og kvanteteknologi, sier Strømme.

For Sedighi er det én ting som gjør jobben spesielt interessant akkurat nå:

– Her får du ikke bare utdelt et verktøy; du får være med på å bygge hele verktøykassen for Norges KI-fremtid. Vi er i en fase der mye fortsatt ikke er definert, og det er opp til oss å finne ut hvordan vi skal bruke denne enorme kraften til det beste for samfunnet.