Det har i det siste vokst frem en økende bevissthet rundt digital suverenitet. Dataenes fysiske plassering har fått større betydning med tanke på nasjonale og internasjonale regulativer. Men hva betyr et hevet trusselnivå, stadig skiftende regelverk og nye teknologiske muligheter for vurderingene til norske virksomheter? Hvilke løsninger er riktige for hvem?
Stein-Tore Lysvold i Tietoevry Tech Services sier at det hovedsakelig er to typer kunder til skyløsninger: de som kjøper applikasjoner og de som forvalter og utvikler sine egne applikasjoner. Med det følger ulike behov.
– Spesielt de som driver egen applikasjonsutvikling ønsker nyskaping og en høy endringstakt. Da ser de store fordeler med offentlige skyløsninger.
– Men for en chief technology officer som har ansvar både for den tradisjonelle delen av selskapet og utviklingsdelen, er det ikke så enkelt. De sitter gjerne på en aldrende infrastruktur som må bygges om, og dette kan være krevende å gjennomføre innenfor sikre rammer. Da trengs det et alternativ til de offentlige hyperscalerne.
Å definere kritiske data og holde dem trygge – samtidig som de flyttes rundt på en sikker måte – er avgjørende for å oppnå en trygg og forutsigbar digital fremtid.
– Hvor ligger dataene, hvor flyter de og hvem har juridisk kontroll over dem? Dette er sentrale spørsmål å stille seg, sier Wenche Karlstad, leder for digital suverenitet i Tietoevry Tech Services.
Lysvold poengterer at ulike aktører har vidt forskjellige tilnærminger til datalagring.
Vi ser alle nivåer av modenhet og risikovilje
Stein-Tore Lysvold
– Noen er ekstra forsiktige og vil ha alt av data i Norge, helst nederst i kjelleren under huset de sitter i. Andre har tatt et valg om offentlig sky uten å vie like mye oppmerksomhet til risikoen. Så har du også de som ønsker å gjøre endringer i måten de håndterer data på, men er låst til en driftsleverandører og ikke vet hvor de skal begynne. Vi ser alle nivåer av modenhet og risikovilje.
Det er et tankekors at hele 92 prosent av europeiske data befinner seg utenfor Europa. Hvis dataene ligger på amerikanske eller kinesiske servere, for eksempel, er de nasjonale lovene i organisasjonens land eller gjeldende EU-forskrifter verdt lite mer enn ord.
EU jobber for tiden med å definere nye suverenitetskrav for skytjenester. Også norske myndigheter oppdaterer sine råd og retningslinjer rundt skyvalg. Samtidig har verdien av å utveksle data på tvers av virksomheter økt i takt med den teknologiske utviklingen.
– Enkelt sagt gir en suveren skyløsning datatilgang i samsvar med lokale lover og forskrifter. Den opererer i et voksende multisky-landskap og gir alle kjernefordelene ved skytjenester som smidighet, sikkerhet og automatisering, forklarer Karlstad.
– Man må ta stilling til behovet for ulike sikkerhetsnivåer og samtidig sørge for smidig tilgang på tjenester. Det trengs slike løsninger som ivaretar både sikkerhet og funksjonalitet, understreker Lysvold.
– Vi ønsker å dele data, men vi må sørge for at det skjer på en trygg måte, fortsetter Karlstad.
I grove trekk kan man dele inn datalagring i fire hovedgrupper: offentlig, EU-regulert, nasjonalt regulert og data med spesielle beskyttelsesnivå.
All informasjon vi behandler og deler har ulike behov for sikring og skjerming, ut fra hvor verdifull den er. For å identifiere verdinivå og hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige, må informasjonen klassifiseres.
– Mange selskaper er kjent med dette, uten at de har kommet så langt som til å klassifisere dataene som ligger i plattformene sine. Det er heller ikke alle som har kompetansen til å foreta disse vurderingene selv, sier Lysvold.
Regnskapsbyråer er et eksempel på aktører som må tilfredsstille spesielle krav til suverenitet.
– De har en avtale med sine kunder der de garanterer tilgjengelighet og sikkerhet, og de trenger en plattform der de trygt kan kjøre sine applikasjoner i henhold til denne avtalen.
Du kan ta i bruk Sovereign Cloud på samme måte som en offentlig sky
Stein-Tore Lysvold
Tietoevrys svar på utfordringene knyttet til digital suverenitet er Sovereign Cloud. Lysvold understreker at dette er en løsning det er lett å komme i gang med, og som gir god fleksibilitet og skalerbarhet.
– I praksis kan du ta i bruk Sovereign Cloud på samme måte som en offentlig sky. Du registrerer deg, får tildelt en prøveperiode og kan begynne å bygge ting via brukergrensesnitt eller API. Norsk eller EU-suverenitet velger du ut fra sikkerhetsvurderingene dine, sier Lysvold.
– Verktøyporteføljen til organisasjonen din kan du ta med deg og integrere mot plattformen. Det går an å kjøpe kompetansen man eventuelt mangler for å få ting raskt opp å stå, fortsetter han.
Mesteparten av dataene som produseres havner i offentlig sky via de store tilbyderne Microsoft Azure, AWS og Google Cloud.
– En plattform som Sovereign Cloud kan kanskje ikke skilte med den samme tjenesteporteføljen og voldsomme utviklingstakten som disse selskapene. Til gjengjeld kan du stole på at dataene, alle støtteverktøyene for å ivareta disse og operasjonsmodellen som leveres fra Norge eller EU befinner seg på norsk eller EU-jord. Dette er viktig både med tanke på sikkerheten og det å ivareta lovpålagte krav, sier Lysvold.
Karlstad fremhever at digital suverenitet i tillegg til å sikre kontroll på dataene også handler om å åpne for innovasjon og vekst. Trygge digitale økosystemer danner grunnlaget for sikker utveksling av data, med alle mulighetene det gir.
– Det å raskt kunne oppdatere med ny funksjonalitet, samtidig som man er trygg på at man holder seg innenfor gjeldende retningslinjer, er verdifullt i en dataøkonomi der samarbeid og kunnskapsutvikling har blitt stadig viktigere.
Hold dataene dine beskyttet og innenfor landegrensen.
Kom i gang
