Når skyen ikke strekker til, må flere tenke nytt om hvor dataene skal ligge
For få år siden handlet diskusjonen mest om hvor raskt virksomheter kunne flytte mest mulig til . Nå stiller flere et nytt spørsmål: Hva gjør vi hvis deler av infrastrukturen vår faktisk bør ligge et annet sted?
– Mange har hatt en grunnleggende tro på at offentlig sky er det naturlige endepunktet for nesten all IT. Nå ser vi at flere må ta et steg tilbake og spørre hvilke data og tjenester som faktisk egner seg der, sier Christian Bjelland, regionleder ved Conscia Vest.
Ifølge ham er det ikke én enkelt årsak som driver utviklingen. For noen er det sikkerhet og regulatoriske krav. For andre kostnader, ytelse eller behovet for større kontroll over hvor dataene fysisk befinner seg.
– Det er ikke snakk om at alle skal ut av skyen. Spørsmålet er hvilke arbeidslaster som faktisk bør ligge hvor, sier han.
Kritiske data krever en reell plan B
For virksomheter med samfunnskritiske systemer holder det ikke lenger å ha en overordnet skystrategi. De må også vite hva som skjer dersom forutsetningene endrer seg.
– Det geopolitiske landskapet er blitt mer uforutsigbart. Da må virksomheter med kritiske data stille seg noen helt grunnleggende spørsmål: Hvor ligger dataene våre i dag, hvor raskt kan vi flytte dem hvis vi må, og hvem kan hjelpe oss med å gjøre det i praksis, sier CEO i Conscia Norge, Tor Lambrechts.
Han mener mange undervurderer hvor krevende en slik øvelse faktisk er.
– En ting er å si at man ønsker digital uavhengighet. Noe helt annet er å ha en konkret plan for hvordan man flytter store mengder data, applikasjoner og avhengigheter uten å sette drift og sikkerhet i fare, sier Lambrechts.
For selskaper med store datamengder, komplekse integrasjoner og høye krav til oppetid kan det være en omfattende operasjon. Det gjelder særlig virksomheter innen energi, helse, offentlig sektor og annen kritisk infrastruktur.
– Hvis du sitter på enorme datamengder og forretningskritiske systemer, er ikke dette noe du løser på kort tid. Da må du ha tenkt gjennom hva som er mest kritisk, hva som må kunne flyttes først, og hva som kan vente, sier han.
Ikke alle behov dekkes av en standardisert skyplattform
Offentlig sky er fortsatt riktig valg for mye. Men ikke alt passer inn i en standardisert modell.
– Det finnes mange virksomheter med krav som er mer komplekse enn det en standard skytjeneste er laget for å håndtere. Det kan være alt fra datalagring på norsk jord og spesifikke regulatoriske krav til , sikkerhet og svært krevende behov for regnekraft, sier Bjelland.
Han peker på at særlig dataintensive miljøer kan møte utfordringer når alt skal gå via offentlig sky.
– Har du arbeidslaster som krever rask og stabil tilgang til store datamengder, eller som er avhengige av svært kort responstid, kan arkitekturen bli både dyrere og mindre effektiv hvis alt legges i offentlig sky. Da må man se på andre modeller, sier han.
Det er her Conscia har tatt en sterk posisjon i senere år: En partner som hjelper kundene med å bygge en mer egnet kombinasjon av offentlige og private løsninger.
– er i praksis en måte å konsumere infrastruktur på. Det viktige er ikke begrepet i seg selv, men at infrastrukturen bygges rundt det kunden faktisk trenger, enten det er snakk om om ytelse, sikkerhet, sporbarhet eller kapasitet, sier Bjelland.
Migrerte sømløst til Conscias datasenter i Green Mountain.
AI gjør spørsmål om nærhet til data mer aktuelle
Et område der dette blir stadig mer relevant, er kunstig intelligens. Flere virksomheter ønsker å bruke egne data i analyse, modelltrening og automatisering. Da blir avstanden mellom data og prosessering plutselig langt viktigere.
– Når du bygger løsninger for AI, er kort responstid mellom data og prosessering er avgjørende. Det gjelder spesielt trening og tunge arbeidslaster med , hvor latency fort kan bli et reelt problem, sier Lambrechts.
Han peker på at høy forsinkelse ikke bare påvirker ytelsen, men også økonomien.
– GPU-kapasitet er dyrt. Hvis ressursene står og venter fordi infrastrukturen ikke er optimal, betaler du mye for kapasitet du ikke får utnyttet godt nok. Da holder det ikke nødvendigvis med en standardisert skyløsning, sier han.
Det samme gjelder og virksomheter som må ta raske beslutninger basert på store mengder sanntidsdata, for eksempel fra sensorer, analyseplattformer eller produksjonsmiljøer.
– Hvis du skal gjøre analyser eller automatiserte vurderinger svært raskt, kan du ikke alltid sende dataene langt av gårde og tilbake igjen. I noen miljøer er nærheten til dataene helt sentral, sier Bjelland.
Foto: TUM Studio
Kostnadsbildet er ikke alltid så forutsigbart som mange tror
Kostnader er fortsatt en viktig del av regnestykket. Mange virksomheter opplever at det er langt enklere å starte i skyen enn å forutse hva totalbildet faktisk blir over tid.
– For noen arbeidslaster er offentlig sky helt riktig og økonomisk fornuftig. Men for andre kan kostnadene bli betydelig høyere enn mange ser for seg, spesielt når datamengdene vokser, eller man får høyt forbruk av lagring, prosessering og dataflyt, sier Bjelland.
Han mener det er særlig viktig å se på totalkostnad over tid, ikke bare inngangsbilletten.
– Når du først har bygget opp et miljø og lagt store datamengder der, kan det bli dyrt å flytte dem ut igjen. Mange undervurderer hvor mye og faktisk betyr når de skal vurdere fleksibiliteten i løsningen, sier han.
Samtidig er også bygging av ny kapasitet blitt mer krevende. Etterspørselen etter kritiske komponenter som minne, brikker og GPU-er har gjort markedet mindre forutsigbart.
– De globale forsyningskjedene er under press. Leveringstider og priser kan endre seg raskt, og det gjør kapasitetsplanlegging vanskeligere enn før. Nettopp derfor blir det viktig å ha en partner som kjenner denne delen av markedet og kan hjelpe med å planlegge riktig, sier Lambrechts.
Handler om kontroll, ikke om å gå baklengs inn i fremtiden
Conscia opplever at mange av kundene ikke er ute etter å reversere digitaliseringen, men å få et mer bevisst forhold til hva som skal ligge hvor.
– Dette er ikke en nostalgisk bevegelse tilbake til gamle datasenterrom. Det handler om å bygge moderne infrastruktur med bedre kontroll, sikkerhet og fleksibilitet, sier Lambrechts.
Han mener det er lett å fremstille valget som enten eller, men at virkeligheten er mer nyansert.
– De fleste vil også fremover bruke offentlig sky til mye. Spørsmålet er hvilke data, tjenester og arbeidslaster som faktisk hører hjemme der, og hvilke som bør ligge i et miljø du har tettere kontroll på, sier han.
Bjelland er enig.
– Mange trenger en tilnærming. Noe kan ligge i offentlig sky, noe i private plattformer, og noe i miljøer som er skreddersydd rundt virksomhetens egne krav. Poenget er å unngå å låse seg til én modell uten å ha tenkt gjennom konsekvensene, sier han.
Partneren bak den kritiske infrastrukturen
Conscia sin rolle er å bygge, sikre og drifte infrastrukturen som andre tjenester hviler på. Det gjelder både datasenter, nettverk, sikkerhet og innsikt i hvordan miljøene faktisk fungerer over tid.
– Vi pleier å si at vi bygger fundamentet. Det er ikke vi som lager kundenes forretningsapplikasjoner, men vi sørger for at infrastrukturen under er robust, sikker og tilpasset behovene de faktisk har, sier Bjelland.
Det gjelder også for kunder som ikke ønsker å eie og drifte alt selv, men som samtidig trenger mer enn en standardisert offentlig skyløsning kan gi dem.
– For noen er det viktigste at dataene ligger på norsk jord. For andre er det ytelse, sikkerhet eller forutsigbarhet. Ofte er det en kombinasjon. Vår jobb er å hjelpe dem å finne en modell som fungerer i praksis, ikke bare på powerpoint, sier han.
Lambrechts mener dette blir stadig viktigere i et marked der teknologivalg får større strategisk betydning.
– CIO-er og andre beslutningstakere må i større grad stille seg spørsmålet om hvor avhengige de ønsker å være av én modell, én leverandør eller én geopolitisk virkelighet. Det er ikke sikkert at svaret er å flytte alt. Men det er heller ikke sikkert at det klokeste er å la alt bli stående som det er, sier han.
Og nettopp der mener han diskusjonen bør starte.
– Det viktigste er å ha en plan. Ikke når noe allerede har skjedd, men før, avslutter Lambrechts.
