W3C har utgitt viktig webstandard på norsk

Weben har enorm nytteverdi for svært mange av oss, men innholdet er ikke alltid like godt tilgjengelig for brukere med funksjonsnedsettelser.

For å bøte på dette, finnes det egne webstandarder med retningslinjer for universell utforming. Den nyeste heter Web Content Accessibility Guidelines 2.1 (WCAG), som ble utgitt i 2018.

De fleste W3C-standarder er skrevet på engelsk. Dette gjelder også WCAG, men i forrige uke kom det en autorisert oversettelse av WCAG 2.1 på norsk. Det kan gjøre den mer tilgjengelig og enklere å forstå for mange norske utviklere. Den norske utgaven har tittelen «Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold».

Den offisielle lanseringen i Norge skjedde mandag denne uken, med Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) i spissen. Det er Digdir og Nkom som står bak selve oversettelsen.

Skyldes gjennomføringen av EU-direktiv

– Vi lanserer i dag både EN 301 549 og WCAG 2.1 på norsk. Dette er noko vi har arbeidd med sidan hausten 2020 og spring ut frå eit oppdrag Digitaliseringsdirektoratet fekk frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), skriver tilsynsdirektør Malin Rygg i Uutilsynet i en epost til Digi.no. EN 301 549 er en europeisk standard for digital tilgjengelighet.

– Det å få desse to dokumenta på norsk heng saman med EUs Webdirektiv (WAD). Når WAD no skal gjennomførast i norsk rett, blir WCAG 2.1 og EN 301 549 sentrale dokument når det kjem til å definere dei tekniske krava. Direktivet i seg sjølv fastset i all hovudsak berre overordna krav. I ei gjennomføringsrettsakt har EU gitt EN 301 549 status som harmonisert standard, noko som vil seie at ei verksemd som er i samsvar med krava i EN 301 549 leggjast til grunn å oppfylle krava i WAD også, fortsetter Rygg.

– Dei to dokumenta er slik av stor betydning for både brukarar, pliktsubjekt og oss som myndigheitsorgan når det kjem til å fastslå kva krav som gjer seg gjeldande. Det som elles er verdt å merkje seg er at Digdir, gjennom eit samarbeid med Nkom, har sikra open tilgang til EN 301 549 på norsk. Dette er viktig for rettstryggleiken for dei standarden og regelverket rettar seg mot.

Gjelder også privat sektor

Kravene om universell utforming gjelder nå for alle løsninger.

– Frå nyttår av gjekk overgangsordningane som har gitt unntak for eldre løysingar ut. Som ein følgje av dette er no alle løysingar omfatta av krava til universell utforming. Dagens forskrift om universell utforming av ikt-løysingar rettar seg mot hovudløysingar som er retta mot eller stilt til rådvelde for allmenta og gjeld på alle samfunnsområde. Dette inkluderer både offentleg-, privat- og frivillig sektor, forklarer Rygg.

– Her er det elles verdt å merkje seg at WAD i første omgang berre innførast for offentleg sektor. Med nytt regelverk blir det slik eit delt regelverk.

Har en vei å gå

På spørsmål om hvordan norske nettsteder ligger an på veien til å møte disse kravene, svarer Rygg:

– Erfaringane frå både tilsyn, statusmålingar og tilbakemeldingar viser at det framleis er ein veg å gå for dei fleste. Resultata frå førre statusmåling viste at offentleg sektor var noko betre enn privat sektor, men at begge har ein del å gå på.

Det er gjelde de samme utfordringene som går igjen, både på nettsteder og i apper:

• Knapper, skjemaelementer, tabeller og lister som ikke er kodet riktig
• Hjelpemidler virker ikke på plattformer og program
• Manglende alternativt format, slik som teksting av video
• Svak kontrast
• Liten skrift

Automatiserer tilsynsprosessen

Digi.no spør Rygg om i hvor stort omfang Uutilsynet foretar tilsyn.

– I første halvår av 2021 har vi gjennomført tilsyn med 7 verksemder. Tilsyn er ein omfattande prosess frå det varslast til endeleg vedtak er klart. Vi jobbar no med å digitalisere og automatisere tilsynsprosessen. Målet å auke talet tilsyn i åra som kjem, svarer Rygg.

Uutilsynet konsentrer i år tilsynet om visse typer nettsteder.

– Tilsynet har ei risikobasert tilnærming, noko som vil seie at vi innrettar verksemda vår etter kvar det vil gje størst mogleg effekt. I 2021 har vi særskild fokusert på opplæring og utdanning, noko som er spegla både i tilsyna, men også i rettleiing og anna førebyggjande arbeid.

Lønner seg å rette opp

Som Digi.no tidligere har omtalt, har tilsynet visse sanksjonsmuligheter, noe i alle fall Nav har fått merke.

– Viss vi gjennom eit tilsyn avdekkjer at ei ikt-løysing (dvs. nettstad, app eller automat) ikkje oppfyller krava til universell utforming, kan vi i første omgang gje pålegg om retting. Viss verksemda ikkje oppfyller dette pålegget innan fristen, kan tilsynet gjere nytt vedtak om dagbøter. Storleiken på desse bøtene fastsetjast individuelt for kvar einskild ikt-løysing og skal vere eit sterkt insentiv til at det skal løne seg å rette opp i feila, avslutter Rygg.