100 nye IT-studieplasser neste år: – Vil ikke utgjøre noen forskjell

Regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett en økning på 255 studieplasser totalt, hvorav 100 er innen IKT.

– Dette tar ikke utfordringene på alvor. Vi trenger minst 1700 flere studieplasser i dette statsbudsjettet, skriver Nitos studentleder Helene Gundersen i en e-post til Digi.

– Nesten 16.000 studerer teknologi i Norge i dag, så 100 flere studieplasser vil ikke utgjøre noen forskjell, skriver hun.

40 prosent misfornøyd

Nito-studentene er også bekymret for kvalitet på teknologistudiene.

– Vi ser for eksempel at NTNU tar inn veldig mange flere IT-studenter i Trondheim enn de egentlig har plass til. Ved hver studiestart sitter studentene oppover trappene i auditoriene.

Men dette er ikke unikt for NTNU, det skjer over hele landet, skriver Gundersen og fortsetter:

– Medlemmene våre får sjelden plass på datalab eller grupperom, og undervisningen er ofte utdatert. 40 prosent av teknologistudentene er misfornøyd med veiledning og tilbakemelding under studiet. Dette viser at noe må gjøres.

Trond Markussen, president i Nito (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon), er heller ikke imponert over nyheten fra regjeringen.

– Skarve 100 nye IKT-studieplasser utgjør knapt en dråpe i havet. Kompetansekrisen vil gjøre at vi blir digitalt frakjørt, sier han i en uttalelse.

– Norsk arbeidsliv har behov for minst 40.000 flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030. Det haster derfor å øke kapasiteten, sier Markussen.

– Den varslede kompetansekrisen blir større for hver dag som går uten nye umiddelbare tiltak. Vi inviterer regjeringen til å bli med på et krafttak for digitalisering. I verste fall blir vi stående igjen uten kompetanse på et svært viktig område, legger han til.

– Lytter ikke til faglige råd

Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge, skriver i en e-post til Digi at summen i beste fall blir status quo for IKT-studieplasser dersom 2023 og 2024 sees under ett.

– Både i regjeringsplattformen og i «utsynsmeldingen» har regjeringen lovet flere studieplasser innen IKT. Løftene følges dessverre i liten grad opp i statsbudsjettet for 2024, skriver han.

– Norge mangler arbeidskraft med IT-kompetanse, både generell IT-kompetanse, kompetanse innen IT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Dette er også utdanninger og kompetanse som er helt avgjørende for å lykkes i den grønne omstillingen. Dette understrekes også i

Kompetansebehovsutvalgets rapport, som nylig ble overlevert til regjeringen. Det er størst behov for kompetanse innen ingeniør- og IKT-fag, og kompetanseknappheten forsterkes med grønn omstilling. Regjeringen har dessverre gjort det til en uvane å ikke lytte til faglige råd, skriver han videre.

– Svært skuffende

Elisabet Haugsbø, president i Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening), beskriver tiltaket som en svak satsing.

– Vi har et skrikende behov for flere IKT-eksperter. 100 studieplasser kan på ingen måte kalles en satsing. Nok en gang lar regjeringa sjansen gå fra seg til å satse på spesialistene som skal utvikle de nye teknologiene vi trenger for å komme oss over i fornybarsamfunnet. Utallige rapporter peker på kompetansekrisen vi allerede står i og som kommer til å vokse seg dramatisk mye større om ikke flere studerer teknologi og realfag, skriver hun i en uttalelse.

Det er heller ikke i tråd med regjeringas egne løfter, mener Tekna-presidenten, som skriver at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Hurdalsplattformen lover å trappe opp tallet på nye studieplasser og trekker spesielt fram realfagene og IKT som områder med særlig stort kompetansebehov.

– Regjeringas politikk trekker i feil retning og strider mot dens egne løfter. Vi vet at det allerede er stor mangel på relevant kompetanse innen realfag og teknologi ute på arbeidsplassene og behovet kommer bare til å bli større i årene som kommer. Da er det svært skuffende at regjeringa ikke virker å ta dette på alvor, sier hun.