115 millioner til fysiske lærerbøker, men skjermen har kommet for å bli

115 millioner kroner er nok til for eksempel å kjøpe én bok til hver elev på alle barneskoler i hele Norge, heter det i pressemeldingen fra regjeringen onsdag ettermiddag. 12,5 millioner går til Osloskoler.

– Vi vet at barn og unge leser stadig mindre og bruker mye tid på skjerm. Derfor sørger vi nå for at det finnes flere fysiske bøker i norske skoler, sier kunnskapsminister Tonje Brenna i pressemeldingen.

Den siste tiden har skjermbruk i skolen møtt protester fra bekymrede foreldre i det stadig voksende oppropet på Facebook. I VG kunne man også lese om Bestum skole som ikke hadde råd til trykte lærebøker etter å ha prioritert å innføre nettbrett.

Alle skal ha sin egen digitale enhet

– Jeg synes av og til at den debatten som raser ikke tar med seg at lærerne har ganske god kompetanse, og etter hvert også en del års erfaring med hva som fungerer og hva som ikke fungerer, sier Eivor Evenrud (Ap), Kultur- og utdanningsutvalget i Oslo til Digi.

Én-til-én-dekningen av digitale enheter er allerede utbredt i den norske grunnskolen, hvor ni av ti elever i grunnskolen i Norge tilgang på sin egen digitale enhet, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Hele seksti prosent av førsteklassinger i Norge har fått sitt eget nettbrett eller sin egen PC på skolen.

«Alle grunnskoler i Oslo har fått en føring om at de skal ha 1:1-dekning av digitale enheter (nettbrett/PC) fra og med skoleåret 2023/2024», skriver Thomas Bang i Utdanningsetaten i en epost til Digi.

– Skal man først bruke digitale enheter, så må alle ha hvert sitt verktøy, sier Evenrud.

Urovekkende resultater på leseundersøkelse

Samtidig med denne utviklingen har trykte lærebøker i økende grad blitt erstattet med digitale tekster. Men hvilke konsekvenser skjermbruk faktisk har for barn og unges konsentrasjonsevne og læring, er fortsatt usikkert.

I mai satte regjeringen derfor ned et utvalg som skal se på hvordan skjermbruk blant annet påvirker barns konsentrasjonsevne, læring, søvnkvalitet og psykisk helse.

Én av grunnene til at det trengs mer kunnskap om dette, er de urovekkende resultatene på forrige PIRLS-undersøkelsefra 2021. Dette skriver statsminister Jonas Gar Støre om i en kronikk, først publisert i DN.

Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen kom i år og viser at norske tiåringer har dårligere leseferdigheter enn i 2016. Det er liten grunn til å tro at dette har bedret seg de to siste årene, skal man tro statsministerens ord om at skjermenes tiltrekningskraft trolig spiller negativt inn på leseutfordringen.

Hvor mange bøker får man for 12,5 millioner?

Nå har regjeringen også tatt økonomiske grep og delt ut 115 millioner kroner, øremerket innkjøp av fysiske skolebøker.

Det er omlag 65.000 grunnskoleelever i Oslo, fordelt på 137 offentlige skoler. Basert på fjordårets tall anslår Utdanningsetaten en gjennomsnittlig utgift på 750 kroner for lærerbøker per elev i året. Regjeringens tildeling på 12,5 millioner vil dermed dekke innkjøp av lærebøker for drøyt 16.600 elever.

Til sammenligning anslår samme etat en gjennomsnittpris på om lag 3000 kroner per PC eller nettbrett.

Men det er ikke regjeringen som sitter på ansvaret for den enkelte grunnskoles skjermbruk, det er det kommunen som har.

Ja takk begge deler

De to største partiene i Oslo er enige om at det er opp til hver enkel skole og lærer når man skal bruke skjerm og når man skal bruke bøker i undervisningen.

Både Eivor Evenrud (Ap) og utdannings- og kulturpolitiks talsperson for Oslo Høyre, Mehmet Kaan Inan sier ja takk til både skjerm og skolebøker.

– Oslo Høyre mener at alle skolene i Oslo skal ha gode nok budsjetter til å selv kunne bestemme om de skal ha skjerm eller lærebøker, og aller helst begge. Økonomi skal aldri stå i veien for dette valget, sier Inan.

I sitt alternative budsjett gir Oslo Høyre mellom 500.000 og 1 millioner kroner mer til hver enkel skole. Dette er betydelig mer enn de midlene regjeringen nå kommer med, men disse pengene er ikke øremerket nettbrett eller fysiske lærebøker.