6 tapte muligheter som følge av at Norge ikke har nok spisskompetanse innen IT

I fjor var 3.250 IKT-stillinger i Norge ubesatt, og verre skal det bli. I 2030 vil Norge ha anslagsvis 4500 ubesatte IKT-jobber, dersom man ikke setter i gang tiltak tiltak, ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse.

Rapporten viser at det er spesielt mangelen spisskompetanse, altså IKT-utdannede, som allerede er og blir en utfordring i årene som kommer. 3 av 4 NHO-bedrifter hadde et udekket behov for IKT-kompetanse i 2020.

Mangelen på folk vil påvirke i hvor stor grad Norge tar i bruk kunstig intelligens. Det bekymrer ingeniørenes forening, Nito.

– Norge får ikke tatt ut potensialet i bruk av kunstig intelligens uten satsing på flere utdanningsplasser, sier Nito-president Trond Markussen.

Konsekvensene av kompetansemangelen viser seg først og fremst i alt hva Norge risikerer å ikke få gjort effektivt uten nok kompetanse på kunstig intelligens. Mangel på IKT-kompetanse vil gi betydelige negative konsekvenser for økonomisk vekst og muligheten for å opprettholde velferdsnivået i Norge, står det i rapporten.

– Kunstig intelligens kan hjelpe oss i å løse store samfunnsutfordringer og gi oss bedre innbyggertjenester, sier Markussen.

Nito-presidenten illustrerer med aktuelle eksempler på hva kunstig intelligens kan brukes til:

• Å redusere forbruket av energi. Kunstig intelligens vil sånn sett være et av de viktigste verktøyene som kan brukes til å navigere gjennom klimakrisen
• Kartlegge uvær
• Påvise kvikkleireforekomster
• Spore spredning av koronaviruset i kombinasjon med maskinlæring
• Brukes i utviklingen av vaksiner mot Covid-19
• Løse logistikkutfordringer i utrullingen av vaksiner mot Covid-19

– Skal vi få til dette forutsetter det kompetente fagfolk som kan jobbe med sikker datainnsamling av høy kvalitet og utvikling av systematisk bruk av maskinlæring, sier Markussen.

Kompetansen norske IT-bedrifter trenger

Abelia organiserer norske IKT-bedrifter og gjorde i 2020 en analyse for å kartlegge medlemsbedriftenes kompetansebehov framover. Resultatet kommer fram i rapporten.

75 prosent av bedriftene har stort eller svært stort behov for kompetanse innen:

• Datasikkerhet
• Programmering
• Systemutvikling

50 prosent av bedriftene har stort eller svært stort behov for kompetanse innen:

• Kunstig intelligens
• Maskinlæring
• Interaksjons- og tjenestedesign

En av utfordringene er at norske selskaper og det offentlige Norge i liten grad vet hvilken kompetanse innen kunstig intelligens det er behov for, eller hva de kan bruke teknologien til, bekymrer Nito.

En annen utfordring knytter seg til dataøkonomi. En grunnleggende forutsetning for kunstig intelligens er data. I designfasen trenger man mye data og data av høy kvalitet.

– Uten tilgang på gode data vil Norge miste et unikt konkurransefortrinn, både nasjonalt og internasjonalt. Allerede nå presser teknologigiganter mindre aktører ut av markedet. Det har, og vil på lengre sikt, skape utfordringer for norsk næringsliv, sier Markussen.

Nito-presidenten mener Norge har et godt utgangspunkt fordi norsk industri i stor grad bruker digital teknologi. Befolkningen generelt har sterke digitale ferdigheter og er åpne for og har høy tillit til teknologi. I tillegg har vi høy tillit til offentlig sektor.

Flere studenter og mer spesialiserte studier

For å unngå å havne bakpå beregner rapporten at antall studieplasser og tilbudet av spesialiserte IKT-utdanninger må økes med minst 1500 plasser allerede fra høsten av.

I tillegg ønsker bransjeorganisasjonene å videreføre de 260 studieplassene som ble opprettet som midlertidige studieplasser i Statsbudsjettet i 2021, slik at man får en permanent økning på 1760 plasser.

Nito mener Norge må få flere spesialiserte IKT-utdanninger som gir systematisk dybdeforståelse. Det gjelder også phd. Videre må det bli flere muligheter for kompetanseutvikling og omskolering.

– Det forutsetter gode ordninger for etter- og videreutdanning innen IKT, både i og utenfor det formelle utdanningssystemet, sier Markussen.