«Eksplosjon» i søkertall på cybersikkerhetsstudier

I dag ble søkertallene fra samordna opptak presentert. Allerede i forkant kunne kilder fortelle Digi at utdanning innen cybersikkerhet er svært ettertraktet i år.

Dette til tross for at antallet IT-søkere har gått noe ned.

Oslo Met

Oslo Met starter til høsten en ny spesialisering i cybersikkerhet i sitt masterprogram ACIT («Applied Computer and Information Technology»). Dette studiet har 20 studieplasser, og ifølge Boning Feng ved Institutt for informasjonsteknologi har det fått hele 171 søkere.

– En kilde Digi har snakket med ved et studiested som tilbyr slike studier, beskrev det hun kalte en «eksplosjon» i søkertall på slike studier. Er du enig i den beskrivelsen?

– Ja, vi har registrert en slik trend i flere år, og dette var motivasjonen bak vår satsing på en ny spesialisering i Cybersikkerhet. Søkertallet taler for seg – vår spesialisering har det nest høyeste søkertallet - bak «Applied AI» med 195 søkere til 25 plasser, selv om den er helt ny, sier Feng.

Oslo Met har ikke konkrete tall å vise til, siden spesialiseringen er helt ny, men Feng mener at kompetanse innen cybersikkerhet er meget ettertraktet, både i det private og offentlige.

– I dagens samfunn er behov for cybersikkerhet blitt stadig større. For Norge er denne type ekspertise meget viktig for landets sikkerhet, og vi håper at flere ungdommer velger studier innen cybersikkerhet.

Dobbelt så mange søkere

NTNU tilbyr slike studier både på Gjøvik og i Trondheim, og dekan Ingrid Schjølberg ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk kan fortelle at NTNU de siste årene hatt god søking til disse studiene.

– Slik er det også i år.

I Trondheim kan sivilingeniørprogrammet cybersikkerhet og datakommunikasjon vise til en økning i antall søkere på 57,3 prosent fra ifjor.

– Dette kommer på toppen av en stor økning fra 2022 til 2023. Det betyr at vi i løpet av de siste to årene har fått dobbelt så mange søkere med dette som førstevalg. Det er vi mektig stolte av.

Dette studiet har nå 62 plasser, og antall søkere har gått fra 53 til 188 på to år. Noe av årsaken kan være navneendringen på studiet, tror Schjølberg.

– Dette studiet het tidligere kommunikasjonsteknologi og digital sikkerhet. Begrepet cybersikkerhet har blitt veldig innarbeidet hos folk, så vi tror nok at et navneskifte der cybersikkerhet inngår har bidratt til enda flere søkere.

– Veldig, veldig ettertraktet

Også de andre studiene har god økning å vise til. Ingeniør, data-/cybersikkerhet og programmering på NTNU Gjøvik har en økning på 19,4 prosent, mens Digital infrastruktur og cybersikkerhet samme sted har en økning på nesten ti prosent for andre år på rad.

Studiet i digital infrastruktur og cybersikkerhet ved NTNU Trondheim har imidlertid opplevd en nedgang i søkerantall på hele 18,9 prosent, men det er likevel over 200 søkere som konkurrerer om 62 studieplasser.

– Til sammen har vi over 500 førstegangssøkere på våre studium innen cybersikkerhet.

Og jobbmulighetene for studentene er gode, både når det gjelder sommerjobb og første jobb etter endte studier.

– Kandidatene våre er veldig, veldig ettertraktet. Vi kan jo nevne at selveste Oljefondet henter våre studenter til sommerjobber.

Hun sier behovet for folk innen alle IKT-fag er stort.

– Kan dere ikke utdanne flere, er det jeg oftest får høre i møter med næringslivet. Det gjelder ikke bare cybersikkerhetskandidater, men også kandidater fra de andre teknologifagene ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk. Med grønt skifte og digital omstilling, er det en generell stor etterspørsel etter kandidater.

UiB

Universitetet i Bergen tilbyr blant annet bachelorgrad i Datasikkerhet og mastergrad i Sikker og pålitelig kommunikasjon, forteller Randi H. Eilertsen ved Institutt for informatikk.

– Det er 44 studieplasser for bachelorstudenter. På mastergraden er det mer fleksibelt. I år var det 92 søkere til bachelorgraden i Datasikkerhet. Av de som søkte på masterprogrammet i Informatikk, hadde 39 personer Sikker og pålitelig kommunikasjon på førsteplass.

– Bachelorgraden har betraktelig flere søkere enn før pandemien, men vi har ikke like mange som under pandemien.

Under pandemien hadde studiet 68 søkere, mens det på det meste hadde hele 179 mens Covid herjet landet. Masterstudentene på sin side har gått fra 30 i 2020 til 39 i 2024.

– Vi har lenge hatt et etablert miljø innen datasikkerhet ved UiB, så for oss har det ikke vært et stort sjokk. Men den offentlige interessen for faget har definitivt blitt mye større.

Jobbutsiktene for studentene er veldig gode, sier hun. Det er vanlig for studentene å få relevant sommerjobb, og mange har fått tilbud om fast stilling før de er ferdig med studiene, ofte med bedriftene de hadde sommerjobb hos.

– Bedriftene tilbyr gjerne sommerjobb som et verktøy for å rekruttere studentene tidlig.

Det gjelder spesielt cybersikkerhetsstudentene.

– Alle typer informatikkstudenter er veldig attraktive i arbeidsmarkedet, men jeg har hørt historier fra tidligere datasikkerhetsstudenter som tilsier at bedriftene er latterlig ivrige når det kommer til å ansette og beholde talenter innen datasikkerhet.

Digi har kontaktet alle utdanningssteder i Norge som tilbyr studier innen cybersikkerhet, men de øvrige har ennå ikke svart.