Færre søker IKT-studier: – Det er bekymringsfullt, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø

Over 150.000 personer har søkt studieplass i høyere utdanning gjennom Samordna opptak i år. Nesten 9000 flere enn i fjor.

Men søkertallene til IKT-studiene fortsetter å synke. I år er det 5456 førstegangssøkere til IKT-studier, en liten nedgang på 2,5 prosent fra i fjor.

Samtidig trekker et nytt nettstudium ved Universitet i Agder, Ansvarlig digitalisering, opp snittet med 612 førstevalgssøkere, ifølge Samordna opptak.

På dette studiet er kvinner i flertall, med 59 prosent. Til sammenligning er kvinneandelen på informasjonsteknologi samlet 36 prosent.

– Bekymringsfullt

Tekna-president Elisabet Haugsbø er bekymret for at nedgangen i søkertallene ikke har snudd, og peker på at behovet for høy IKT-kompetanse vil øke i årene framover.

– Det er bekymringsfullt dersom vi ikke klarer å rekruttere nok folk til IKT, sier hun i en pressemelding fra Tekna.

– Vi er et av verdens mest digitaliserte land, men vi kan ikke bare være brukere av teknologien. Vi må kunne lage og drifte teknologiske løsninger som er tilpassa oss og dekker våre behov.

Samtidig peker Haugsbø på positive utviklinger i bransjen. Kvinneandelen som søker IKT har økt til 36 prosent, fra 28 prosent i 2015.

– Det er flott at flere kvinner velger IKT-studier. Vi trenger flere flinke IKT-eksperter, og da må det rekrutteres fra hele befolkningen, sier Haugsbø.

Ser positivt på tallene

Selv om søkertallet til IKT-studiene er lavere enn i fjor, er forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland positiv til tallene fra Samordna opptak.

– Det er bra at fallet i søkingen til informasjonsteknologi har bremset kraftig. Vi trenger denne kompetansen for å håndtere dagens og morgendagens teknologiutvikling, og vi trenger kvinners perspektiv i utviklingen og bruken av ny teknologi, sier hun i en pressemelding fra regjeringen.

Også leder for utdanningspolitikk i Abelia, Anja Johansen, mener utviklingen går i riktig retning.

– Det er gledelig at søkertallene til IT-utdanningene ser ut til å stabilisere seg etter fallet i fjor. Norge har ambisiøse mål for digitaliseringen av samfunnet, da trenger vi flere digitale hoder, sier hun til Digi.

Aasland trekker samtidig fram områder med positiv utvikling, og peker blant annet på kvanteteknologi som et viktig kompetanseområde for Norge.

Ved Universitetet i Bergen øker søkertallene til de toårige masterprogrammene med 1,2 prosent, til det høyeste nivået på fem år. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet har størst vekst i antall søkere, mens også Fakultet for naturvitenskap og teknologi øker sammenlignet med i fjor.

Det nye sivilingeniørprogrammet i kvanteteknologi peker seg særlig ut, med 3,7 førstevalgssøkere per studieplass.

– Kvanteteknologi vil påvirke alt fra legemiddelutvikling til cybersikkerhet, og landene som bygger kompetansen tidlig får et forsprang som er vanskelig å ta igjen. At de nye kvantestudiene allerede trekker søkere, er derfor et godt tegn, sier Johansen i Abelia.

Dårligere marked

I fjor var det færre søkere til informasjonsteknologi-fag enn tidligere år. Da var det 5598 som hadde søkt seg til IKT-fag mot 7199 i 2024. Før dette måtte vi tilbake til 2017 for å finne lavere søkertall til IKT-studiene.

Det var også færre som hadde valgt IKT-studier på førsteplass sammenlignet med antall studieplasser.

Direktør i Direktoratet for høyere utdanning Sveinung Skule tror at årsaken er at arbeidsmarkedet for nyutdannede innenfor IKT har blitt dårligere. Det skrev han i Khrono etter fjorårets opptak og pekte på færre utlyste stillinger i 2025.

– Tall fra NAV viser at det er hele 25 prosent nedgang i ledige stillinger innenfor IKT i januar i 2025, sammenliknet med januar i 2024. 2025 er også det svakeste året siden 2017 når det gjelder antall utlyste stillinger.

Han trakk også fram at IKT oppleves som et mindre trygt valg enn før, og at kunstig intelligens ses på som både spennende og som en mulig trussel for jobber.

Saken oppdateres.

Teknisk Ukeblad Media deleies av Tekna. Digis redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av eierskapet.