Frykter for rekrutteringen: – Det må skje et enormt skifte i realfagsopplæringen

– Det må skje et enormt skifte i hvordan vi driver med realfagsopplæring. Mange lærere mangler utstyr, og elevene er ikke vant til å bruke realfagsutstyr.

Det sier Kine Wangerud, som er leder for Vitensenteret Sørlandet.

Under Arendalsuka blir det torsdag 15. august paneldebatt på senteret om «hvordan få flere til å se mulighetene innen realfag» – arrangert av Tekna og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Rekruttering til yrker som teknolog og ingeniør er noe flere er opptatt av, blant annet for at vi skal kunne møte de globale klimautfordringene og for at vi skal få rekruttert de 40.000 ekstra IT-folkene rapporter mener Norge vil mangle de kommende årene.

– Hvis vi virkelig skal gjøre de løftene vi trenger i fremtiden, trenger vi økt kompetanse på realfag. Det er underlig at vi står i den situasjonen vi gjør globalt og satser så absurd lite på de unge som kan løse utfordringene, sier Wangerud.

Forbedre det man allerede kan

Da Digi besøker Vitensenteret i Arendal, er «vitenlos» Sofie i gang med å vise ulike eksperimenter med alt fra tørris til helium, mens barna sitter fjetret foran henne og assistenten, skjelettet Knut.

Wangerud mener kunnskapen til de ansatte ved de 13 vitensentrene bør trekkes mer inn i skolene for å skape interesse rundt realfag.

– Politikerne snakker hele tiden om at vi må tenke nytt. Men det er ikke alltid vi trenger det. Vi har kompetanse på realfag og kan bistå. Vi må heller begynne å gjøre de tingene vi gjør, skikkelig, sier hun.

Teknologi i skolen

Wangerud etterlyser spesielt bedre finansiering til vitensentrene, slik at de kan besøke enda flere skoler med engasjerende eksperimenter og aktiviteter.

– Vi må vise at realfag er gøy, for det er jo gøy, mener hun.

Vitensentrene har de siste årene blant annet fungert som læringssentre for bruk av teknologi i skolen, først med koding for barna og så med kodeopplæring av lærerne. Wangerud ønsker seg flere slike satsinger.

– Vi hadde et prosjekt på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, som ønsket fokus på programmering i skolen. På halvannet år utviklet, testet og kjøpte vi utstyr og var rundt i hele Norge og holdt lærerkurs. Utdanningsdirektoratet var kjempefornøyd, og vi kunne ha benyttet samme metode for oppfølging. Men det er ikke bevilget penger til det, sukker Wangerud og fortsetter:

– Det ble en «pop up-greie». Vi skulle gjerne fått holde på i tre år, da kunne vi inkludert flere skoletrinn og befestet kunnskapen på alle skolene.

Ønsker engasjement

Nå håper hun at vitensentrene får støtte til å utvikle teknologisatsingen og få på plass lignende programmer også rundt andre realfag.

– Bevilgningen til de 13 vitensentrene må økes for at vi skal kunne bidra til å sikre den innsatsen vi ser at AS Norge trenger. Det er så mye spennende man kan gjøre i undervisningen. Det finnes mange ressurser ute på Youtube, men vi må gjøre det tilgjengelig på norsk og i henhold til planverk vi har i vår skole, mener Wangerud.

Hun håper derfor at flere engasjerer seg rundt debatten om realfagsrekruttering under Arendalsuka.

– Jeg håper bedriftsklynger og næringslivsrepresentanter som merker at de mangler et bredt rekrutteringsgrunnlag, kan komme og sette dette tydeligere på agendaen.

Hjelp fra Tekna

Tekna har dette året feiret sitt 150-årsjubileum blant annet ved å gi penger til alle de 13 vitensentrene. Det har gjort at Vitensenteret Sørlandet dette året har besøkt mange flere skoler, forteller Wangerud.

Tekna-president Elisabet Haugsbø mener det er viktig å støtte alle som driver med realfagsopplæring.

– Vi har hatt samarbeid med vitensentrene lenge. Vi ser at det har en kjempeverdi, fordi det skaper nysgjerrighet og interesse blant barna, også blant barn med minoritetsbakgrunn eller som har andre utfordringer. Det er ikke noen språkbarrierer på vitensentrene. Der får de se, lytte, ta på og lukte. Det verner om nysgjerrigheten, sier hun.

Også Haugsbø etterlyser større bevilgninger og mer langsiktige planer for realfagsrekrutteringen.

– De danske ingeniørenes forening har jobbet lenger med dette. De ser at det tar ti år fra du begynner å jobbe systematisk med å skape realfagsinteresse til det påvirker rekrutteringen til fagene. Dette er noe som må jobbes med over tid, påpeker hun.

Tekna-presidenten forteller at de jobber aktivt for å få Stortinget og regjeringen til å forstå verdien av realfagsrekruttering.

– Vi vet at interessen for realfag daler, og det er synd at vi ikke greier å inspirere flere barn og unge. Om flere får realfagsgleden, gavner det oss alle. Vi trenger flere fagfolk, men alt fra helsepersonell til håndverkere har også behov for å kunne matematikk. Så vi må få opp nysgjerrigheten for disse fagene.

I gang med utredning

Statssekretær Sindre Lysø (Ap) ved Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post til Digi at god realfagskompetanse er helt avgjørende for et samfunn i utvikling og for fremtidige arbeidsplasser.

– Skal vi lykkes med realfag, må vi styrke elevenes motivasjon og interesse for fagene. Alle trenger kompetanse i realfag for å delta aktivt i samfunnet, skriver han.

Han legger til at regjeringen fikk støtte til et nytt opptakssystem for høyere utdanning i Stortinget i juni.

– Som oppfølging av den meldingen skal vi blant gjøre en utredning av hva som kan bidra til realfagsrekruttering i hele utdanningsløpet. Dette blir et svært viktig arbeid.

Viktig virkemiddel

Lysø mener vitensentrene er et viktig virkemiddel for å øke kunnskapen i teknologi og realfag, og for å skape interesse for realfag blant elevene.

– I 2024-budsjettet prioriterte regjeringen 115,6 millioner kroner til de 13 vitensentrene, som er spredt rundt i hele landet. Fremtidige bevilgninger kan jeg ikke kommentere nå, det er en del av ordinære budsjettprosesser, skriver han og legger til:

– Regjeringen vil øke elevenes motivasjon ved å styrke praktisk læring i skolen, og vi jobber nå med en stortingsmelding som beskriver hvordan skolen skal bli mer praktisk og variert. Dette gjelder også for realfagene. I tillegg legger de nye læreplanene godt til rette for at elevene skal få jobbe praktisk og variert og gå i dybden i realfagene, men de må få tid til å virke.

Lysø skriver at regjeringen satser på etter- og videreutdanning for lærerne i barnehage og skole. Den har i år blant annet fått på plass 127 millioner kroner i tilskudd til innkjøp av praktisk utstyr.

– Vi utvikler et nytt, helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehagen og skolen. Målet er at flere lærere og andre yrkesgrupper får mulighet til å fordype seg og utvikle seg gjennom hele yrkeslivet. Dette gjelder også for realfagene.