Helseplattformen har blitt skoleeksempel på IT-skandale: – Sliter fortsatt med å tro at dette er sant

– Det var vanskelig å bestemme seg for hvilken skandale vi skulle bruke som eksamen i systemutvikling. Denne våren har jo vært særdeles produktiv, men Helseplattformen skårer full pott. Faktisk i så stor grad at jeg fremdeles sliter med å tro på at dette er sant.

Det sier Anya Helene Bagge til Digi. Hun er førsteamanuensis i programmeringsspråk ved Universitet i Bergen, og har hatt ansvaret for å lage årets eksamensoppgaver studentene har måtte bryne seg på i faget systemutvikling.

Hvordan hadde du gjort det på eksamen? Se oppgavene her

– Hvilke råd ville du gitt?

Bagge sier at studentene fikk i oppgave å reflektere over hva som har gått galt i utviklingsprosessene og hva som kunne blitt gjort annerledes da Helseplattformen fortsatt var på tegneblokka.

«Som programvareutvikler, hva slags råd ville du gitt til helseforetak som skal utvikle/anskaffe liknende systemer? Hva tenker du er viktigst å legge vekt på i utviklingsprosessen?» lyder deler av oppgaveteksten.

I eksamensoppgaven har Universitetet i Bergen viet mye oppmerksomhet til klokkeløsningen Helseplattformen landet på. Der har IT-leverandøren valgt en kontroversiell løsning, mener både eksperter på brukerinvolvering og leger og sykepleiere som daglig bruker systemene.

For å fortelle IT-systemet at klokka er 16.14, må brukerne krysse av på 10+6 på time og så 10+3 på minutter.

Ikke hensyntatt brukernes interesser

– Systemet er så tungvint. Du blir så lei av så mange advarsler og ting som popper opp. Du bruker nesten mer tid på data enn på pasienter, fortalte fastlege i Trondheim Nils Ivar Leerand til Dagens Medisin da designvalget først ble kjent for allmennheten i mars.

Førsteamanuensis Bagge ved Universitetet i Bergen mener Helseplattformen er det perfekte eksempel på et IT-system hvor brukernes interesser ikke er hensyntatt i det hele tatt under utviklingsprosessene.

Derfor er det norske IT-systemet svært godt egnet for en eksamensoppgave, mener hun. Å reflektere over hva som kunne blitt gjort annerledes er nettopp det som skiller klinten fra hveten når elevenes ferdighetsnivå skal evalueres.

– Her har systemleverandøren gjort brukergrensesnittet så komplisert at det egentlig ikke er mulig å håndtere. Studentene våre skal lære seg å utforme brukerhistorier hvor man reflekterer rundt hvordan man faktisk samhandler med systemene, sier førsteamanuensisen.

Fikk testet forståelsen i faget

– Om du har kommet opp med historien til Helseplattformen, har du gjort en så dårlig jobb at du ville havnet veldig nære strykkarakter. Akkurat datovelgeren finnes det jo standardløsninger for, så Helseplattformen hadde faktisk fått et bedre resultat om de ikke hadde utviklet noe selv, konstaterer Bagge.

Hans-Christian Lønne er på siste året på sin bachelorgrad i datavitenskap ved vestlandsuniversitetet. Til høsten er planen å begynne på en mastergrad.

Lønne kjenner Helseplattformen kontroversene via media. Han mener deloppgaven på årets eksamen var midt i blinken.

– Her fikk vi testet forståelsen vår i faget. Det er ikke bare å huske pensum, men vi må faktisk anvende det vi har lært. Selve eksamen gikk noenlunde greit. Det er jo vanskelig å hvite hvor godt man har gjort det på slike oppgaver, da det ikke er noe rett eller galt svar, reflekterer studenten til Digi og fortsetter:

– Hovedpoenget må jo være at man begrunner svarene sine og argumenterer for hvorfor man har endt opp med de løsningene man har valgt.

Helseplattformen: Oppgaven er unyansert

Sensuren er klar i slutten av juni. Lønne sier at han håper på en god karakter.

Helseplattformen og administrerende direktør Trond Utne har sett oppgaven studentene i Bergen ha måtte bryne seg på. Han sier at de erkjenner at brukergrensesnittet ikke har vært godt nok.

Utne mener bildet er langt mer nyansert enn det som kommer frem i eksamensoppgaven. Han mener studentene får for lite informasjon om det faktiske brukerbehovet.

– For eksempel er målet primært at registrering skal skje i sanntid ved å trykke på nå-knappen for å registrere tidspunkt for når prosedyren gjennomføres. I tillegg kan tiden registreres ved å skrive inn tidspunkt med tastaturet, sier han og fortsetter:

– Eksempelet som fremheves er ment å brukes med en albue eller lignende, for eksempel i steril prosedyre for å unngå å være i kontakt med usterile flater med hendene underveis. Vi skjønner at det er lett å misforstå designet når man ikke får formidlet brukerkonteksten.