IT-studenter presterte mye dårligere med undervisning på engelsk

Å bruke engelsk som undervisningsspråk i høyere utdanning har en klar negativ innvirkning på studieresultatene når studentene har et annet morsmål.

Slik konkluderer en fersk studie fra KTH (Kungliga Tekniska högskolan) og Chalmers tekniska högskola i Gøteborg.

I forsøket ble 2263 studenter som hadde meldt seg på et introduksjonskurs i programmering tilfeldig tildelt enten en engelskspråklig eller svenskspråklig versjon. Kurset var helt digitalt og studentene bestemte studietempoet selv.

Dårligere resultater

Studentene som ble undervist på engelsk fikk betydelig dårligere resultater og flere droppet ut av kurset tidlig.

Engelsk brukes i økende grad som undervisningsspråk i høyere utdanning globalt, såkalt «English-medium instruction», eller EMI, ifølge en rapport fra det svenske Språkrådet fra i fjor. Et viktig utgangspunkt for EMI er at undervisningsspråket ikke skal påvirke kvaliteten på elevenes læring, skriver Chalmers. Den ferske studien sår tvil om denne antakelsen.

Studenter som tok et emne der undervisningsspråket var engelsk presterte merkbart dårligere, og de droppet også ut i mye høyere grad sammenlignet med elever som leste nøyaktig samme emne på svensk.

En av forskerne, professor Hans Malmström ved Chalmers, sier i en nyhetsmelding fra høyskolen at de ble overrasket over resultatet. Forskerne mener studien nå reiser spørsmål om fordeler og ulemper ved at så mye av undervisningen ved universiteter og høyskoler foregår på engelsk, et svært vanlig fenomen i Sverige så vel som i andre land hvor engelsk ikke er førstespråket for et flertall av befolkningen.

– Tydelig sammenheng mellom språk og kvalitet

Åse Wetås, direktør i Språkrådet sier til Digi at studien viser hvor viktig det er med forskning på sammenhengen mellom undervisningsspråk og læringsutbytte, og hva som skjer når studiet er på et annet språk enn førstespråket.

Hun mener det er grunn til å tro at situasjonen i Sverige er sammenlignbar med Norge.

– Dette viser hvor tydelig sammenhengen mellom språkvalg og utdanningskvalitet er. Dette er én studie, men hvis jeg hadde hatt ansvar for en utdanningsinstitusjon vil jeg sørge for å skaffe meg mer kunnskap om dette, som det er altfor få grundige studier av.

Wetås’ oppfordring til utdanningsinstitusjonene er å skaffe seg solid kunnskap om hva dette gjør med utdanningskvaliteten.

– De aller fleste studenter i Norge skal ut i et norsk arbeidsliv, og trenger å lære faget sitt på norsk. Hva språk og språkvalg har å si for utdanningskvaliteten burde i høy grad ha institusjonenes oppmerksomhet, sier hun.

Hvis det nå viser seg at språk er en så viktig faktor for som denne studien tyder på, så bør institusjonene etterspørre språkkompetanse når de skal ansette, mener hun, og påpeker at den typen kompetansekrav er ikke ukjent for andre bransjer, for eksempel helsevesenet.

Bruk av engelsk øker

Tallet på emner med engelsk som undervisningsspråk har vært økende over tid i Norge, ifølge Språkrådet.

Bruk av engelsk er spesielt utbredt innen fagområdene naturvitenskap og teknologi, ifølge en norsk undersøkelse fra 2023 utført av Rambøll om fagspråk i de offentlige utdanningsinstitusjonene.

Der oppga 82 prosent av vitenskapelige ansatte innen naturvitenskap og teknologi at de bruker engelsk som undervisningsspråk. Andelen engelsk var høyest i denne fagkategorien. Samtidig oppga 84 prosent at de benyttet norsk, som tyder på at de fleste benytter en kombinasjon av språkene.

Den samme undersøkelsen konkluderte også med at det er lite karrierefremmende å skrive fagtekster på norsk, og at skriving på engelsk oppmuntres.

Kunnskapsdepartementet opplyser til Digi at det ikke er gjort noen spesifikke undersøkelser om sammenhengen mellom språk undervisningskvalitet i Norge som de er kjent med.

– Varierende oppfølging

I Norge ligger det føringer i Regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk, og også institusjonenes egne språkpolitikkdokumenter sier at kurstilbudet på bachelornivå primært skal være på norsk, både i pensum og undervisning.

Men oppfølgingen av dette er varierende, ifølge språkdirektøren.

En ny universitets- og høyskolelov som tydeliggjør krav om bruk av norsk i møte med studentene, er også på vei. Der foreslår Regjeringen at undervisningsspråket skal være norsk eller samisk, og at unntak skal ha en tydelig faglig begrunnelse.

– De statlige institusjonene får tydeliggjort språkkrav med den kommende loven, men det burde være i alle utdanningsinstitusjoners interesse, også de private, som ofte tilbyr kurs på engelsk, å tilby så gode tilbud som mulig, mener språkdirektøren.

– De er jo i en konkurransesituasjon, påpeker hun.

Hun mener det ikke er noen motsetning mellom å ivareta både ikke-norskspråklige studenter og å ha undervisningen delvis på norsk, men at dette betinger at institusjonene etablerer en god parallellspråklig praksis og tar strategiske språkvalg.