Medisinstudiet ble digitalisert på en uke: Vi har fått til mer i koronakrisen enn på 40 år

Hvordan holde praktiske fag åpne når universitetet er stengt og praksis er innstilt? UiO mener de har funnet svaret.

– Medisin er sett på som et tradisjonelt studium. Det mest avanserte vi har gjort til nå er lydopptak av noen forelesninger. Da er det gøy at universitetet har klart å snu seg rundt og holde studiet åpent for studenter, selv når vi er nødt til å jobbe hjemmefra.

Det sier medisinstudent Agnes Karlseng, leder for medisinsk fagutvalg ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Alle sier de er i gang med å digitalisere undervisningen om dagen, men jeg synes ikke jeg har sett noe særlig til de praktiske løsningene og hvordan det vil påvirke studentene, før nå, sier Karlseng.

Medisinsk fakultet har nå lagt ut en bruksanvisning for fjernundervisning på deres sider, som kan være til inspirasjon for andre.

Digitaliserte på en uke

Profesjonsstudiet i medisin er delt inn i åtte moduler. Alle modulene ble lagt om til digital undervisning i løpet av en uke.

Modulleder Olav Røise sier de har fått til mer nå enn på 40 år.

– Nå bruker vi endelig digitale hjelpemidler til å faktisk nå ut til pasienter over et større område, både i undervisningen og som leger. Problemet har vært at vi har manglet insentiver til å fokusere på digitale pasientkonsulasjoner, fordi det ikke gir penger i kassa til sykehusene, sier Røise.

Han håper at både studiet og legepraksisen vil oppleve varige endringer som følge av koronakrisen.

Medisinstudenten Agnes Karlseng er også glad for at UiO ikke har fulgt medisinstudier i Tyskland.

– Der har man allerede avlyst eksamener, mens vårt fakultet har lovet å få oss gjennom vårens eksamener.

Fra mandag 23. mars var fakultetet i gang med digital undervisning.

– For et slikt studie er dette en gigantisk omlegging, sier professor i medisinsk informatikk, Per Grøttum.

Virtuelle pasienter

Første mandagsforelesning etter omleggingen ble gjort via video- og chat-funksjonen Zoom, der førsteamanuensis Rune Enger viste 3D-anatomi med tilkoblet iPad som tavle. Studentene stilte spørsmål via chat eller video.

Dommen fra studentene er at dette en bedre undervisningsform enn i auditorium.

– Vi kan ikke ha studenter i praksis på sykehusene nå, og vi kan ikke ha tradisjonell gruppeundervisning, så vi lager digitale substitutter. De er allerede er så gode på enkelte områder at noen vil fortsette å jobbe på denne måten, også når vi er tilbake til normalen, sier Grøttum.

Ved andre forelesninger har studentene arbeidet med simulerte pasienter og brukergrupper. Både lærere og skuespillere har spilt rollen som pasienter. At studentene settes i gruppearbeid, for så å presentere for hverandre i Zoom, har vist seg som en enkel løsning, ifølge Grøttum. Med et tastetrykk fordeles studentene fra enkeltgrupper til plenum.

Samtidig påpeker Karlseng at oppmøte og aktivisering er en utfordring.

– Forelesere ønsker seg mer respons fra studentene under videoforelesninger. Dynamikken blir nødvendigvis litt annerledes. Samtidig sliter vi tidvis med oppmøte, siden mange har stilt seg tilgjengelig for helsevesenet. Vi jobber med å formidle at oppmøte er særlig viktig nå som alt er digitalt, sier hun.

Databank

Utover dette er de digitale løsningene i stor grad basert på selvstudier og egentesting.

På nettsidene til fakultetet kan man lese og se bilder, tegninger og videoer som demonstrerer hvordan man for eksempel undersøker ulike ledd. I tillegg finner man sykehistorier og quizer.

– Vi har en databank med spørsmål fra pensum. Studentene kan velge å få tilsendt en daglig dose spørsmål til mobilen. Tre uker før eksamen kan de velge å ta en digital testeksamen som viser hvor de står, sier Grøttum.

E-læring kan være fint før studentene går i gang med praktisk trening, og nå som studentene ikke får trent er det enda viktigere, ifølge Grøttum.

– For å kunne utføre undersøkelser riktig må man se de utført mange ganger for å å «pugge» dem, her har e-læringen et fortrinn fremfor tradisjonell undervisning, sier han.

Avhengig av at lokal og sentral IT-avdeling samarbeider

Han påpeker at dette ikke hadde vært mulig uten at UiO hadde jobbet med å styrke digital kompetanse over flere år.

Når krisen rammet var de avhengige av at studentene fikk rask opplæring, så de kunne ha kompetente superbrukere på alle kull til videre opplæring.

Det hadde heller ikke gått om ikke de lokale IT-avdelinger ved instituttene kastet seg rundt og sørget for at løsningene fungerte, og at UiOs sentrale IT-avdeling ga dem verktøyene de trengte.