Rekordmange jenter til guttedominerte yrkesfag

Sommeren går mot hell, og snart skal over 70 000 elever ta steget opp til videregående skoler. Opptaket er nå klart, og ni av ti søkere har fått tilbud om plass.

52 prosent søker seg til yrkesfag på VG1, de ti siste årene har antall søkere som velger yrkesfaglig ligget på omtrent halvparten.

Antallet jenter som søker seg til yrkesfag har vært stabilt i denne perioden. Men når valget skal tas mellom de ulike yrkesrettede studieprogrammene, kan det se ut som noe er i ferd med å skje. I år har nemlig rekordmange jenter søkt seg til to guttedominerte fag: Bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag.

Jentenes utradisjonelle valg har også bidratt til at teknologi- og industrifag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med størst økning i antall søkere.

– Hvis vi skal oppnå bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet, må flere jenter og gutter velge utradisjonelt i opplæring og utdanning. Derfor er det positivt at vi nå ser en økning i jenter som søker seg til noen av de guttedominerte utdanningsprogrammene. Så håper jeg at også flere gutter vil tenke nytt. Skal vi for eksempel fylle det store kompetansebehovet i helsesektoren, må vi rekruttere blant alle ungdommene, sier kunnskapsminister Tonje Brenna i en pressemelding.

Fra gutterom til girl power

I 2013 var 12 prosent av elevene på teknologi- og industrifag jenter. I år er andelen på 18 prosent. Det har aldri vært flere jenter som søker seg til teknologi- og industrifag enn i år. Nå håper direktør for kompetanse og utdanning i IKT-Norge Line Gaare Paulsen at jentene høster gode erfaringer.

Gaare Paulsen forteller at Norge har en prekær mangel på IT-kompetanse. Flere jenter innen yrkesfaglige IT-utdanninger gjør at man får flere unge faglærte med programmeringsferdigheter og kunnskap som landet sårt trenger. Myten om at IT-kompetansen er på gutterommet begynner endelig å slå sprekker.

– Hele Norge vil nyte godt av flere jenter innen teknologi- og industri på yrkesfag. For med ulike mennesker med på laget får vi laget bedre tilpassede IT-løsninger, sier IKT-Norge-direktøren og fortsetter:

– Nå må IT-sjefer i både offentlig og privat sektor vite sin besøkelsestid og ta inn flere IT-lærlinger.

– Norge forstår ikke verdien av yrkesfag

Kun 22 år gammel bestemte Erik Stokkeland seg for å starte Futurehome, som driver med smarthus og strømstyring. Da hadde han allerede jobbet i flere år i Bravida, hvor han også var lærling og tok fagbrev.

– Jeg hadde jobbet tett med kunder, på flere prosjekter fra start til slutt, og følte meg klar. Jeg visste hvordan man tok et prosjekt fra begynnelse til slutt på egen hånd, forteller Stokkeland.

Stokkeland synes at lærlingordningen er helt fantastisk, fordi det gjør at man i tidlig alder kan få god og relevant arbeidserfaring. Man får kjenne på mestringsfølelsen og får selvtillit i den jobben man gjør. Han tror mange hadde dratt nytte av å komme seg ut i praksis for å finne ut hva de er gode på, få mestringsfølelsen, og finne ut hva de vil videre.

– For min egen del så er det kanskje det som har betydd mest, jeg gikk ut i lære som 18 år gammel, og fikk kjempe-mestringsfølelse i jobben. Jeg fikk mye tillit av min nærmeste leder og fikk jobbe med spennende ting, som gjorde at jeg utviklet meg raskt fordi det var så motiverende å jobbe.

Stokkeland trekker frem flere fordeler med å ta yrkesfag; man lærer på jobben, jobber tett på en person som har jobbet i yrket i mange år, og så skal man gjennom en siste test som er et fagbrev. Ikke minst kommer man seg tidlig ut i jobb og kan tjene penger. I stedet for å ta opp masse studielån får man tidlig en inntekt, som kan gjøre det lettere å komme seg inn på boligmarkedet. Og det er med på å løser behovet med at det er enorm etterspørsel etter programutviklere.

– Alle må ikke ta høyere utdanning, og ta opp masse studielån. Du bruker tre år på allmenn og fem år på ingeniør, uten å kanskje vite hva du er god på eller hva du vil, det er en stor risiko, sier han.

Stokkeland synes det er synd at holdningene vi har i samfunnet til yrkesfag er så negative. Han fikk selv oppleve negative holdninger og press for å ta høyere utdanning, og tror ikke har forandret seg særlig siden den gang.

– I USA for eksempel er man nok flinkere til å hente IT-folk rett fra videregående, men i Norge har vi litt sånn hygienefaktor på høyere utdanning, man må sjekke noen bokser for å komme gjennom rekrutteringen, i stedet for at vi har fokuset på å finne de rette folkene med de rette egenskapene og lidenskapene for faget, forklarer han.

Han forteller at flere av de ansatte i Futurehome har bakgrunn i yrkesfag, nettopp fordi han selv vet verdien av det. De har ansatt to personer som kom rett fra videregående yrkesopplæring og inn i programmeringsjobber. Disse hadde programmert siden de var i 14-årsalderen, og er motiverte og dyktige ansatte. Futurehome er selv i prosess med å bli lærlingebedrift, men han kunne ønske det var flere yrkesfaglige tilbud innen programmering fordi behovet er så stort.

– Unger nå til dags som er interessert i data og teknologi begynner med programmering når de er ganske unge, kanskje bare 11 år gamle. Allerede i tidlig alder forstår de konseptene og klarer å lage enkle applikasjoner. Å sende sånne folk tre år på allmenn og fem år med ganske generell datavitenskapsutdanning, når de egentlig bare er utrolig glad i å programmere, er ikke smart. Da er det mye lurere å guide de inn i et spor der du har en yrkesfagfokus. Spesielt teknologiselskaper skriker etter flere programmerere, avslutter Stokkeland.