Starter voksenopplæring i datasikkerhet

Det er administrerende direktør Verner Hølleland i HP Norge som har tatt initiativ til den nye utdanningen, som skal være et rimelig lavterskeltilbud til næringslivet. Spesielt for små og mellomstore bedrifter.

– Jeg har liten tro på at russerne vil bruke kjernevåpen i Ukraina og at det blir krig med Nato. Droner, som vi er så opptatt av, er neppe så effektive for etterretning nå som mange tror. Ikke minst fordi alle ser etter droner nå, sier hovedlærer ved stabsskolen, oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.

– Det som trolig er den største faren for Norge nå, er cybertrusler. Det er en svært reell trussel mot landet vårt, ikke minst fordi dette er en form for krigføring russerne og andre er gode på, og som potensielt kan ramme kritisk infrastruktur, bedrifter som vil beskytte teknologi og andre sektorer i samfunnet. I tillegg er det lett å si at det ikke var vi som gjorde det, sier han.

Karlsen mener at alle mulighetene i cyberrommet trolig er førstevalget for fremmede makter som vil skape problemer og stjele informasjon. Selv ville han valgt en slik form for angrep.

Karlsen minner også om at 97 prosent av alle internettrafikk går gjennom kabler i havet. De kan lett rammes, slik som kabelen til Svalbard, som ble kuttet.

Går ikke over

Krigen i Ukraina har medført en større russisk cyberaktivitet. Vi bør forberede oss på at dette kommer til å vare lenge. Selve krigen vil gå inn i en saktere fase med vinteren ,og den kommer nok til å vare godt ut i neste år, potensielt i mange år.

– Husk at krigen startet ikke i februar. Den har pågått siden 2014, sier han.

Lavterskeltilbud

– Det vi nå starter opp, er et lavterskeltilbud til næringslivet, først og fremst små og mellomstore virksomheter. Det er kort nok og billig nok til at det skal være lett å delta og skaffe seg viktig kunnskap om datasikkerhet, sier dekan ved fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU, Ingrid Schjølberg.

Hun understreker at kurset ikke er statisk. Det vil bli kontinuerlig oppdatert med ny kunnskap.

Ikke gode nok

– Vi må bare erkjenne at vil ikke har vært særlig gode på cybersikkerhet. Det er masse eksempler på at bedrifter stopper opp og kan gå over ende på grunn av digital utpressing. Svært ofte er det den menneskelige faktoren som slår ut, derfor er det på høy tid å gi folk og selskaper bedre grunnleggende kompetanse i cybersikkerhet, sier Odd Harald Hovland fra Arbeiderpartiet og medlem i Stortingets justiskomité.

Det er ingen politisk uenighet om problemet hele nasjonen står overfor. Tor André Johnsen, som sitter i justiskomiteen for Fremskrittspartiet, viser til at det offentlige selv har et stort kompetansebehov. Stortinget selv, Helse Sørøst og mange andre viser med all tydelighet at det trengs opplæring. Stortinget har lært den bitre veien, og her skal alle på kurs.

Hovland peker på at vi står overfor et voldsomt rekrutteringsbehov som neppe lar seg løse raskt.

– Samfunnet er skrudd sammen av veldig mange verdikjeder der alle er avhengig av hverandre. Kommer skurkene seg inn på et punkt, er det lettere å nå fram til de andre i verdikjeden, sier han.

Unikt

– Dessverre er det liten risiko for å bli tatt som cyberkriminell. Spesielt når du er beskyttet av staten du opererer fra. Vi ser også at det brukes stadig mer sofistikerte verktøy med maskinlæring og kunstig intelligens i angrepene. Rundt halvparten av de som rammes av såkalt ransomware, går dessverre overende. Det kurset to IT-giganter nå har utarbeidet sammen med NTNU, er så vidt jeg vet unikt i verden, og vi håper at det vil ha stor nytteverdi for de som tar det, sier Hølleland.

– Det er stor bevissthet om cybertrusler i de fleste virksomheter, men det er et beklagelig faktum at det ikke er like lett å skaffe seg kompetanse. Vi tror dette kan være et middel til å rette opp kunnskapsmangelen, sier administrerende direktør i Microsoft Norge, Kristine Dahl Steidel.

2000 årlig

Det nye kurset, «Digital sikkerhet i praksis», vil bli gjennomført ved NTNU på Gjøvik, men kan også følges digitalt. Målet er å utdanne 50 deltakere av gangen. Kurset er delt opp i fire dager fordelt på de viktigste kunnskapsområdene. I tillegg skal det gjøres en tilsvarende mengde for- og etterarbeid. Man kan ta kursene i den rekkefølgen man vil. Med det neste kan så mye som 2000 deltakere få gjennomgå den nødvendige etterutdanningen.