Studie antyder at IT-fag ikke bør undervises på engelsk. Det blir ikke lett, mener professor

Digi omtalte nylig en svensk studie som tyder på at bruk av engelsk som undervisningsspråk har en klar negativ innvirkning på læringen når studentene har et annet morsmål.

I studien ble 2263 studenter som hadde meldt seg på et introduksjonskurs i programmering tilfeldig tildelt enten en engelskspråklig eller svenskspråklig versjon. Studentene som ble undervist på engelsk fikk betydelig dårligere resultater og flere droppet ut av kurset tidlig.

Professor Dag Sjøberg, seksjonsleder på programmering på Institutt for informatikk, er overrasket over at effekten er såpass stor som det vises til i studien.

– Vi har tenkt at det er en fordel med norsk, men ikke at effekten var så stor både på læringsutbytte og frafall, sier Sjøberg, som mener det er sannsynlig å finne den samme tendensen i Norge som i Sverige.

Tallet på emner med engelsk som undervisningsspråk har vært økende over tid i Norge, ifølge Språkrådet. Bruk av engelsk er spesielt utbredt innen fagområdene naturvitenskap og teknologi, ifølge en norsk undersøkelse fra 2023.

– Tilstreber norsk

Språkdirektør Åse Wetås uttalte nylig til Digi at studien viser hvor viktig sammenhengen mellom språkvalg og utdanningskvalitet er, og oppfordret utdanningsinstitusjonene til å skaffe seg solid kunnskap om hva dette gjør med utdanningskvaliteten.

– De aller fleste studenter i Norge skal ut i et norsk arbeidsliv, og trenger å lære faget sitt på norsk. Hva språk og språkvalg har å si for utdanningskvaliteten burde i høy grad ha institusjonenes oppmerksomhet, sa hun.

På bachelornivå tilstreber institutt for informatikk å undervise på norsk. Men på masteremner er utgangspunktet at det er greit å undervise på engelsk, for der er det en god del utenlandske studenter, forteller professor Sjøberg.

– På bachelornivå, der de fleste stort sett snakker norsk, er det lettere både for studentene å lære og for foreleserne å undervise på morsmålet, sier han.

– I tillegg er det et viktig poeng i et så internasjonalt fag som IT, der nesten alle lærebøker er på engelsk, at man også utvikler et begrepsapparat på norsk. Det er tross alt mange store norske IT-prosjekter der språket er norsk og brukerne er norske, spesielt i offentlig sektor, legger han til.

Teknologi i særstilling

Sjøberg bekrefter at IT-faget er i en særstilling sammenlignet med mange andre fag på universitetet.

– Teknologigigantene er amerikanske, engelsk er det internasjonale arbeidsspråket og mange tekniske begreper på engelsk. Programmeringsspråkene har engelske begreper i seg, alle nøkkelbegrepene er på engelsk.

– Vi bruker mange norske ord som «datastruktur», «algoritmer» og «løkker». Vi hadde det litt morsomt på 80- og 90-tallet med å lage norske alternativer til språkkonstruksjoner, som «hvis», «klasse» og «begynn» i stedet for «if», «class» og «begin». Men dette var bare litt morsomt og ikke seriøst tatt i bruk, sier Sjøberg.

Han forteller videre om at det var vanskelig å finne et norsk navn på en forskningsgruppe ved instituttet som ble hetende «Software engineering».

– Skjønner ikke lenger dansk og svensk

Men han opplever ikke at det er vanskelig å undervise i programmering på norsk. Utfordringen handler om at det er vanskelig å få norskspråklige til å søke på vitenskapelige stillinger ved instituttet.

Tidligere var det noen stillingsutlysninger med krav om å beherske et skandinavisk språk. Men de erfarer nå at de ikke kan sidestille dansk og svensk med norsk, forteller Sjøberg.

– Vi har flere dansker som underviser i programmering hos oss, og de kan ikke undervise på dansk lenger, for studentene skjønner ikke dansk og svensk lenger. Særlig dansker må derfor undervise på engelsk. Og det er en utfordring å få norskspråklige til å søke vitenskapelige stillinger i informatikk.

– Vanskeligere og vanskeligere

Nå klarer de å undervise rundt 80 prosent av bacheloremnene på norsk, men det blir vanskeligere og vanskeligere, forteller Sjøberg.

– Vi sørget derfor for å ansette to i stedet for en når vi nå sist hadde to gode norske søkere til en stilling.

Sjøberg tror det kan måtte bli mer undervisning på engelsk også på bachelornivå i faget.

– Om man ikke klarer å gjøre det mer attraktivt for norskspråklige å søke doktorgrad og vitenskapelige stillinger i informatikk, så vil det gå den veien ettersom det blir færre og færre norskspråklige.

– Andelen nordmenn versus utlendinger blant ansatte på universiteter og høyskoler er en kontinuerlig diskusjon i akademia. Det er ingen som har noe imot at vi har utlendinger, men det er et problem hvis det nesten ikke er nordmenn igjen, legger han til.

Oppfølging av ansatte

I Norge ligger det føringer i Regjeringens handlingsplan for norsk fagspråk, og også institusjonenes egne språkpolitikkdokumenter sier at kurstilbudet på bachelornivå primært skal være på norsk, både i pensum og undervisning. Men oppfølgingen av dette er varierende, ifølge språkdirektør Åse Wetås.

Det kommer også en ny universitets- og høyskolelov som tydeliggjør krav om bruk av norsk i møte med studentene, forteller Wetås. Der foreslår regjeringen at undervisningsspråket skal være norsk eller samisk, og at unntak skal ha en faglig begrunnelse.

I handlingsplanen for norsk fagspråk ligger det noen føringer som blant annet gjelder at institusjonene må tilby og kreve norskopplæring for fast ansatte som skal undervise, slik at de i løpet av en tre års periode kan settes i stand til å undervise på norsk.

Men det er ikke så enkelt i praksis, ifølge Sjøberg.

– Det er en stor andel utenlandske ansatte som underviser, og det er få som er eller blir så gode i norsk at de kan undervise på norsk etter bare to eller tre år, sier han.