Unge kodere faller utenfor på skolen: – Jeg kunne mer enn læreren. Han kunne ikke hjelpe meg

Unge som mestrer avansert programmering, er en oversett gruppe som ikke får noen drahjelp til å utvikle det tekniske talentet.

Dette er noe av det som kommer fram i doktorgradsarbeidet til førsteamanuensis Marianne Hagelia ved Høgskolen i Østfold. Hun viser at unge kodere faller utenfor både på skolen og blant jevnaldrende. De er ikke nødvendigvis ensomme, men de står utenfor det lokale sosiale fellesskapet. De dropper som regel ikke ut av skolen, men de synes heller ingenting med skolehverdagen er interessant. På fritiden er de ikke opptatt av gaming, men bruker all ledig tid på programmering på et svært avansert nivå.

Én av disse ungdommene er August Ekenes Asp fra Oslo, som forteller i et intervju med Digi at han kjenner seg veldig igjen i denne beskrivelsen. Selv har han brukt mye tid på programmering uten å ha fått noen særlig støtte eller hjelp fra skolen.

19-åringen forteller at han ble overflyttet en kristen privatskole, som ikke passet noe særlig for ham.

– Jeg var opptatt av evolusjon og vitenskap, og det var ikke skolen så veldig interessert i å formidle, sier han.

Kunne mer enn læreren

Allerede som niåring fikk han interessen for programmering. I tredje klasse gikk han på et kodekurs og fikk lære seg Scratch.

– Det ble jeg veldig interessert i, og jeg begynte å bruke det veldig mye, forteller Asp.

Scratch er et visuelt programmeringsspråk der man programmerer ved å dra og slippe grafiske blokker i et visuelt grensesnitt. Blokkene representerer forskjellige kommandoer og funksjoner som kan kombineres for å lage interaktive spill, animasjoner og andre programmer. Dette syntes han var kjempespennende, og det ble større og større for ham.

I åttende klasse valgte han programmering som valgfag, og de fikk arbeide med html. Det ble ingen stor suksess for ham, for dette kunne han allerede fra før. På ungdomsskolen brukte han programmeringsspråkene Java, C, JavaScript og Python, og det var ikke så mye for ham å lære på skolen.

– Jeg kunne mer enn læreren, og han kunne ikke hjelpe meg. I stedet programmerte jeg min egen app, forteller August Ekenes Asp.

Han programmerte appen i Swift, et programmeringsspråk for utvikling av apper til Apples IOS og OS X. Læreren hjalp ham bare med å legge ut appen.

Hundre prosent selvlært

Det unge teknologitalentet forteller at han i den perioden begynte å skulke skolen en del. Han fant ut at lærerne på denne skolen ikke var så veldig gode til å finne ut hvem som var der.

– Moren min likte ikke dette. Hun satte meg over på en annen skole, og jeg tok igjen programmering som valgfag, forteller Asp.

Heller ikke denne gangen var det så mye for ham å lære der. Han kunne det fra før og til og med mer enn læreren.

Asp forteller at han har lært seg programmering selv ved å studere tutorials på Youtube. Han satt bare og kopierte det han fant der til han skjønte hvordan det fungerte.

Lager egne programmeringsspråk

Programmering var aldri noen virkelig utfordring for August Ekenes Asp på skolen.

– Men det var jo utfordringer i de andre fagene. Jeg maksimerte fritiden min og drev med programmeringsprosjekter, og jeg prøvde å bruke mest mulig tid på det, forteller han.

Dermed gjorde han minst mulig på skolen, men nok til at han kom seg gjennom og inn på NTNU der han i dag studerer datateknologi.

– Jeg har fortsatt ikke kommet til det nivået der jeg lærer noe nytt, sier han.

På universitetet får Asp likevel mer tid til å drive med sine egne programmeringsprosjekter, siden ikke alle forelesningene er obligatoriske. Nå programmerer han mye og lager også sine egne programmeringsspråk

– De er litt esoteriske, men jeg har lagt ut videoer som viser hvordan de fungerer, forteller han.

Et klassisk eksempel

Marianne Hagelia smiler litt over uttalelsene til August Eknes Asp.

– Han er virkelig et klassisk eksempel. Det er typisk at de som barn skaffer seg komplekse utfordringer selv, kommenterer hun.

– De går egne veier og driver nysgjerrig utforskning med grensetestende aktiviteter, som August her testet ut spill med koding og Scratch gjennom å prøve og feile.

Hagelia forteller videre at når disse barna blir tenåringer, ønsker de å utvikle identitet som kodere og driver med kreativ utforskning. Da prioriterer de interessen sin og trekker seg ut sosialt lokalt og bruker all sin tid på å eksperimentere.

– Som ungdom søker de anerkjennelse inn mot spesialiserte kodefellesskap og utnytter handlingsrom de finner, forteller hun og viser til August som skulket, fordi han hadde et handlingsrom og viser frem gjennom Youtube hva han kan.

Hagelia er usikker på hvor mange ungdommer det er av denne typen i Norge.

– Jeg har intervjuet 30. De er vanskelige å finne. Jeg var på The Gathering tre år på rad, og jeg reiste til Google i Singapore, forteller hun.

Det er med andre ord ikke mange av dem. Hun tror det maksimalt kan dreie seg om én per skole.

– De finner ingen å speile seg i lokalt, fastslår forskeren fra Høgskolen i Østfold.