Nordmann fronter organisasjon som vil lage et åpent, teknologisk økosystem for AR

SANDVIKA, BÆRUM (digi.no): Mange aktører jobber i dag med å utvikle AR-løsninger (Augmented Reality), altså teknologier for utvidet virkelighet, hvor en digital verden er trukket over den virkelige verdenen. Svært mange har vært borti en form for AR-funksjonalitet i spill som Pokémon GO og filtre i Snapchat, men bortsett fra dette er det få som bruker AR. Dette til tross for at svært mange har en enhet som har innebygd AR-støtte, nemlig smartmobilen.

Både Apple og Google har laget egne AI-utviklingsverktøy til sine respektive mobilplattformer, henholdsvis ARKit for iOS og ARCore for blant annet Android. Selv om disse skal gjøre det mye enklere å lage AR-applikasjoner, lar suksesshistoriene vente på seg.

En faktor som ofte har stor betydning for at moderne teknologiplattformer har kunnet bli en virkelig suksess, er åpenhet. Hva hadde vel internett og weben vært dersom de kun hadde fungert med visse enheter og kun over nettverket til ett eller noen få telekomselskaper? I stedet er det aller meste basert på åpne standarder og royaltyfri bruk av patenter.

Nå foregår det et arbeid for å skape en lignende, åpen plattform for AR. Initiativtakeren er Jan-Erik Vinje, som til daglig er AR-arkitekt og utvikler i Norkart.

Det utløsende prosjektet

På sett og vis startet det hele med at Norkart i 2017 utviklet en prototype-app, Border GO, for Kartverket. Appen var utviklet for å utnytte egenskapene ved Google Tango-telefoner, inkludert dybdesensor, flere kameraer og kapasitet til å bygge opp et lokalt koordinatsystem.

– Det de lurte på om vi kunne få til, var å vise noe du aldri ser i virkeligheten, nemlig tomtegrenser. Vi fikk til å vise disse rett på bakken ved hjelp av manuell kalibrering. Dette er fortsatt helt i toppklasse i verden, selv om det ble laget i 2017, før ARKit og ARCore ble sluppet, forteller Jan-Erik Vinje til digi.no.

– Det store problemet med slike AR-enheter er at selv om de klarer å bygge opp et lokalt bilde av det som finnes rundt dem, så er det en utfordring å koble dem til et stort, verdensomspennende koordinatsystem. Vi har løst det, men du må vite hva du gjør for å få det til å virke. Det er ikke helt klart til å bli sluppet løs på hvermannsen ennå, legger utvikleren Rune Aasgaard til.

Det er han, sammen med Vinje, utvikleren Helge Graffer og prosjektleder Petter Nyquist, som lagde Border GO-appen.

«Geopose»

Tomtegrensene er lagret som lengde- og breddegrader, samt høyde over havet. Dette fikk teamet vist inni et xyz-koordinatsystem som smarttelefoner som viser AR, forholder seg til.

– Det er ikke effektivt for en grafikkprosessor å regne med lengde- og breddegrader. Vi skrev et bibliotek som etter hvert fikk navnet Geopose-biblioteket. Dette gjorde oversettelsen fra et geografisk koordinatsystem til et lokalt, kartesisk koordinatsystem, forteller Vinje.

En «geopose» er en referanse til posisjonen og orienteringen til et objekt i en virkelig eller virtuell verden.

– Problemet med dette er at kalibreringen var helt manuell. Selv om presisjonen er i verdenstoppen, så er det ikke noe som egner seg for sluttbrukere, fortsetter Vinje.

Aasgaard legger til at det ble utviklet en halvautomatisk prosedyre som benytter blant annet GPS-signaler og telefonens innebygde kompass for å innpasse det sånn noenlunde.

– Men det vil fortsatt være en usikkerhet på noen meter, og det er ikke bra nok for å plassere en husvegg eller lignende. I en enda litt mer automatisk løsning bruke vi Tango-telefonens dybdesensor for å finne en punktsky og matche den mot en terrengmodell. Der hvor du har et terreng som skråner i flere retninger, kan det hjelpe deg med å matche inn modellen, slik at du får grunnrisset riktig. Men spesielt i byterreng er det gjerne altfor flatt, sier Aasgaard.

Problemet gjelder først og fremst horisontalt. Vertikalt skal modellen være svært nøyaktig.

Saken fortsetter under bildet.

Ikke alene

– Det vi deretter funderte på, er hvordan vi kunne gå skrittet videre, kanskje med en mer sofistikert modell i nettskyen. Dette kunne for eksempel kombinere terrengmatchingen med litt mer avanserte algoritmer, slik som datasyn eller nevrale nett for å gjenkjenne egenskaper i omgivelsene, og bruke dette til lokalisering. Det viste seg at det var en rekke selskaper som jobbet med dette allerede mens vi pønsket på dette, forteller Vinje.

I september 2017 introduserte AR-entreprenøren Ori Inbar i en Medium-artikkelen begrepet AR-sky («AR Cloud»).

– Det var et veldig treffende teknisk ord for det, når du bruker skyteknologi og driver med AR. Alle vi som drev med teknologien skjønte med en gang at det er dette vi bør prøve å finne ut av, forteller Vinje.

Ikke mulig helt på egenhånd

I slutten av 2017 vurderte Vinje å sette opp et forskningsprogram i samarbeid med NTNU for å bruke maskinlæring til å gjenkjenne objekter som kunne brukes av mobilen til å finne ut hvor den er. Men han innså ganske raskt at Norkart alene ikke har mulighet til å drive en slik teknologiutvikling i den skalaen som måtte til.

– I tillegg slo det meg at det er en del utfordringer knyttet til sikkerhet og personvern når en bruker kamera til å finne ut hvor du er. Dette så jeg ikke for meg at lille Norkart skulle håndtere på egenhånd, forteller Vinje.

Han opprettet derfor et nettsted for det han kalte for Open AR Cloud og fikk overraskende raskt kontakt med nevnte Inbar.

– Han har i ti år drevet konferansen Augmented World Expo. Det er den viktigste bransjekonferansen innen AR. Han leder også et selskap som investerer oppstartsselskaper innen AR. Han sa seg positiv til å bidra med å få i gang et internasjonalt initiativ for å finne ut av utfordringene i fellesskap, i stedet for at bare ett firma gjør det, sier Vinje.

Etter dette begynte han for alvor å få nyss om at det var en rekke andre selskaper som også holder på med AR-skyteknologi.

Da Vinje i 2018 deltok under Augmented World Expo (AWE), viste det seg at det var en hel flokk med mennesker som hadde seg de samme betraktningene rundt både teknologiske muligheter og risikoer knyttet til sikkerhet og personvern.

– Under denne konferansen ble vi enige om at vi burde starte en skikkelig organisasjon for å jobbe målrettet for å løse disse utfordringene sammen, forteller Vinje.

Open AR Cloud

Dette førte til at Open AR Cloud Association ble lansert i oktober 2018 under AWE Europe-konferansen. Da organisasjonen ble etablert måneden etter, var det 36 organisasjoner og drøyt 240 individer som var påmeldt som stiftelsespartnere eller -medlemmer. Dette inkluderte Norkart, Kartverket og Open Geospatial Consortium.

Kort tid etter ble det opprettet ti arbeidsgrupper innen ulike fagfelt, som posisjonering og kartlegging, «reality capture», 5G, sikkerhet og personvern, samt lover og reguleringer.

Med «reality capture» menes informasjon som kan fanges inn fra den virkelige verden ved hjelp av teknologi som kameraer, lidar, satellitter og mye annet.

– Arbeidsgruppene kom raskt i gang og fikk først i oppdrag å forstå nå-situasjonen og kartlegge hva som er den beste kunnskapen innen de enkelte fagfeltene, forteller Vinje.

Første rapport

Dette arbeidet resulterte i en rapport som ble presentert under et arrangement i tilknytning til Augmented World Expo i mai i år.

– Med dette hadde vi startet en diskusjon i bransjen om muligheter og utfordringer. Det var nå på tide å gå fra ord til handling. Den ene arbeidsgruppen, som også jobber med posisjonering, plukket opp konseptet som vi allerede hadde her ved Norkart, «geopose» – geografisk posisjonering og orientering med seks frihetsgrader – posisjon i tre dimensjoner pluss rotasjon om tre ulike akser. Dette trenger du hvis du skal knytte deg til virkeligheten, forklarer Vinje.

En standard som har manglet

Dette resulterte i et forslag om å etablere en egen arbeidsgruppe for geopose i standardiseringsorganisasjonen Open Geospatial Consortium (OGC). I høst stemte OGC-medlemmene i favør av forslaget til Open AR Cloud om en standardarbeidsgruppe for geopose. Det gjenstår fortsatt endelig godkjenning, men Vinje er optimist.

– Det betyr at en sentral standard organisasjon innen «spatial computing» snart vil begynne arbeidet med å lage én av standardene vi trenger til vår Open Spatial Computing Platform, sier Vinje.

– Det er en standard folk føler at har manglet. Det finnes massevis av standarder innen «geospatial», men akkurat én for å beskrive hvordan objektet er plassert i verden – i akkurat den vinkelen – det er veldig essensielt for AR. Men det kan også være viktig for droner, selvkjørende biler, roboter og mye annet, enten det dreier seg om ekte objekter eller virtuelle objekter du vil relatere til verden.

Tre hovedoppgaver

Open AR Cloud-organisasjonen gjorde seg også en del tanker om helheten, for å lage en velfungerende plattform for «spatial computing» ute i virkeligheten.

– Det er tre hovedting vi vil at denne plattformen skal gjøre. Det ene er knyttet til geopose, hvor vi har dette standardarbeidet i gang, for å vite hvor du er. Det andre er at du gjør verden maskinlesbar, sier Vinje.

Før han kommer til punkt tre, skyter han inn at vi i Norge har noe slikt allerede, inkludert tredimensjonale terrengdata. Det finnes også en forenklet 3D-modell av nesten alle byggene i Norge. Men Aasgaard skyter her inn at han ikke ville ha skrytt for mye av dette.

– Det lar seg omordne til 3D-modell, men med store feilmuligheter, sier han.

– Det er langt fra perfekt, innrømmer Vinje.

De ulike lagene

Det gruppen ønsker er å få på plass det de foreløpig kaller for et «Reality Modelling Language».

– Et aspekt ved det er at du har en statisk del med slikt som bygninger, veier og rom. Og så har du en dynamisk del med slikt som mennesker, biler, dyr og andre ting som er i bevegelse eller blir flyttet rundt på, forteller Vinje.

– Sanntidslaget, hvor ting forandrer seg fort, kan være viktig i tilknytning til for eksempel trafikk og dynamisk interaksjon mellom mennesker.

Saken fortsetter under bildet.

Når du har disse lagene, har du ifølge Vinje noe man kan posisjonere i forhold til, og en maskinklesbar verden tilgjengelig.

– Ved hjelp av disse lagene kan du da lime annet digitalt innhold på denne virkeligheten. Med dette kan du lage romlige applikasjoner, tjenester og opplevelser som bygger på både posisjonering og dette nye kartet.

Den tredje hovedtingen i plattformen er å gi tilgang til de to virkelighetslagene over den fysiske verdenen.

Tre fundamentale tjenester

– Geopose-tjenesten forteller deg hvor du er, «Reality Service» gir deg den maskinlesbare verdenen. Drar man en parallell til webplattformen, er den tredje tjenesten, «Spatial Discovery Service», litt som DNS (Domain Name System, journ. anm.). Den er ment å tilgjengeliggjøre ting ved å vise til hvor de finnes, forteller Vinje.

– For å gjøre alt dette her praktisk tilgjengelig, så må man ha en felles protokoll som bestemmer hvordan man kan snakke med denne typen tjenester. Da blir det skalerbart og du slipper masse «walled garden» som bare fungerer med produktene til ett firma. Alle firmaer skal kunne bruke disse protokollene og standardene, sier han.

I Open AR Cloud-organisasjonen blir de tre tjenestene ofte sett på som en form for forsyningstjenester på samme måte som strøm, vann, mobiltelefoni eller bredbånd.

– Dette er de tjenestene som er helt fundamentale for å kunne bruke plattformen, sier Vinje.

Han ser ikke for seg at en organisasjon som Open AR Cloud skal levere disse tjenestene.

– Vi skal bare beskrive dem, og så ser vi for oss at det er kommersielle entiteter som leverer betalte tjenester, sier Vinje.

Nye standarder?

Vinje understreker at organisasjonen ikke ønsker å jobbe isolert med å lage de nevnte standardene.

– Gitt at det finnes gode standarder fra før, så vil vi kunne bruke disse eller bygge videre på dem. Det kan være Geography Markup Language-standarden til OGC. Denne finnes i et par varianter, slik som CityGML. Der beskriver du ting på bynivå, hvor du er opptatt av bygninger, gater og slikt. Du har også IndoorGML, som er mer opptatt av slikt som rom, dører, trapper og heiser. Det er i alle fall en kandidat. Vi snakker med standardiseringsorganisasjonen og er veldig mottakelige for innspill, sier Vinje.

Isolerte tjenester finnes allerede

Det finnes allerede en del slike tjenester. Vinje nevner blant annet den temmelig nye Live View-funksjonen i Google Maps, som hjelper brukerne å finne fram mens de går ved å gjenkjenne bygninger der en Street View-bil har kjørt forbi.

– Dette er et eksempel på en geopose-tjeneste som de har lagt selv. Men det er ikke offentliggjort hvordan du skal snakke med tjenesten, sier Vinje.

Det Open AR Cloud Association har lagt fram så langt, er det Vinje kaller for en Minimal Viable Platform.

– Plattformen kan i framtiden utvides langt forbi dette. Dette tilsvarer det helt grunnleggende, som er nødvendig for å bygge noe på det. Geopose vil i seg selv være kjempenyttig, men det er ikke en hel plattform. Det er som å sitte med en URL. Hva skal du bruke den til alene? Det er ikke før du har den i en lenke på en webside, som ligger på en webserver, og at du klikker på lenken og blir tatt til en annen webside, kanskje på en annen webserver – det er da magien oppstår, sier Vinje.

Målet er at denne grunnleggende plattformen skal være klar innen utgangen av 2020. Tidspunktet er ikke helt tilfeldig valgt. Dette blir temmelig nøyaktig 30 år etter at Tim Berners-Lee hadde gjort ferdig alle de grunnleggende verktøyene for en fungerende web, inkludert en nettleser og en webserver.

– Teknologien var enkel i forhold til i dag, men den fungerte og gjorde nytte for seg, sier Vinje.

Lokalt fenomen

– En viktig ting med dataene i AR-skyen er at de er mest verdifulle i nærheten av der de oppstår. Romlige data er egentlig et veldig lokalt fenomen. Som oftest har du mest nytte av den maskinlesbare verdenen i dine umiddelbare omgivelser, forteller Vinje.

Ifølge ham er dette teknisk sett svært gunstig, fordi da kan også tjenesten kjøres lokalt, som en form for «edge computing».

– Dette er en variant av nettskyen, bare at datamaskinen står mye nærmere klientene. Da får du lav forsinkelse. Dersom det er viktig at du ikke har forsinkelser, slik som i forbindelse med trafikk, så bør disse dataene være i «edge'en», sier Vinje.

Han nevner et eksempel på dette som også involverer det nevnte «reality modelling»-språket.

– Vi ønsker at det skal beskrive geometrien, men også semantikken, slik at man vet at denne geometrien her er en vei. I det dynamiske laget er det kanskje en bil, som har en relasjon til denne veien, ved at bilen er på veien og i denne filen. Men du har ikke så mye glede av å bli fortalt hvor denne bilen er, dersom det går et tidels sekund. Det kan være altfor mye. Du vil helst ha det på veldig få millisekunder, forteller Vinje.

Saken fortsetter under bildet.

Trafikk og AR

Et konkret eksempel han nevner, er at du kjører rundt med en bil i en maskinlesbar verden.

– Enten du kjører selv, eller bilen er selvkjørende, kan du uansett alltid relatere bilen til en vei som er representert i en i reality-tjeneste. Da kan bilen spørre tjenesten hvilke andre biler som er på den samme veien og hvilke hastigheter disse har. Da kan du få en god oversikt over trafikkbildet, både det du ser og det som er rundt den neste svingen. Kommer det en elg ut i veien rundt svingen, ser du den ikke, men den fanges av sensorer på andre biler. Dette kan automatisk legges inn i sanntidsvirkelighetslaget, forteller Vinje.

Open AR Cloud Association ser for seg at kommunikasjonen til og fra virkelighetslaget kan initieres av begge sidene, slik at klientene kan få tilsendt opplysninger som en «push», uten å be om det. Dette kan for eksempel være når biler endrer hastigheter eller det dukker opp ting i veibanen.

– Det er en måte som denne plattformen kan redde liv, sier Vinje.

5G

Et annet eksempel kan være et flerbrukerspill hvor brukeropplevelsen faller sammen dersom forsinkelsen blir for stor.

– Enten det bare er for å få en bedre brukeropplevelse, eller det er for å redde liv, så er størrelsen på forsinkelsen teknisk veldig viktig, sier Vinje.

En interessant faktor ved dette, er at det gir det Vinje kaller for en naturlig distribuert modell.

– Den matcher mobiltelefoninfrastrukturen ganske bra, som også bygges ut på denne måten. De setter opp en 5G-antenne der det er behov. Dette gir en mulighet til å etablere en standardisert måte å behandle disse dataene lokalt, forteller han.

Personvernrisiko

– Rundt de tre nevnte forsyningstjenestene i plattformen ønsker vi å bygge en brannmur, slik at disse tjenestene ikke sender data opp slik at de kan bli aggregert sentralt hos verken myndigheter, Google, Facebook eller andre. Teknisk sett har vi overhodet ingen mulighet til å forhindre at dataene blir aggregert. Men man kan lage lover og regler rundt det, og en kan etablere en form for samfunnskontrakt rundt det, sier Vinje.

Han peker på at «reality capture»-teknologi er grunnlaget for disse tjenestene, og når disse fungerer i sanntid og kan fange inn biometriske data, kan de avsløre veldig mye om brukernes personlighet, typiske atferdsmønstre, helse- og sinnstilstand, samt mye annet.

– Man er utrolig naken for «reality capture»-teknologi. Vi hadde ikke likt å gå nakne rundt på gata. Så la oss lage teknologi som sørger for at vi normalt er påkledd og beholder verdigheten vår, og som beskytter personvernet vårt, sier Vinje.

Sikkerhetsrisiko

– En «reality capture» som GPS kan være dypt problematisk. Det så vi for et par år siden med den militærbasen i Syria, hvor noe hadde brukt en treningsapp. Da kunne fienden se omrisset av hvor militærbasen var plassert. Det var en trussel mot nasjonal sikkerhet med bare GPS. Da kan du tenke deg hva du kan få hvis du har sofistikert «reality capture». Da kan du se hvilket personell og hva slags militært materiell som er der. Det er en langt større risiko, sier Vinje.

– Men man må også tenke på helt personlig sikkerhet. Noe går på hvordan man lager AR-opplevelser. Når man er ute og et AR-system overtar sansene dine, så er du plutselig i AR-systemets vold. Da ser du plutselig ikke det som er der, men noe helt annet. Det kan være kjempefarlig dersom du går i trafikken og ikke ser en bil som kommer imot deg, advarer Vinje.

Det er altså mulig å utforme AR-applikasjoner på en slik måte at de utsetter folk for utilsiktet fare.

– Men dette her er bare klums. Men hva om noen kommer inn i ditt system, har tilgang til den maskinlesbare verdenen rundt deg og vet helt nøyaktig hvor du er? Går du langs en vei og de ser at det kommer en buss mot deg, hva om de da setter inn en brølende løve som kommer mot deg? Da reagerer du instinktivt på det ved å hoppe unna løven. Da hopper du i stedet rett ut i veien. Da kan det se ut som at det var et selvmord eller et tilfeldig uhell, sier Vinje.

Behov for en blackbox?

Dette er noe Open AR Cloud-organisasjonen jobber med, men i alle fall foreløpig er det ikke en del av plattformen.

– Vi har i alle fall snakket om at AR-enheter bør ha en form for blackbox knyttet til seg, siden det er en risiko for denne typen situasjoner. Den bør kanskje tar vare på noen minutter med sensordata og augmenteringer som lyd og bilde, slik at det i ettertid er mulig å se hva som har foregått på enheten rett før ulykken inntraff, sier Vinje.

– Men hva om enheten har blitt borte i ulykken? Da trenger vi kanskje en «mirror blackbox» i edge-en.

Digital tvilling fra gutterommet

Selv om AR er relativt nytt og umodent, har Vinje hatt det som interesse i mange år.

– Jeg har vært drevet mot dette siden jeg var tenåring. Da lagde jeg en digital tvilling av et fjernsynsstudio i NRK, som da hadde bluescreen. Årsaken var at vi skulle augmentere en fjernsynssending, med programledere som skulle gå rundt i en virtuell verden. Den lagde jeg på gutterommet mitt, forteller Vinje. Det dreide seg om programmet Midt i smørøyet.

Eksempler på dette kan sees blant annet helt i starten på denne episoden fra 1995.

– Det var helt vanvittig manuelt. Vi ble enige om noen scener jeg skulle beregne på en Pentium 100-maskin. Tok cirka 15 minutter å regne ut hvert bilde i 768 x 576 oppløsning. Til sammen tok det noen dager. Hvert bilde fikk plass på en floppydisk. Jeg hadde med en stabel med floppydisker i sekken min og syklet ned til Marienlyst med disse, mimrer han.

– Jeg har vært uendelig fascinert av alle de positive mulighetene med å forene den virkelige og den virtuelle verdenen. Jeg har alltid drømt å kunne tegne i rommet rundt meg.

– Massiv verdiskapning

Vinje har flere eksempler på hva på hva AR-teknologien kan brukes til, er at en gruppe arkitekter skal planlegge et nytt bygg. Da kan de stille seg opp på tomta og stå sammen og tegne bygget virtuelt, samtidig som de ser omgivelsene som bygget skal stå i.

– De kan også vise det fram til ulike interessenter, inkludert tomteeieren, naboer eller saksbehandlere i kommunen. Da kunne vi ha brukt fotorealistisk rendering som du nå kan gjøre i sanntid med Nvidia-kort, noe som også kan gjøres med «edge computing», sier Vinje.

Denne modellen kan brukes og oppdateres kontinuerlig under alle faser av byggearbeidet, slik at når bygget er ferdig, finnes det en digital tvilling av bygget som blant annet kan fortelle hvor alt av strømkabler og vannrør ligger i veggene, hvor det finnes IoT-sensorer og mye annet.

– Jeg ser for meg at verdiskapningen i bygg og anlegg kan være massiv. Dersom vi får en slik plattform på plass, kan den være en økonomisk motor for hele samfunnet, tilsvarende det weben har vært for våre digitale liv i dag, mener Vinje.

– Samtidig er det tullete ambisiøst for en liten organisasjon hvor folk jobber med dette på fritiden, sier han.

Primært frivillig arbeid

Selv har Vinje for det meste jobbet med dette etter sengetid for ungene, men kan i rolige perioder også jobbe med Open AR Cloud også i deler av arbeidstiden.

Dette kan være i endring, nå som behovene og mulighetene har blitt mer konkrete og tydeligere kommunisert.

– I det øyeblikket vi gjorde dette, virket det som at noe løsnet. Rett etter annonseringen strømmet det på med representanter for ulike store firmaer. Det er firmaer med milliardomsetning, som sitter på tusenvis av eiendommer. Dette er firmaer som kan ha nytte av en slik plattform og ønsker å se at en slik plattform blir til, forteller Vinje.

– Nå som vi har fått krystallisert denne visjonen i en konkret plan om å prøve å få stablet denne på beina innen utgangen av 2020, så har det kanskje trigget noe ute i næringslivet.

Behov for finansiering

Open AR Cloud-organisasjonen har begynt å samle sammen et lite team med utviklere, arkitekter og andre som har erfaring med de ulike teknologiene som Open AR Cloud-plattformen vil være basert på.

– Vi prøver å få etablert et lederteam som skal styre prosjektet framover. Vi skal ha en teknologidirektør, vi skal ha milepæler og hackatons. Men dette blir vanskelig å gjøre dersom alt bare skal skje på fritiden. Vi vil ha veldig god nytte av å få inn finansiering. Men jeg er mer optimistisk nå for at vi skal kunne få til det, sier Vinje.

Han mener at også forskningsprogrammer som EUs Horizon 2020 kan være en kilde til finansiering.

– Weben ble jo funnet opp i Europa. Hva er vel da ikke bedre enn at europeiske forskningsmidler går til å lage «spatial-weben»? Det hadde vært en riktig ting om Europa hadde vært sentrale i fødselen av Open AR Cloud, for å få i gang den neste store, åpne plattformen, mener Vinje.

Han legger til at det planlegges en Open AR Cloud Europe, etablert i Tyskland, et land hvor det i dag er mye AR- og VR-aktivitet.

Ikke en konkurrent

Vinje tror også en del aktører har misforstått litt og trodd at Open AR Cloud skal bygge en konkurrerende plattform til det de selv driver med.

– For eksempel har Magic Leap lignende konsepter med Magicverse, som har en veldig lignende visjon for hva du kan gjøre med det. Men foreløpig vet vi ikke om dette er noe de ser for seg som en «walled garden», eller om de ønsker at skal kunne fungere på tvers, sier Vinje

Han tror at «kaken» vil være stor nok for alle dersom de samarbeider i fellesskapet framfor å konkurrere med hver sin lukkede løsning. Det finnes mange eksempler på aktører som har mislykkes med dette. Vinje nevner spesifikt General Magic som hadde en visjon om en smartmobil allerede i 1990, men som låste seg til AT&Ts PersonaLink-nettverk.

– Jeg tror ikke Magic Leap vil lykkes dersom de låser seg inne. Men hvis de prater med oss og forklarer hvordan vår plattform bør være for at deres Magicverse skal kunne fungere, så er vi på et mye bedre spor. Vi snakker gjerne med hvem som helst som har ambisjoner om å bygge en slik business. La oss nå sørge for at vi bygger på en felles, åpen plattform, sier Vinje.

– Det virker som at Magic Leap ønsker å lage en familievennlig variant av «spatial computing». Det kan være en fin forretningsmodell det, men jeg ser ingenting i veien for at de kan ha en sånn modell og fortsatt bruke plattformen vår, slik at den kan brukes med de samme enhetene, tjenestene, applikasjonene og protokollene som de andre, fortsetter han.

Kunst og opplevelser

Vinje avslutter med å dra fram noen flere eksempler på hva den åpne AR-skyen kan brukes til. Dette inkluderer det han oppgir at er hans egen favoritt, som en kreativ sjel.

– Med en slik plattform blir verden lerretet ditt, hvor en gruppe kreative mennesker innen forskjellige kunstarter, for eksempel skulptører, musikere og poeter, kan sette sammen en type kunstform som verden aldri tidligere har sett eller opplevd, for eksempel i en park. Du er ikke bundet til noen av de eksisterende kunstformene. Du kan, som i spillteknologi, legge til karakterer som har atferd som du kan samhandle med. Kanskje kunstverket kan respondere på hva du eller flere mennesker gjør, inkludert svare når det blir snakket til, sier Vinje.

Det behøver heller ikke å være begrenset til å respondere på mennesker. Det kan like gjerne være på temperatur, vær eller helt andre endringer i omgivelsene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Jeg syns dette er utrolig spennende, for det gir en mulighet for lokal blomstring av kultur. Selv om du kan lage en B-versjon av opplevelsen av et kunstverk med VR, kan du ikke oppleve kunstverket, på den måten det skal oppleves, på noe annet sted enn der det er. Du må faktisk være der. Da må folk faktisk reise dit, kanskje overnatte på hotell og spise på restaurant, sier Vinje, som eksempel på hvordan dette kan bidra til næringsvirksomhet.

– Du kan også gjøre det på flere nivåer, med en gratisopplevelser og en betalt opplevelse som er enda kulere. Kanskje du har lyst til å oppleve hvordan det er å være en ridder i middelalderen, kanskje i en middelalderkrig. Hvordan er det å løpe rundt med sverd og øks? Det blir noe annet å kunne bruke hele kroppen sin i en slik setting, framfor å være kjapp med å flytte rundt på en mus og å trykke på noen taster. Det er en annen måte å spille et spill på, fortsetter han.

Stedbundet

Poenget, ifølge Vinje, er at du opplever det på dette ene stedet.

– Ser du på hvordan strukturen er rundt dataspill i dag, så kunne det ikke vært noe særlig mer sentralisert. Dette her gir mye større muligheter for kreative mennesker å tjene penger på å livnære seg av dataspill, mener Vinje.

– Jeg liker å se for meg at denne plattformen kan skape en slags digital renessanse.

Ikke-påtrengende markedsføring

– Det finnes veldig mange nesten dystopiske framstillinger av AR og markedsføring, hvor hele verden er dekket av reklame overalt, som blinker og piper. Jeg tror egentlig ikke på dette. Hadde det vært sånn når du tar på deg AR-brillene, så hadde du ikke orket å bruke dem. Derimot har jeg tror på veldig diskré og nesten perfekt matching av deg som kunde og det som er til salgs et sted, uten at det er påtrengende, sier Vinje.

– La oss si at du er en kameraentusiast, med interesse for veldig spesifikt og gammelt kamerautstyr. Mens du som turist er ute og tar bilder og koser deg, hører du et lite ping på venstre side. Snur du deg, blinker det litt over en butikk. Da ser du at de har en sånn type Hasselblad-kamera som det astronauter på Månen brukte. Det er til salgs for en god pris. Da går du over gaten og sjekker det.

– Dette skjedde uten at noen aktør i Silicon Valley visste hva slags personlighet du har, hvilken inntekt du har eller sinnstilstanden din, sier Vinje.

Lokal AR-agent

I stedet har du en AR-agent lokalt i din klient. Denne kjenner dine preferanser og vet at du er interessert i slikt kamerautstyr. Fra «spatial discovery»-tjenesten oppdager agenten at det finnes en butikk på stedet som tilbyr dette. Dette kan skje via et API fra butikken som lister varene som er til salgs. Kanskje agenten til og med kan forhandle fram et pristilbud, dersom dette er innenfor kriterier som brukere tidligere har oppgitt.

– Det som er interessant er at den matchingen, som er så utrolig treffsikker, ikke involverer noen personlige data, slik som navn, kjønn, alder eller utdanning. Det at du er romlig tilstede og har en personlig agent som kan aksessere en «spatial discovery»-tjeneste og en reality-tjeneste. Egentlig dreier det seg ikke om markedsføring, men salg, som er utrolig treffsikkert, mener Vinje.

Han innser at den ikke dekker alle markedsbeføringsbehov, men mener det vil fungere mye bedre enn å prøve å treffe kundene indirekte gjennom for eksempel nettannonser.

– Plattformen kan snu litt opp-ned på hvordan markedsføring gjøres digitalt i dag, avslutter Vinje.

Etter at digi.no besøkte Norkart, har Vinje blitt utpekt som én av 24 ambassadører i XR4ALL, et initiativ fra EU-kommisjonen for å styrke den europeiske XR (AR og VR) industrien.