Utvikleren Christian tar et oppgjør med fokuset på timetelling i konsulentbransjen

Ukens utviklerprofil er Christian Alfoni (36), som siden i fjor sommer har jobbet som selvstendig utvikler. For tiden har han to kunder. Én dag i uken jobber han hos det Trondheim-baserte oppstartsselskapet Lillemini. Resten av tiden bruker han på nederlandske Codesandbox.

Kan du kort beskrive stillingen og oppgavene dine?

Jeg tenker ikke så mye på stilling og oppgaver. Jeg gjør egentlig det jeg mener er nødvendig for å skape et bra produkt.

Programmering er en stor del av dette, men det blir på en måte «grunt work» – det er det som kommer når alt annet er på plass. Og med alt annet, så mener jeg først og fremst å hjelpe til å bygge en god kultur i organisasjonen, om det så bare er et lite team.

Man får ingenting gjort om man ikke har tillit, gode relasjoner og gjerne god stemning. Det er også viktig at alle har det samme mentale bildet av hva som skal gjøres. Jeg lager veldig mye video og visualiseringer for å hjelpe til med dette.

Det er helt meningsløst å gå inn i diskusjoner og snakke om en feature uten noe forarbeid. Man må ha et tydelig felles utgangspunkt, selv om resultatet etter diskusjonen blir noe helt annet. Da vet man at alle startet med det samme mentale bildet, og det er stor sannsynlighet for at alle går derfra med det samme endrede mentale bildet også.

Ellers prøver jeg å få kunden til å være så transparent som mulig. Jeg mener at det som får verden til å gå framover er å dele kunnskap og erfaringer. Dette gjelder ikke bare hvordan man løser tekniske problemer, men også hvordan man angriper problemer, håndterer kultur osv.

Hvorfor valgte du å starte for deg selv?

Jeg har vært selvstendig tidligere, men veien derfra til igjen å være selvstendig, startet da jeg hev meg på en startup her i Trondheim som heter Ducky. Da vi fikk Emmisen, som jeg kaller vår 3 år gamle datter, måtte jeg slutte hos Ducky grunnet økonomi og fikk muligheten til å jobbe hos Bekk her i Trondheim.

Jeg trivdes utrolig godt med kolleger og interessante tekniske utfordringer. Det jeg mistrivdes med i konsulentbransjen, er at arbeidsgiveren ønsker at du skal fakturere så mange timer som mulig, mens kunden vil du skal estimere så få timer som mulig. Dette enorme fokuset på timer, mener jeg er en hindring for å skape gode produkter.

Og snakker om timer: Å være småbarnsforeldre og jobbe 37,5 timer + lunsj + reise i uka går ikke opp uten å skape mye stress i hverdagen. Man er ofte syk med småbarn i hus, forsinket grunnet barnehage og søvn blir det lite av i perioder. Allikevel skal man skvise inn 37,5 fakturerbare timer. For meg var ikke det en god tilværelse. Jeg ville ha en tilværelse der jeg heller jobber 6 effektive timer om dagen og bruker resten av tiden på familien. Det kunne jeg bare få til som selvstendig.

Og når vi først er på temaet, så vil jeg nevne hvordan Codesandbox gjør det. Istedenfor å fakturere per time, så får man en årlig kompensasjon som faktureres månedlig. De vil at man skal bry seg om produktet og kollegene, som om man var ansatt.

Det er ingen krav til antall timer jobbet, det er kun krav til mål og at man ikke blokkerer kolleger.

Jeg mener dette er en langt bedre modell enn dette sinnssyke timefokuset vi har i konsulentbransjen. Istedenfor at arbeidsgiver og kunde sitter på hver sin side og teller timer, kan man heller med en forutsigbar kompensasjon sette fokuset på produktet og prosessen. Du blir en ansatt som skal lære om organisasjonen og deres mål, ikke en kode-cruncher som bare skal få ting til å fungere.

Vi bygger ikke duplo her, liksom. Vi bygger ufattelig komplekse produkter, som skal brukes av uendelig mer komplekse brukere. Det myldrer av usikkerhet, krever masse tillit og iterasjoner. Jeg høres kanskje ut som en hippie, men jeg tror vi alle kan være enige om at det mangler et fokus på menneskene i denne verdenen av timeregistrering og GDP.

Hvor jobber du mest, på kontoret, på hjemmekontoret eller ute hos kunder?

Med Lillemini så møtes vi oppe på universitet her i Trondheim, da det krever raskere feedback-loop, og så er det veldig hyggelig å sitte med en kollega i alle fall en dag i uka. Med Codesandbox jobber jeg remote, så da blir det hjemme eller på café, avhengig av været.

Det er hinsides godt å sitte hjemme alene i total ro eller med musikken på full guffe. Det er bare helt latterlig hvordan åpne landskap har blitt standarden. Det er ikke snakk om menneskelig behov og produktivitet, det handler kun om å skvise flest mulig mennesker inn i et rom.

Her mener jeg også konsulentbransjen har noe å lære. Hvis man er så bevisst på kostnader rundt å plassere ansatte, så kan man heller ha hjemmekontor som utgangspunkt. Man kommer på kontoret kun for workshops og andre møter.

Dette har den utrolige effekten av at møter blir et tiltak, noe det burde være! Tar man møter remote, blir de også automatisk dokumentert gjennom bruk av onlineverktøy som Google Docs, whiteboards og opptak av konferansesamtaler.

Det faktum at vi sitter rett ved siden av hverandre i åpent landskap og skriver på Slack, gir også en indikasjon på hvor meningsløst det er med åpent landskap.

Og tenk så mye tid spart på reise, møter, manglende dokumentasjon, lange lunsjer og kø ved kaffemaskinen. Det er veldig hyggelig å tilbringe tid med kolleger, men tiden med familien er mer verdifull. Vi trenger ikke å sitte oppå hverandre hele dagen for å jobbe effektivt …

Tvert imot.

Kan du fortelle litt om prosjektet/prosjektene du har jobbet med i det siste?

Hos Lillemini jobber vi med å gå fra en Wordpress-løsning til et CMS og en native app. Det er overraskende interessant teknisk fordi det er veldig begrenset med ressurser, så vi må finne smarte løsninger for å få til en «smooth» overgang.

Hos Codesandbox handler det egentlig om å bygge opp et team, prosessene for å utvikle effektivt og finne ut hva vi burde utvikle. Codesandbox er veldig populært, men anses ikke for å ha funnet sin «market fit». Det er også på mange måter fortsatt et hobbyprosjekt. Det tar tid å rydde opp i koden. Samtidig er det en balanse mellom å lage nye features mot å forbedre eksisterende. Teknisk sett jobber jeg mye med «state management» i klienten og integrasjonen med VSCode i nettleseren.

Utover dette jobber jeg mye open source, der Overmind tar mye av tiden min. Jeg har også jobbet en del på et annet prosjekt, Classy-UI, som gjør noen smarte grep for å håndtere CSS i prosjekter. Lanseres snart :)

Akkurat nå sitter jeg også med en POC på hvordan man kan komponere React-komponenter med en visuell designer som ligger «oppå appen din». Det er mange som har forsøkt dette, men de lager som regel en separat app og har ingen løsning for å integrere effektivt med applikasjonens tilstand og logikk. Jeg fant en ny tilnærming på det, som kanskje kan vise seg å være nyttig. Hvem vet, jeg lager mye dritt også :-)

Hvor lenge har du jobbet som utvikler?

Jeg har alltid knotet med kode i en eller annen form, men det begynte for alvor da jeg var rundt 25 år. Så det blir cirka 11 år siden. Da fikk jeg en telefon fra Marcello Systems som ønsket at jeg skulle jobbe som en slags supportperson overfor NetCom (nå Telia), som Marcello leverte løsninger til.

Jeg hadde jo tidligere jobbet hos NetCom med løsningene Marcello leverte, så det var en god match. Men nysgjerrig som jeg er, ville jeg gjerne vite hvordan ting egentlig fungerte. Jeg hadde da en fantastisk sjef, Peter Magnus, som forklarte og oppmuntret meg. Han satte opp miljøet på maskinen min, og jeg hev meg over noen bugs som hadde irritert meg lenge som bruker av løsningene.

Så fikk jeg snusen i konseptet SPA og hadde en presentasjon om dette. Før jeg visste ordet av det, var jeg ansvarlig for å levere et webbasert sentralbord, som ble Marcellos første SPA. Jeg hadde på ingen måte kompetanse til å levere det prosjektet, men ting kom på plass underveis.

Har du vært ansatt ved samme sted hele tiden?

Jeg tror jeg har forsøkt alle varianter av det å programmere. Jobbet som konsulent, tok et halvt år med egen skole, jobbet inhouse, jobbet med egen startup, jobbet selvstendig, jobbet i annen startup, tilbake som konsulent og nå selvstendig igjen. Det er vanskelig å finne ut hva som passer best, og ting endrer seg over tid. Akkurat nå så passer selvstendig veldig bra.

Hvor gammel var du da du først begynte å lære deg programmering?

Helt fra 12 års alderen var jeg som regel den man ringte når man hadde problemer med datamaskin. Alt fra å fikle med mscdex.bat til system.ini, var vel min første programmering …

Altså, jeg ante ikke hva jeg gjorde, men når jeg endret på ting, så skjedde det ting, og til slutt skjedde det jeg ville skulle skje.

En kompis av meg kjente en kar som var noen år eldre enn oss, og han hadde egen hjemmeside. Vi dro på besøk der, og han fikk oss i gang. Deretter tok konkurransen om å ha flest besøkende over som drivkraft. Etter hvert som tiden gikk, fikk jeg til og med et par betalte oppdrag.

På videregående lærte jeg Visual Basic, noe som virkelig ga meg blod på tann. Som hovedoppgave skulle vi lage filmdatabase, men jeg laget heller et bussrutesystem. Jeg fikk stryk, for jeg løste jo ikke oppgaven. Men læreren var imponert, så engasjementet mitt og oppmuntret meg til å fortsette med programmering …

Okei, det er ikke helt sant. Jeg fikk stryk, og det ble bare med det. Hver gang jeg hører taler der man henviser til «den læreren som så meg», knuses hjertet mitt på nytt altså. Men kanskje det ble driven min senere.

SE VIGGO, DIGI.no INTERVJUER MEG!

Hva slags utdannelse har du?

Grunnet min tilsynelatende manglende evne til å programmere, så begynte jeg å jobbe etter videregående istedenfor å ta videre utdannelse. Men du verden jeg har lært mye av den tiden.

Som programmerere får vi dessverre sjelden kontakt med sluttbrukere. Det er vanskelig å bygge opp empati. Som ansatt på Klart Svar i Sandefjord fikk jeg virkelig kjenne på misnøye rundt ikke fungerende mobiltelefoner, vannskader og blåtann-headset som ikke koblet seg opp. Sjefen var ofte ganske oppgitt på meg og min empati for kunden.

I Klart Svar ble jeg også ansvarlig for å levere Trådløs Bedrift-løsninger. Det høres kanskje ikke så avansert ut, men det å planlegge og koordinere overgangen fra fasttelefoner til mobiltelefoner i bedrifter på opptil flere hundre ansatte, lærte meg utrolig mye, og jeg er utrolig stolt av jobben jeg gjorde der.

Det lærte meg å ta ansvar og at man kommer lengst med å innrømme feil og være ydmyk overfor kunder. Det lærte meg også hvor utrolig viktig det er å drikke kaffe med kunden og snakke om alt annet, bygge tillit, anerkjenne hverandre som to turister på denne merkelige reisen vi kaller livet. Alt dette har jeg med meg ennå, og ville ikke vært foruten, selv om det er kjipt å ikke ha opplevd en skikkelig studenttilværelse :)

Hvilke plattformer utvikler du vanligvis for?

Jeg jobber for det meste på web og alt som tilhører det. I Lillemini bruker vi Flutter som kompilerer ned til native iOS og Android. Det blir mest arbeid på klientsiden, men jeg jobber også med Node på backend.

Jeg ble faktisk kastet inn i et C#-prosjekt i Bekk. Da trodde jeg seriøst at jeg var på tynn is, men det viser seg at programmeringsspråk har flere likheter enn ulikheter. Så er utrolig hva man får til som Javascript-utvikler i andre språk, når man har lært seg Typescript :)

Hvilken pc-plattform/OS foretrekker du selv å bruke?

Hjemme så sitter jeg med en Mac Mini. Veldig behagelig å bare sette seg ned, ikke måtte koble opp Macbook Pro-en som jeg bruker ellers. Linux blir for mye styr for meg, og Windows har historisk for meg hatt for mye problemer med å sette opp miljø for utvikling. MacOS ligger veldig fint mellom de to og «bare funker». Men Microsoft har jo virkelig fått stabla seg på bena nå, så hadde nok ikke hatt de samme problemene nå. Men jeg er så fornøyd med MacOS at det gir ingen mening å bytte.

Hvilke programmeringsspråk benytter du?

JavaScript, der Typescript har på en måte blitt Javascript for meg. Veldig rart å skrive ren Javascript. Ellers liker jeg å snuse på andre språk. Jeg ble jo kastet inn i C# i Bekk og tror neppe jeg drar dit igjen på eget initiativ, men Swift og Elixir har jeg sett på. Også Reason og Elm har vært interessant å se på.

Hva er favorittspråket og hvorfor?

JavaScript. Altså, om man liker det eller ikke, så er det dette språket som kjører i nettleseren og er tilknyttet de andre teknologiene som spinner der. Det er et helt hinsides kraftig konsept for å uttrykke og dele ideer.

Hvor mye av dette som er JavaScript, og hvor mye av det som er at det spinner i nettleseren, kan man jo stille spørsmål ved, men det faktum at det kjører på én tråd, er også en kjempefordel. Jeg ble helt gal av å jobbe med C# som er «concurrent by default». For meg virker det langt mer forutsigbart å jobbe med noe som Clojure, der slik jeg forstår det så er «concurrent» noe du eksplisitt uttrykker.

Min mentale modell blir ødelagt av å se en linje kode som kan kjøres av flere prosesser samtidig. Det er som å ha én iskrembar som eksisterer på tvers av parallelle univers. Det er ingen kø og du bestiller deg en is. Men i et parallelt univers står noen i samme iskrembar og bestiller akkurat samme is. Resultat er at alle universene imploderer og ingenting eksisterer lenger. Det er bare galskap å måtte forholde seg til som menneske.

Hvilke to verktøy greier du deg ikke uten, og hvorfor?

Prettier burde vinne Nobels fredspris. Det er helt fantastisk å bare skrive kode uten å ha overhead med hvordan koden ser ut, med tanke på linjeskift og så videre.

Og jeg må jo nesten si Codesandbox. Er helt utrolig hvor raskt det går fra idé til noe du kan dele. For eksempel ble Excalidraw startet der, og det er utallige andre eksempler.

Hva slags oppgaver liker du best å jobbe med?

Jeg trenger variasjon. Jeg liker best å programmere når jeg ikke må tenke, jeg bare vet hva som skal bygges. Når jeg må tenke, så liker jeg bedre å sitte med whiteboard eller bare gå rundt. Jeg er også veldig glad i å diskutere og komme fram til forslag på løsninger, men dette styres en del av humøret.

Noen ganger er jeg veldig flink til å si: «Jeg antar …», og andre ganger blir det: «Sånn er det …». Jeg prøver å være bevisst på det. Jeg liker også å lage videoer og dele kunnskap. Det dukker som regel opp en video en gang i uka på ting jeg holder på med.

Hvordan sørger du for å holde deg faglig oppdatert?

Hm, det føles veldig tilfeldig. Ofte en tweet, eller det kan være en idé som krever at jeg setter meg inn i noe nytt. Tror nok ikke jeg er «on the edge» av det som skjer, men det er vel heller ikke noe mål i seg selv. Jeg kunne nok vært flinkere til å bruke en dag i ny og ne til å se konferanseforedrag. Vet du, jeg har jo friheten til det, så det skal jeg gjøre nå. Popcorn- og foredragsdag :-)

I hvilken grad har metoder og teknologier som DevOps, maskinlæring, nettsky og konteinere endret måten du jobber på?

Serverless functions (lambda) er nok det som har påvirket meg mest. Lillemini-prosjektet har en rekke funksjoner som brukes på alt fra autentisering til import av data. Utrolig snedige greier. Også Next JS utnytter dette til det ytterste, og det er veldig interessant å se hvordan de tar «continuous deployment» til nye høyder. Jeg har lyst til at maskinlæring skal bety noe for meg, men det gjør bare ikke det. Det krever så hinsides mengder med data for å gi noe mening, og det er veldig få prosjekter som faktisk har store nok datasett til å dra nytte av det.

Ser du noen trender framover som virkelig vil forandre hverdagen til utviklere?

Vi kommer om få år til å gjøre all programmering rett i nettleseren, i skya. Vi kommer også til å skrive mindre kode og heller bruke mer visuelle verktøy.

Hvilke teknologier eller fagområder skulle du gjerne kunnet mer om?

Jeg kan nok ikke kalle meg en skikkelig programmerer. Min erfaring er basert på ideer og finne verktøy og kunnskap for å realisere disse ideene. Når jeg møter ting jeg ikke forstår, så setter jeg meg inn i det. Det er en god måte å lære på, og eneste måten som fungerer for meg, men det skaper litt hull her og der på grunnleggende prinsipper.

Det positive er at jeg blir ekstremt pragmatisk. Jeg er ikke så opptatt av å gjøre det «riktige», det handler mer om å prøve ut ideer og se hva som fungerer, selv om det ikke er kompatibelt med kategoriteori.

Deltar du jevnlig på konferanser? I så fall, hvilken er den viktigste for deg?

Det har vært et par år med veldig fokus her hjemme. Emmisen først og fremst, men også dama som har avsluttet studier og begynt i ny jobb. Så har ikke vært så mye tid til sånt. Men jeg skal på React Conf i Paris i mai. Det blir superstas. Møte kolleger i Codesandbox og se alle React-stjernene på scenen.

Hvilket forhold har du til innebygd personvern?

Med ordet innebygd her så ble jeg usikker. Men ja, etter et googlesøk så er det jo det økte fokuset på personvern generelt. Jeg har alltid forholdt meg til det, både vært proaktiv og driti meg ut, men er mer bevisst på det nå som det kommer flere regler på plass.

I begge prosjektene jeg jobber nå, er det sensitive data. I Lillemini er det chat, og i Codesandbox er det privat kode. En ting er å varsle brukere om hvilke data som samles inn og hva de brukes til, men det handler også hvem som faktisk kan se disse dataene.

Dette kan være vanskelig å forholde seg til noen ganger fordi det kan ha en heftig prislapp på seg både i implementasjon og hvordan det endrer prosessene rundt debugging, og så videre. Alle data skal jo beskyttes, men man må ta i betraktning sannsynlighet av datainnbrudd og konsekvensen av innbruddet. Det viktigste er å være transparent på hvordan data beskyttes, og så må man evaluere hvor mye penger man skal kaste på det. Det fine med cloudløsninger er at de allerede håndterer mye av sikkerheten.

Bidrar du, enten i jobben eller på fritiden, til noe åpen kildekode-prosjekt – i så fall, hvilke(t)?

Jeg bruker ganske mye tid på open source. Codesandbox-klienten er allerede open source og vi bruker Overmind der, så jeg får en del tid i Codesandbox til å jobbe på det. Ellers har jeg alltid noen ideer jeg pønsker på og deler det som regel på Youtube. Har også en nettside der jeg prøver å få ned litt artikler og eksperimenter.

Hvor mye programmerer du på fritiden?

Da jeg jobbet som konsulent, var det ganske problematisk, fordi open source har alltid vært viktig for meg, og jeg måtte bruke kveldene til det. Men nå som jeg jobber sekstimersdager, får jeg litt tid på morgenen og også tid i jobb, til å holde på med det. Da får jeg som regel kveldene fri.

Det hender jo jeg er altfor gira og ikke klarer å holde meg unna. Heldigvis har dama innsett at det ikke er så mye å gjøre med dette. Disse ideene må ut, og det kan gjøre litt vondt noen ganger. Litt som å ha forstoppelse … Men når de først kommer, så blir jeg jo overlykkelig. Det er ingen bedre følelse enn å lage noe som inspirerer eller skaper verdi på andre måter for andre. Og så lærer man jo sykt mye av det selv :)

Har du noen (andre) hobbyer?

Dårlig med det, alt går i programmering

Hva gleder du deg mest over ved å jobbe som utvikler?

Mange tror at utviklere bare sitter og skriver kode. Det er egentlig lite tid som går til det.

Mesteparten av tiden går til å først finne problemet man skal løse, selv om kunden mener de vet det. Og så finne ut hvordan man skal løse det, selv om kunden mener de vet hvordan man skal gjøre det også.

Dette gjøres jo i samarbeid med andre, med sine gleder og utfordringer. Så jeg vil si at samarbeidet som kreves for å løse komplekse problemer, er det jeg setter mest pris på. Det er veldig begrenset hva man klarer på egenhånd.

Samtidig setter jeg pris på det faktum at løsningen handler til syvende og sist om å finne riktig rekkefølge på en haug med 0-er og 1-ere. Programmering er som et hinsides komplisert puslespill. Det betyr at man kan være trygg på at det alltid finnes en løsning, det er bare snakk om hvor mye tid du er villig til å bruke, og hvor dypt du er villig til å gå.

Opplever du at jobben som utvikler har noen negative sider?

Jeg er en ganske emosjonell programmerer. Så hvis det er noe jeg ikke får til, så blir jeg erke forbanna. Det kan gå utover familieliv, men heldigvis alltid kortvarig og jeg får forståelse for det hjemme.

Det er også usedvanlig frustrerende at de som benytter løsningen som regel har null forståelse for kompleksiteten bak. Vi sier ofte: «Desto enklere det føles for brukeren, desto mer kompleksitet ligger bak».

Bare en liten ting som søk. Det folk glemmer, er hvor bortskjemt man er på Google, som har hinsides komplekse algoritmer for å finne fram til informasjonen du faktisk er ute etter. Det skal faktisk litt til å lage et søk som gjør det man forventer. Jeg skulle gjerne hatt litt mer forståelse og anerkjennelse for å gjøre ting enkelt for sluttbruker :)

Det er også helt latterlig hvor få kvinner som er utviklere. Hvis du leser historien din, så skulle jo utvikler være et yrke med overtall kvinner. Forbanna gamle hvite menn i IBM og markedsføring resulterte i at bokstavelig talt nesten alle kvinner ble utryddet fra yrket. Verden er på ingen måte et bedre sted som et resultat av dette.

Å utvikle, handler i stor grad om empati, planlegging, samarbeid og spesielt å ikke ha overdreven selvtillit på sine egne evner. Generelt ting kvinner er flinkere til enn oss gutta krutt. Vi ville hatt langt bedre løsninger og team med flere kvinner om bord!

Hva er det beste frynsegodet du får?

Jeg jobber 6 timer om dagen og har null dårlig samvittighet for «hjemme med sykt barn», om jeg har en lite produktiv dag, om jeg sitter halve arbeidsdagen og svarer på spørsmål fra digi.no. Jeg vet at jeg jobber best og skaper mest verdi når jeg og familien har det bra, og disse tingene tilrettelegger for det.

Bare et lite eksempel. Dama begynte i ny jobb nylig og så ble selvfølgelig Emmisen syk. Vanligvis ville det skape enorm frustrasjon fordi jeg ville følt press hos min arbeidsgiver til å gå på jobb, og enda mer for dama siden hun har akkurat begynt i ny jobb.

Det var unntakstilstand, men jeg trengte ikke å forklare eller rapportere noe som helst. Uka etter ble både dama og Emmisen syk, og igjen måtte jeg trå til. Ingen forklaring, ingen rapportering – kun en belønning til meg selv for god innsats i tradisjonell form av en grandis. Sånn er livet, og det er godt at jobben tilpasser seg det.

Du finner mange flere utviklerintervjuer på vår samleside »