40.000 utviklere: Dette er det beste språket: - Egner seg ikke for store prosjekter, sier ekspert

Den omfattende undersøkelsen er utført av amerikanske Hackerrank.

Per i dag er det utlyst 143 Python-stillinger på Finn. Har du kunnskaper om Java ser markedet mye lysere ut. Der er det nemlig hele 556 ubesatte stillinger som må fylles, viser en uhøytidelig sjekk digi.no har foretatt.

– Python er et svært populært språk, men i omfattende prosjekter vil Java være bedre fordi det er typesikkert. Det vil si at det er mulig å fange opp feil mens man skriver koden. Dermed egner språket seg bedre i store og komplekse prosjekter, sier Simen Sommerfeldt til digi.no.

Uttrykker mer per linje

Han er teknologidirektør i Bouvet. Ifølge Sommerfeldt er Python svært effektiv som programmeringsspråk fordi man klarer å uttrykke mer per linje kode enn man klarer med mange av de andre programmeringsspråkene.

Det er også det som gjør språket så populært blant utviklere, mener han.

Problemet er bare det at Python er vanskelig å jobbe med når mange utviklere skal samarbeide. Det skyldes at det er «dynamisk typet».

I praksis betyr det at siden koden blir tolket mens den kjører, er det ingen kompilator som fanger opp feil mens koden blir skrevet. I større prosjekter blir dette problematisk når man kobler på mange utviklere, fordi det kan bli svært vanskelig å lokalisere feil når de først har blitt innført, argumenterer Bouvet-sjefen.

– Når det er sagt er Python et veldig godt språk om man skal jobbe med kunstig intelligens og stordata. Det skyldes at språket er svært utbredt blant matematikere.

– Noe som har ført til at det finnes veldig mange kraftige biblioteker for å manipulere store datamengder. Men igjen: alt kommer an på hva man skal bruke de ulike språkene til, konstaterer Sommerfeldt.

Aldri for sent å lære seg

Nesten halvparten av de 40 000 utviklerne svarer i Hackerrank-undersøkelsen at de lærte seg å programmere da de var mellom 16 og 20 år gamle. Men selv om du ikke har startet tidlig, er det ikke for sent å begynne å lære seg programmering i 30-årene.

Nærmere 40 prosent av de som startet å kode etter at de hadde fylt 26 år har nemlig klart å skaffe seg seniorstillinger i mange av verdens ledende IT-selskaper.

Ikke uventet er erfaring den viktigste oppskriften for å gjøre deg attraktiv i arbeidsmarkedet. Det bekreftes også av Finns jobbindeks som ble presentert i desember i 2017.

– Jakten på teknologitalentene tilspisser seg. Her avhenger det ikke av formell kompetanse, men arbeidserfaring. Senior IT-konsulenter er særlig attraktive, og kan velge jobber på øverste hylle. I tillegg ser vi en økende tendens til at IT-konsulenter gjerne søker mot gründertilværelsen, sier jobbanalytiker Fredrik Schjold i Finn jobb.

Opprett Github-profil

For å vise at man har kunnskap og erfaring er det et godt sted å begynne med å opprette en egen Github-profil.

Her kan man vise frem prosjekter man jobber med på fritiden. Det kan gjøre deg mer attraktiv enn en standard CV.

Kan du bare ett programmeringsspråk, bør du få fyr under lærelysten. Som et gjennomsnitt kan nemlig dagens utviklere fire språk, og de ønsker fortsatt å lære seg flere.

– Å kunne flere språk er både viktig og riktig. For det første viser det en eventuell arbeidsgiver at du er sulten, samtidig er det lurt for å holde deg faglig oppdatert, sier Sommerfeldt.

(artikkelen fortsetter under)

Bruk Stack Overflow

For å bli en god programmerer må du være lærelysten. Selvstudier er ett av de viktigste verktøyene for å bli en god fagmann. Kartleggingen til Hackerrank viser at det beste verktøyet for læring er å jobbe med et fagfelt som interesserer deg på et personlig plan.

Da er det mye enklere å holde tritt med endringene som hele tiden utfolder seg i bransjen.

Ifølge undersøkelsen mener utviklere flest at Stack Overflow er den beste portalen for å følge med på teknologiske fremskritt og utvikling i faget. At læringsportalen er såpass populær skyldes i stor grad at nettsamfunnet består av fagfolk som faktisk jobber med problemstillingene som blir tatt opp.

Når det kommer til å tilegne seg ny kunnskap spriker derimot metodene ganske mye mellom den yngre og eldre garde.

Youtube gir god læring

Mens de gamle traverne ønsker å lese seg opp via bøker, ønsker den yngre generasjonen å benytte seg av Youtube for å tilegne seg ny informasjon.

Hackerrank bemerker at mange Youtube-kanaler gir elevene den fordelen at de kan følge et løp som minner om det man får på universiteter og høyskoler. Noe av meningen er riktignok den at man ikke følger noen fast tidsplan, og dermed kan fordype seg etter eget ønske.

Ifølge kartleggingen til det amerikanske nettstedet ønsker også arbeidsgivere seg utviklere som er gode på de ulike rammeverkene.

Her seiler AngularJS, Node.js og React høyt opp på listen over den mest etterspurte kompetansen.

Kunnskap og erfaring med javarammeverkene Spring, Django, NETcore, ExpressJS og Ruby on Rails er det også stort behov for.

Fokuser på rammeverk

Tar vi et litt dypere dykk ned i tallene viser det seg at React er det rammeverket flest arbeidsgivere er på kompetansejakt etter. Her kan det dermed være penger å tjene på å fordype seg.

– Skulle jeg lært meg ett språk i dag ville jeg nok valgt Java om jeg var ute etter en trygg jobb. Som undersøkelsen viser er det også veldig viktig å ha kjennskap til de ulike bibliotekene og rammeverkene – disse tar det mye tid å lære seg, så her er det bare å investere tid, bemerker Sommerfeldt.

Allikevel er den viktigste egenskapen til en utvikler å være en problemløser.

Computational thinking

Dette trumfer kunnskap om rammeverk, programmeringsspråk, feilsøking og systemdesign, viser undersøkelsen til Hackerrank.

Kan du ikke demonstrere at du har en systematisk tilnærming til problemstillinger, bør du kanskje velge noe annet å leve av.

Derfor er det så viktig at programmering kommer inn i skolen, stadfester den amerikanske kartleggingen.

– Ikke alle skal bli programmerere, og ikke alle skal bli snekkere. Men vi må gi folk mulighet til å forstå verden rundt seg, og fikse enkle ting hjemme eller på jobb. Ved å programmere lærer barna seg «Computational thinking». Denne ferdigheten kan de dra nytte av i utallige sammenhenger, selv om de ikke skal bli programmerere, fortalte Sommerfeldt til digi.no i forrige uke.