For første gang siden målingene startet på 90-tallet, klatrer språket forbi C++ på rankingen

Tiobe har målt de ulike programmeringsspråkenes popularitet siden starten av 1990-tallet. Programmeringsspråket klatret for første gang inn på topp ti-listen på 2000-tallet, og siden den gang har det krøpet stadig oppover på popularitetslisten.

Amerikanske universiteter

Den amerikanske indeksen peker på at det skyldes at språket ofte er førstevalg på amerikanske universiteter.

De siste årene har Python hatt vind i seilene på grunn av dets store kapasiteter når det kommer til vitenskapelige, numeriske og statiske beregninger.

Språket er tidligere utpekt som programmerernes favoritt, og er det hurtigst voksende språket per dags dato.

Topp fem her hjemme

I Norge er Python det femte mest populære språket, ifølge digi.nos egne tall. Java troner på topp her til lands. Noe som antageligvis skyldes at språket er førstevalg på våre universiteter og høyskoler.

Teknologidirektør Simen Sommerfeldt i Bouvet har tidligere uttalt til digi.no at Python ikke egner seg for store prosjekter.

– Python er et svært populært språk, men i omfattende prosjekter vil Java være bedre fordi det er typesikkert. Det vil si at det er mulig å fange opp feil mens man skriver koden, forklarte Sommerfeldt til digi.no i februar.

Mer kode per linje

Når det er sagt mener Sommerfeldt at Python er svært effektiv fordi det uttrykker mer kode per linje enn mange av de andre språkene.

– Python et veldig godt språk om man skal jobbe med kunstig intelligens og stordata. Det skyldes at språket er svært utbredt blant matematikere.

– Noe som har ført til at det finnes veldig mange kraftige biblioteker for å manipulere store datamengder. Men igjen: alt kommer an på hva man skal bruke de ulike språkene til, konstaterte Sommerfeldt i februar.

Tjener i snitt 686 500 kroner

Norske Python-utviklere tjener i gjennomsnitt 686 500 kroner. Utviklere med C++-bakgrunn tjener 750 500 kroner i snitt, ifølge våre egne tall fra Lønnskalkulatoren.

Gjennom digi.nos lønnskalkulator har 7 500 lesere lagt inn informasjon om blant annet årslønn, alder og utdanning.

Resultatene for undersøkelsen viser at Fortran leder an. Brukerne som oppga dette språket hadde en snittlønn på snaut 850 000 kroner.

Like bak kommer statistikkspråket R, etterfulgt av Pascal, Kotlin, Perl og Cobol.

Fortan er lønnsvinner

– Når det gjelder gamle språk som Fortran, Pascal og COBOL, tipper jeg det høye lønnsnivået også kan skyldes at disse ofte brukes i komplekse, virksomhetskritiske systemer hvor det å reimplementere i andre språk er risikabelt og ressurskrevende, forklarte amanuensis Henrik Dvergsdal ved Nord universitetet til digi.no da vi snakket med ham i august.

– Folk som jobber med slike systemer blir ofte nøkkelpersoner fordi de kjenner systemene godt og er i stand til å vedlikeholde dem. Dette handler ikke primært om programmeringsspråkene, som egentlig er ganske enkle å lære seg.

– Det å forstå logikken og oppbyggingen av systemene, derimot, kan ta årevis. Jeg tipper det samme kan gjelde for C, C++ og Assembly. Men det skal sies at C++ og Assembly er nokså krevende å lære seg, påpeker han.