utvikling

Håper å bygge opp om tillit ved å åpne kildekoden til digital valgløsning

For Valgdirektoratet var det viktig å lage en enkel og trygg, digital løsning for folkeavstemmingen om oppsplitting av Kristiansand. Utviklingen tok fire måneder.

Valget om hvorvidt Søgne og Songdalen skal forbli en del av Kristiansand kommune eller ikke, gjøres ikke på den tradisjonelle måten. Velgerne skal ikke gå til valgurnene, men heller stemme på nett eller via brev.
Valget om hvorvidt Søgne og Songdalen skal forbli en del av Kristiansand kommune eller ikke, gjøres ikke på den tradisjonelle måten. Velgerne skal ikke gå til valgurnene, men heller stemme på nett eller via brev.

Når beboere i gamle Søgne og Songdalen i disse dager stemmer over om de fortsatt vil være en del av Kristiansand, er et flunkende nytt stemmesystem i bruk. Valgdirektoratet fikk våren 2023 oppdraget med å lage en frittstående digital løsning til bruk for gjennomføring av en rådgivende folkeavstemning.

Direktoratet forteller Digi at de har utviklet hele løsningen selv, men benyttet seg av noen programvarepakker med åpen kildekode.

Utviklet på fire måneder

Selv om oppdraget kom i mars 2023, startet ikke selve kodingen før etter kommunevalget i september samme år. Tiden fra mars til september ble brukt på nøye å planlegge og strukturere hvordan systemet skulle fungere, slik at det kunne bli sikkert og enkelt å bruke. Valgdirektoratet startet med brukerhistorier og jobbet seg videre gjennom hvordan løsningen skulle bli enklest mulig – både for brukere og utviklere.

– Hele veien var det viktig å tenke på at det skal være enkelt, sier Thomas Torgersen. Han er seniorrådgiver i fagavdelingen i Valgdirektoratet og har ledet prosjektet.

Torgersen forteller om et prosjekt som har gått på skinner.

– Utfordringene har vært å utvikle med kort frist, både når det gjelder forberedelser og sikkerhetsgjennomganger, sier han.

Målet for Valgdirektoratet var å lage et så enkelt system som mulig. Dette skjermbildet møter velgerne når de har logget inn. Systemet sender velgeren direkte til den digitale stemmeseddelen, uten særlig andre valg og funksjoner. Foto: Valgdirektoratet Illustrasjon: Valgdirektoratet
Målet for Valgdirektoratet var å lage et så enkelt system som mulig. Dette skjermbildet møter velgerne når de har logget inn. Systemet sender velgeren direkte til den digitale stemmeseddelen, uten særlig andre valg og funksjoner.

Åpen kildekode

Kildekoden til hele løsningen er åpen og publisert på Github. Det har direktoratet gjort blant annet fordi Europarådet anbefaler nettopp dette for at alle skal kunne vite hvordan valgsystemet fungerer.

– Vi håper det kan bygge opp om tillit, sier Torgersen.

– Å skrive kode som man vet at skal sees av andre, gjør noe med hvordan man jobber med koden. Vi jobber i et segment hvor det er liten toleranse for feil. Åpen kode gjør at det er lettere å komme med konstruktive tilbakemeldinger eller forbedringer fra fagpersoner, noe vi ser på som utelukkende positivt, sier Torgersen, men legger til at de foreløpig ikke har fått noe tilbakemelding på koden som ligger ute på Github.

Thomas Torgersen, seniorrådgiver i fagavdelingen i Valgdirektoratet- Han forteller at den nye valgløsningen ikke har bydd på noen store utfordringer. Foto: Valgdirektoratet Foto: Valgdirektoratet
Thomas Torgersen, seniorrådgiver i fagavdelingen i Valgdirektoratet- Han forteller at den nye valgløsningen ikke har bydd på noen store utfordringer.

Valgdirektoratet har samarbeidet med NSM for å sikre at systemet er sikkert, og konsulentselskapet Mnemonic har hatt koden på revisjon. Direktoratet har på også en skriftlig forklaring på sine nettsider om hvordan systemet fungerer.

Kan bare stemme én gang

Systemet Valgdirektoratet har utviklet, skiller seg litt fra andre digitale valgløsninger. Det er nemlig vanlig at velgeren kan stemme så mange ganger de vil og at kun siste stemme teller. Denne mekanismen er blant annet i løsningen Den norske kirke brukte under kirkevalget i 2023. Hovedpoenget med å kunne stemme flere ganger, er å kunne beskytte velgerne fra å bli utsatt for press når de stemmer. Valgdirektoratet skriver i sin tekniske forklaring at dette er noe de har vurdert som en svakhet i systemet:

«En ulempe med dette er at det kan oppstå tilfeller hvor velger blir utsatt for utilbørlig press og stemmer mot egen overbevisning, uten mulighet til å endre stemmen senere.»

Og videre:

«Siden det er snakk om en rådgivende folkeavstemning, og at Valgdirektoratet er tilgjengelige for velgere, samt at det er usikkert i hvor stort omfang utilbørlig press vil utøves, vurderes det som akseptabelt å gjennomføre slik.»

Valgdirektoratet understreker at grunnen til at de har valgt denne løsningen, er at det best mulig kan anonymisere stemmene til velgerne.

Når velgeren har stemt, skilles umiddelbart persondata og stemme. Det gjør at ingen kan finne ut hvem som har stemt hva. Et slikt skille er ikke mulig dersom velgeren skal kunne stemme flere ganger og der bare siste stemme skal telle.

Valgdirektoratet peker for øvrig på at utfordringen med press også eksisterer i brevavstemning, som er den alternative stemmeformen i valget i Søgne og Sogndalen. Den er ment for dem som ikke kan eller vil benytte digitale løsningen.

Powered by Labrador CMS