Microsoft-topp Bjørn Olstad om ChatGPT og hvordan kunstig intelligens er i ferd med å snu verden på hodet

Bjørn Olstad leder Microsoft Development Center Norway, som de siste 15 årene har vokst mye i status, betydning og antall årsverk ved kontorene i Oslo, Trondheim og Tromsø.

Utviklingsmiljøet som begynte med enterprisesøk, der Norge alltid har vært langt framme, har over tid utvidet repertoaret. De er langt framme også på kjerneteknologi som inngår i noen av Microsofts aller viktigste produkter.

– Norge har en veldig dominerende rolle. Det har vært en jevn økning, og det som egentlig skjer, er at vi tar en mer sentral rolle, bekrefter Olstad, som har stillingstittelen corporate vice president i Microsoft.

Skaper oppgavene selv

Virksomheten i Norge har vokst fra 150 til 650 teknologer under hans ledelse, etter at Microsoft kjøpte Fast Search & Transfer i 2008.

– Vi har ikke fått oppgavene, men har tatt og utvikler nye oppgaver selv. Det har beveget seg og fortsetter å bevege seg, men omfatter alt som har med menneske-sentriske opplevelser å gjøre innen blant annet Office-produktene. Hundrevis av millioner av brukere er berørt av det vi lager i Oslo, Trondheim og Tromsø, sier Olstad.

Kunstig intelligens og nettsky understøtter disse løsningene, som gjennomsyrer kontorpakken M365 og som etter hvert preger alt fra interaksjon og samhandling til persontilpasset informasjon i feeder.

Løsningene de utvikler, kjører på millioner av servere i nettskyen og bygger ikke minst på det som skjer nå innen LLM-baserte systemer.

LLM eller large language models er grensesprengende teknologi, som blant annet ligger til grunn for OpenAI og produktet ChatGPT, som har fått enorm oppmerksomhet den siste tiden.

– ChatGPT er laget av OpenAI, som Microsoft har investert i og hvor all trening er gjort på Azure. Denne typen teknologi er blant Microsofts største investeringsområder, og mange i vårt team jobber med teknologien, ikke minst knyttet til brukerverdi.

– Vår tids største teknologiske revolusjon

Olstad peker blant annet på muligheten for å lese og skrive på alle språk. Kunstig intelligens som med naturlig språk kan generere både multimedia og tekstbasert innhold på imponerende vis.

– Det vil endre potensialet for samhandling, kunnskapsbygging, læring og informasjon. Kunstig intelligens er vår tids største teknologiske revolusjon, sier han.

Olstad kan ikke kommentere medierapportene om at Microsofts søkemotor Bing trolig er i ferd med å implementere ChatGPT som en del av søkeopplevelsen, men snakker gjerne om hva denne teknologien vil bety på bred front fremover.

– Websøk er en av mange applikasjoner som vil bli disruptet. Konseptet websøk har vært som oppslag i en katalogtjeneste, altså en måte å få adgang til primærkildene på. LLM er noe annet, som kan operere på tvers av kilder og gi et svar direkte.

Google lever av å selge annonseplass og målrettet reklame knyttet til søkeord som er knyttet til indeksert innhold, noe som er mer eller mindre statisk. Søkegiganten skal ha slått alarm da ChatGPT tok nettet med storm på tampen av fjoråret.

Mener eksamensjuks-debatt er et sidespor

Hvor bekymret Google er for økt konkurranse, er uvisst, men de har vært fullstendig dominerende som søkemotor i mer enn 20 år og har nok ikke tenkt å gi seg uten kamp.

Olstad mener uansett at kunstig intelligens utfordrer hele forretningsmodellen til dagens søketjenester. Han nevner også at søketjenester snart kan begynne å predikere (spå) hva mennesker mener om saker og ting.

– Debatten som har gått i Norge om at du kan bruke ChatGPT til å jukse på skolen er et symptom på at mange ser bakover og ikke framover, sier Olstad.

Analogien for anledningen er at du jobber som professor (Olstad ble utnevnt som tidenes yngste professor ved NTNU). Forestill deg at du har 100 doktorgradsstudenter som jobber gratis for deg.

– Hvordan vil du jobbe da? Muligheten for å ta i bruk en slik ressurs stiller fundamentale spørsmål, som hvordan menneskers kompetanse og verdi vil bli endret.

Microsoft er i ferd med å kommersialisere ChatGPT, men også en lang rekke andre AI-modeller, som hvem som helst snart vil kunne ta i bruk i sine egne løsninger.

– ChatGPT gjør at (teknologien) blir veldig tilgjengelig både for store, men også små selskaper. Det vil garantert komme en hel haug med oppstartsselskaper som tar «scenario X» til neste nivå med den teknologien, konstaterer Olstad.

Tror det vil forandre all programmering

Språk og avansert lingvistikk er bare ett eksempel på et område som tradisjonelt har vært vanskelig og dermed kostbart, men som plutselig nærmest vil bli gratis eller mer eller mindre fritt tilgjengelig, slik han ser det.

Bjørn Olstad viser til et utsagn fra Microsofts toppsjef Satya Nadella, om at det er enkelt å se seg tilbake og oppdage hvilke muligheter man gikk glipp av, men at det viktigste er å få med seg hva som skjer nå.

– Store AI-modeller kommer til å bli det nye rammeverket for alle som driver med programmering. All strukturering av apper og applikasjonsbygging – dette kommer til å endre hele utviklingsparadigmet. Du vil ha språkmodeller med egenskaper som har lest all tekst i verden. Hvordan bruker jeg det? Hvordan vil det endre mulighetsrommet? Det er store spørsmål som rokker ved hva som er menneskelig forståelse.

Kan en AI være kreativ?

Kreativitet er et annet eksempel Olstad trekker fram. Mange er kanskje av den oppfattelsen at et dataprogram og heller ikke kunstig intelligens kan være kreative, men hva er egentlig kreativitet?

– Det å utvikle nye forretningsmodeller vil de fleste mene at er kreativt. Det finnes også god AI-forskning som ikke er basert på tidligere patterns (mønstre).

Olstad tar seg en lang pause når vi utfordrer ham til å svare på sitt eget retoriske spørsmål om dette kan sammenlignes med menneskelig kreativitet.

– Det interessante er ikke å drikke rødvin og filosofere over det spørsmålet. Til syvende og sist er det hva man skaper av verdi som er det interessante.